VALG 2025: Arkitekturpolitikken på borgerlig side

Høyre: – Kommunene har ansvaret

Høyre vil få fart på boligbyggingen igjen ved å forenkle plan- og bygningsloven, gjøre det enklere å regulere flere boliger og tomter gjennom en høyere terskel for innsigelser, og fjerne unødvendige krav som driver kostnader og forsinkelser.

– I tillegg vil vi øke digitaliseringstempoet og kutte saksbehandlingstiden, blant annet ved å stramme inn kommunenes frist for å sende komplette mangelbrev i byggesaker, sier Høyres stortingsrepresentant Mudassar Kapur.

Å sikre bolig til alle er en utfordring som må måtes med flere grep, mener han, og trekker særlig fram to områder som Høyre vil prioritere for å sikre bolig til alle.

– Det første og viktigste er å bygge flere boliger. Det andre er å få flere inn i boligmarkedet. Derfor ønsker vi å styrke BSU-ordningen og legge til rette for nye, og flere, veier inn på boligmarkedet som leie-til-eie og deleie. Videre må det også bli enklere å få lån i banken all den tid man har god betjeningsevne, men ikke foreldrebanken med egenkapital i ryggen, sier Kapur.

– Hvordan sørge for at det er kvalitet på arkitekturen som bygges?

– Det er kommunene som har ansvaret for at det de vedtar å bygge lokalt skaper gode bomiljøer. Utfordringen i mange kommuner kan være mangel på den nødvendige arkitekturfaglige kompetansen de trenger og at mange folkevalgte ikke har god nok kunnskap om hvilke krav de kan stille til utbyggere. Høyre vil derfor fremme god arkitektur og byplanlegging gjennom samarbeid med kommunene, sier Kapur og fortsetter:

– Det er svært viktig at nye prosjekter utvikles i god dialog mellom kommunen, utbyggere og innbyggerne slik at boligbyggingen bidrar til et godt bo- og oppvekstmiljø.

Venstre: Vil bygge mindre og rimeligere

Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre, mener det først og fremst er et lokalt ansvar å regulere nok nye boliger.

– Det igangsettes for få boligprosjekter i Norge, særlig i de store byene. Vi ser at Oslo prioriterer det, men det er viktig at den nasjonale politikken støtter opp under behovet for boligbygging. En årsak til at boligprosjektene lar vente på seg, er at reguleringer setter høye krav til forhåndssalg før utbyggerne får byggelån, sier Almeland.

Han forteller at Venstre vil bygge mindre og rimeligere boliger i segmenter der etterspørselen er størst, samarbeide mer med banker og investorer om modeller som gjør prosjekter gjennomførbare selv med relativt sett høye renter, bygge trinnvis, samarbeide tettere med kommunene for å kutte saksbehandlingstid, og i enda større grad bruke sirkulære materialer og gjenbruk for å kutte kostnader.

Også Almeland trekker fram ønsket om å modernisere plan- og bygningsloven og kutte «unødvendig byråkrati» i byggesaksprosessen, slik at flere boliger kan bygges raskere og rimeligere.

– Da må vi gå gjennom nasjonale krav som vanskeliggjør boligbygging i byer, blant annet krav til tiltak mot støy og tekniske krav som gjør onfill, infill og refill av næringsbygg krevende å få til, sier Venstre-politikeren.

Venstre er for å styrke Husbanken. 

– Spesielt må startlånsordningen utvides. Husbanken må også kunne gi direkte lån til oppføring av vanlige boliger – både til utbyggere som tilbyr boliger med tilhørende Husbanklån og til de som bygger eget hus, sier Almeland.

Flere studentboliger

For å ta ned presset på markedet i de store byene, mener Almeland det må bygges flere studentboliger.

– Vi må ha en egen kategori for studentboliger i lovverket, og bruke statlige tomter til nye studentboliger, sier han.

– Hvordan skal Venstre sikre bolig til alle?  

– Venstre vil ha et boligmarked som er mer tilgjengelig for nyetablerte uten arv og formue. Vi vil hjelpe flere unge, studenter og førstegangskjøpere inn på boligmarkedet. For å få til dette ønsker vi blant annet å fjerne dokumentavgiften og kravet om egenkapital i utlånsforskriften for førstegangskjøpere. Videre vil vi øke utgiftstaket i bostøtteordningen slik at det i større grad samsvarer med det faktiske utgiftsnivået for husstandstypen og kostnadsnivået i den aktuelle kommunen, sier Almeland.

Han ønsker en mer sosial boligpolitkk, rettet mot dem som har større vanskeligheter på boligmarkedet enn andre, enten på grunn av helse, fattigdom eller fordi de er i en livsfase der de har spesielle behov.

– I nye boligprosjekter bør det også vurderes om en bestemt andel boliger forbeholdes unge, vanskeligstilte eller førstegangskjøpere, slik det gjøres i mange land i Europa, sier Almeland.

Venstre vil også sørge for at Husbanken har tilstrekkelige lånerammer for startlån og bostøtte for vanskeligstilte på boligmarkedet, og at kommunene har gode rammer for tilpassede boliger for folk med funksjonsnedsettelser, folk med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, flyktninger og andre grupper.

Også Almeland trekker fram boligkjøpsmodeller som leie-til-eie.

Ønsker mindre riving

– Venstre ønsker å heve kvaliteten på det som bygges ved å sikre bred medvirkning fra lokalmiljø, arkitekter og andre fagmiljø i alle faser av planprosessen. Vi mener det er behov for både bedre byrom på bakkeplan og strengere krav til estetikk på nye bygg. Det må være kvalitet i materialene og vi vil ha mer grønt i byen, sier han.

Dersom nye områder skal identifiseres som aktuelle for høyhusutbygging, mener Venstre det skal legges særlig stor vekt på hvordan områdets særpreg utfordres. De vil også sikre et sterkt vern av småhusområder og strøk av historisk betydning. 

– Oppsummert vil Venstre at det stilles krav til høy kvalitet i utforming og materialvalg ved nybygg og til høy bokvalitet med godt dagslys, utsyn, tilgang til gode private og felles utearealer, sier Almeland.

Han mener vi ser for mange eksempler på riving som kunne vært unngått.

– Venstre vil at kommunale bygg som hovedregel ikke skal rives i forbindelse med rehabilitering, for å redusere utslipp knyttet til riving, materialer og transport. Videre vil vi forenkle regulering på mindre tomter i den tette byen og tilrettelegge bedre for skånsomme onfill-prosjekter og loftsutbygginger. Vi vil også ha mer gjenbruk av byggematerialer, avslutter stortingsrepresentanten.

KrF: – Bokvalitet for alle

Nestleder i KrF, Ida Lindtveit Røse vil, i likhet med mulige regjeringspartnere i Høyre og Venstre, at plan- og byggesaksprosessen skal moderniseres. 

– Saksbehandlingen må være oppdatert og tilpasset dagens teknologiske muligheter – raskere, mer digital og mer brukervennlig, sier Røse til Arkitektur. 

– Hvordan sikre bolig til alle?

– Vi mener at økt tempo på utbygging vil bidra. I tillegg vil vi styrke Husbankens finansiering, forbedre bostøtteordningen og støtte nye boligmodeller som leie-til-eie, slik at flere får mulighet til å eie egen bolig. Det må også være et godt leiemarked, slik at bokvaliteten er god for alle, sier nestlederen i KrF.

Røse mener at god kvalitet sikres gjennom godt samarbeid mellom aktørene i bransjen, og gjennom krav til bomiljøene som ivaretar dagslys, grøntområder og sosial bærekraft.

FrP vil ha regelstopp

FrP er ikke fornøyd med hvordan den Arbeiderparti-ledede regjeringen har forvaltet boligpolitikken.

– I fire år har regjeringen hatt muligheten til å komme med tiltak for å løse boligkrisen og gi folk økonomisk handlefrihet til å spare til kjøp av bolig, men lite har skjedd. Fremskrittspartiet mener det umiddelbart må innføres «regelstopp» de neste fem årene. I dag er det for mange krav som gjør det veldig dyrt å bygge boliger i Norge, sier Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsperson og nestleder i FrP.

Han viser til en ny rapport fra Union som viser at et identisk boligbygg koster rundt 216 millioner svenske kroner i Sverige og 337,5 millioner kroner i Norge.

Derfor må man også se på om det er krav som kan fjernes eller forenkles, blant energikrav og rigide krav til universell utforming, mener han.

– Vi må slutte å innføre dyre klimakrav som sender regningen over på boligkjøperne. Derfor vil Fremskrittspartiet fjerne forskriften som tillater kommunene å innføre krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

I tillegg må saksbehandlingstiden reduseres og statsforvalterens innsigelsesrett begrenses, mener Limi.

Skattekutt

Det viktigste tiltaket for å bidra til at flere får muligheten til å komme seg inn på boligmarkedet, mener Limi er å sette inn tiltak som bidrar til økt boligbygging.

– Under dagens regjering har befolkningen fått svekket sin økonomiske handlefrihet, noe som har gjort det vanskelig for mange å kunne spare til egenkapital. Spesielt unge og førstegangskjøpere sliter med å komme seg inn på boligmarkedet og er avhengige av rike foreldre for å kunne kjøpe bolig.

Fremskrittspartiet vil derfor, i likhet med Høyre, styrke BSU-ordningen, innføre et fradrag i dokumentavgiften for førstegangsetablerer og oppheve utlånsforskriften for å gjøre det lettere for førstegangskjøpere å få lån, ettersom bankene selv er best egnet til å vurdere låntakernes betalingsevne.

– Skatter og avgifter må reduseres og folk beholde mer av egne penger som eventuelt kan brukes til å kjøpe bolig, sier Limi.

Utbyggere vet best

På spørsmål om hvordan man skal sikre kvalitet på arkitekturen som bygges, svarer Limi at FrP mener at utbyggerne er best egnet til å bygge de boligene som markedet etterspør, og ønsker ikke å detaljregulere.

– Mange boligkjøpere er opptatt av boliger av god kvalitet, og vi opplever at dette er noe utbyggere er opptatt av å etterleve. Arkitektur er det uansett mange meninger om, avslutter FrP-nestlederen.

Valgdagen i Norge er mandag 8. september, 2025.