VALG 2025: Dette er den rødgrønne arkitekturpolitikken

MDG vil satse på tredje boligsektor

Miljøpartiet de Grønne har bolig- og arkitekturpolitikk som en sentral del av deres partiprogram. Blant annet presiserer de at de vil «bruke arkitektur for å utvikle gode steder der vi kan bruke mindre plass og energi, ha god universell utforming og bo mer sosialt» og «gjenopprette riksarkitekten som en nasjonal myndighet med ansvar for å støtte opp om kvalitet og bærekraft i by- og stedsutvikling».

Vi spør Sigrid Z. Heiberg, finanspolitisk talsperson i MDG, om hvordan hennes parti vil jobbe for å få fart på boligbyggingen igjen?

– Vi vil at stat og kommune skal ta mer ansvar for boligbygging. Akkurat nå later Arbeiderpartiet og høyresiden som om dette er noe vi kan regulere oss ut av. Det er det ikke. Vi kan ikke overlate boligsituasjonen til nordmenn til et dysfunksjonelt marked. Bolig er et velferdsgode på linje med trygg mat og helse, og alle fortjener et trygt sted å bo, inkludert den millionen nordmenn som i dag leier boligen sin. 

– Hvordan vil dere gjennom konkret politikk endre dette? 

– Vi ønsker å satse stort på en tredje boligsektor og sette av store midler til å opprette en ikke-kommersiell boligsektor, for eksempel gjennom nye boligstiftelser. Vi mener det er for lite å bare styrke og utvide Husbanken slik regjeringen ønsker. Vi mener dagens stiftelser som Stiftelsen Anker og Boligstiftelsen i Trondheim bør styrkes, og samtidig bør vi opprette flere. 

– Tredje boligsektor var en satsing fra MDG da dere styrte Oslo i åtte år. Her lyktes dere ikke. Hvorfor skal dere lykkes nå? 

– Vi startet på et viktig arbeid, men det er en enorm jobb å endre norsk boligpolitikk etter tiår med kun markedstenkning. Det er gjort altfor lite i Oslo. Vårt problem som lokalpolitikere i Oslo var at vi ikke hadde en regjering og en stat som spilte på lag. I tillegg til et vanskelig EU-byråkrati. Vi trenger at stat og kommune går sammen med næringslivet og fagforeningene om å virkelig satse på ikke-kommersiell sektor og boligstiftelser. Dette har vært store suksesser i andre land og i Norge tidligere, men vi har glemt det.

– Tusenvis av leiligheter står tomme

MDG insisterer på at det må forbrukes mindre areal og natur framover, blant annet ved å innføre arealnøytralitet som prinsipp og fortette langs kollektivknutepunkter, bygge gode boliger for eldre som gjør at de kan nedskalere og samtidig gå en trygg og sosial alderdom i møte, og de vil gjeninnføre eiendomsskatt i kommuner som Oslo, for slik å gi insentiv til mer deling av boliger og fritidseiendommer. 

– Vi har egentlig ikke så stor boligmangel i en by som Oslo. Tusenvis av leiligheter står tomme, fordi de brukes som fritidsboliger. De rike og øvre middelklasse eier enorme eiendommer i Oslo og ved fjorden og på fjellet. Vi vil føre en politikk som gjør at man får insentiver til å dele mer på kvadratmetrene sine, blant annet ved å innføre upersonlig boplikt i byene, som vil frigjøre tusenvis av boliger til utleie, sier Heiberg.

Partiet går til valg på å stoppe naturtapet, og vil stille krav om arealnøytralitet i eventuelle regjeringsforhandlinger.

– Det betyr blant annet at vi ikke vil tillatte flere hyttefelt, men heller satse på å redde høyfjellshotellene og dele mer på de 500 000 hyttene som finnes i Norge. Å gjeninnføre eiendomsskatt vil blant annet føre til at enslige eldre som sitter på store, dyre villaer på Oslo vest, får et lite insentiv til å for eksempel gi boligen videre til neste generasjon og flytte inn i en mindre leilighet selv, eller leie ut deler av boligen sin til en barnefamilie som trenger det.

– Det høres radikalt ut? 

– Det er bare sunn fornuft. Vi kan ikke fortsette å sløse med natur og klimautslipp. Nå har LO endelig begynt å engasjere seg i boligpolitikken og innsett at dette ikke kan overlates til høyresiden og et pinglete arbeiderparti. Alle partiene på rødgrønn side må ta problemet på alvor, for det haster å snu utviklingen hvor boligmarkedet skaper stadig større økonomiske forskjeller mellom folk, samtidig som natur og matjord bygges ned i rekordtempo. Eiendomsskatten er ikke et nødvendig onde, slik venstresiden ofte portretterer den som, men et gode som fører til reell omfordeling.

– Arkitekturopprøret har ikke oppstått av ingenting

– Til slutt: Hvordan sørge for at det er kvalitet på arkitekturen som bygges? 

– I Oslo har vi foreslått en arkitekturveileder tilsvarende den vi har i Bergen. Men det viktigste med arkitekturen er hvor man bygger, hva man bygger og hvilke plangrep man utfører. Derfor er det ekstremt viktig at Norge innfører arealnøytralitet og sterkere statlig og regionalt vern av natur og matjord. Lokalpolitikerne har et ansvar for hvilke overordnede planer som vedtas, og hvilke krav som stilles til utbyggerne. Arkitekter har ofte gode ideer, men møter krav til inntjening som ødelegger. Politikere må derfor stille krav til menneskevennlig arkitektur, varierte fasader og at bygulvet må møtes godt. 

Heiberg har nylig snakket med Aftenposten om dette og ga der Arkitekturopprøret mye rett i deres kritikk av det som bygges. 

– Arkitekturopprøret har ikke oppstått av ingenting. Det er veldig mye som er bygget for dårlig. I Oslo rives bygg som kun har stått i 20-30 år, fordi det er bygget for stygt eller med for dårlig kvalitet. Også er jeg villig til å kompromisse på noen krav, som eksempelvis lysinnslipp for å få til en god kvartalsstruktur. Med dagens regler kunne vi aldri bygget Frogner eller Grünerløkka. Her mener jeg Arkitekturopprøret har satt fingeren på noe viktig, sier hun.

Rødt: – Boligmarkedet virker ikke

– Først trenger vi en erkjennelse: Vi kan ikke bygge oss til lavere boligpriser i pressområdene. Det er et regnestykke som ikke går opp. Til det er tomteprisene altfor høye og etterspørselen for stor, sier Seher Aydar, Rødts førstekandidat i Oslo.

Stortingsrepresentanten peker på at boligbyggingen er på historisk lave nivåer.

– I et vanlig marked settes prisene ned hvis man ikke får solgt varene sine. I boligmarkedet holder i stedet utbyggere igjen og byggingen stanser opp. Selv på Oslos og Norges mest attraktive tomter, i Bjørvika, er boligbyggingen blitt smurt over svært mange år for å få et høyst mulig prisnivå per leilighet. Eller sagt på en enklere måte: Boligmarkedet virker ikke, sier Aydar.

Rødt mener situasjonen må brukes til å begynne å bygge boliger med rimelige og regulerte priser, utenfor markedet. Altså vil partiet i likhet med MDG arbeide for en tredje boligsektor.

– For entreprenørene og byggebransjen er dette forslaget vinn-vinn. De vil få mer jobb nå, og i framtida vil de få mer stabil tilgang til arbeid uavhengig av konjunkturer, sier Aydar.

– 40 år lang liberalistisk eksperiment

– Hvordan sikre bolig til alle? 

– Norge har drevet et snart 40 år langt liberalistisk eksperiment, hvor vi har overlatt boligsektoren til markedet. Nå ser vi konsekvensene. Boligprisveksten har vært himmelhøy mange steder. Den norske befolkningen er nesten i verdenstoppen i gjeld. Samtidig vokser antall langtidsleietakere mye nå. Rett under halvparten av dem som leier bolig, sier selv at de ikke regner det som sannsynlig at de vil kunne kjøpe seg en bolig i framtida. Det er rett og slett på tide at vi tar kontrollen over boligsektoren tilbake, sier Aydar. 

Rødt har nylig lansert en boligplan. De mener det er et realistisk mål at 20 prosent av alle nye boliger som bygges i Norge, skal være utenfor markedet om ti år.

– Altså boliger med permanent regulerte priser. Løsninga for å få det til, er å starte med statlige og kommunale tomter. For eksempel er statlige Bane Nor Eiendom på vei til å bli en av landets største boligbyggere. De sitter på en enorm portefølje tiltenkt boligbygging. De oppgir selv å ha mer enn 26 000 boliger på tegnebrettet. For Rødt er det åpenbart at en offentlig eid utbygger som Bane Nor Eiendom, må bygge boliger utenfor markedet framfor å tjene mest mulig penger, sier Aydar.

– Vi får den arkitekturen vi regulerer for

Rødt-politikeren ønsker at kommunene skal stille mer konkrete krav til utbyggere.

– Noen kommuner gjør det, mange gjør det i altfor liten grad. Vi trenger å overføre kunnskap på tvers mellom kommuner om hvordan man lager gode bindende reguleringsbestemmelser, for eksempel om leilighetsstørrelse og funksjoner, materialvalg, støy og gode uteområder. Hvis vi ikke stiller krav, så ender vi opp med leiligheter med svalganger, uten lagringsplass, uten soverom mot stille side og uten mulighet til å åpne et vindu og lufte på kjøkkenet, sier hun.

Hva slags arkitektur vi får, handler også om hva slags bebyggelse som reguleres, mener Rødt.

– De store utbyggernes standardløsning er alltid frittstående boligblokker. Mye av kritikken av dårlig arkitektur, handler om sånne. Ønsker vi noe annet, må lokalpolitikerne faktisk regulere det. Det er mye diskusjon om dagen om hvordan man kan få til mer tradisjonelle bykvartaler. Men det som er helt glemt blant annet i Oslo, er den tette og lave bebyggelsen. Det reguleres ikke nye rekkehusfelt eller tette småhusfelt med små hus på små tomter. Det må vi endre på, sier Aydar.

– Må lytte mer til innbyggerne

Rødt-politikeren mener det viktigste samfunnet kan gjøre for å få bedre kvalitet i arkitekturen, er å involvere innbyggerne langt mer i prosessene.

– Medvirkning, eller til og med medbestemmelse, er ikke en pliktøvelse kommunene og utbyggerne må forbi. Det er helt nødvendig. Hva som bygges, påvirker faktisk alle rundt. Rødt har programfestet at vi blant annet ønsker at ny utbygging skal ta hensyn til innbyggernes preferanser og tilpasses eksisterende kulturmiljøer. Det er bare å lese nabomerknadene i en hvilken som helst reguleringssak eller byggesak. Mange av konfliktene handler om at ny utbygging ikke er tilpasset eksisterende bebyggelse godt nok, sier Aydar.

Hun peker på at flere beboerforeninger og velforeninger i ulike nabolag i Oslo bruker mye tid på å sette seg inn i og gi innspill til slike saker.

– Det samme gjelder lokalpolitikerne i bydelsutvalgene. Hadde byrådet og bystyret lyttet mer til innbyggerne og sine egne lokalpolitikere, ville vi fått bedre arkitektur som resultat. Det er jeg overbevist om.

Sp: – Stoler mer på kommunenes vurderinger

Senterpartiet ønsker at staten skal ta en mer aktiv rolle, i hele landet. Og at kommunene skal få større handlingsrom til å regulere areal og sette i gang prosjekter raskere.

– Et av våre hovedvirkemidler er å styrke Husbanken betraktelig, og vi er selvfølgelig ekstra opptatt av at det skjer i distriktene, sier stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen til Arkitektur.

– Vi stoler mer på kommunenes vurderinger enn den statlige reguleringen som har vært, og vi ser at med en gang kommunene kan bestemme mer, så går det kjappere, sier hun.

Som flere partier på borgerlige side har gitt uttrykk for, ønsker også Senterpartiet en effektivisering av plan- og byggeprosessene. Sem-Jacobsen trekker fram effekten av at lokalsamfunn, miljø og universell utforming hensyntas allerede i startfasen.

– Kommer det på banen i siste instans, blir resultatet dyrere og dårligere, sier hun.

Trenger gulrøtter

– Hvordan vil Senterpartiet sikre bolig til alle? 

– Det er tusenkronerspørsmålet. Styrker vi Husbanken vil det automatisk sørge for at flere kan eie sin egen bolig. Vi har vært tilhengere av en aktiv leie-til-eie-politikk som kommunalt tiltak. Seljord, i mitt valgdistrikt, har hatt en aktiv politikk på det området. Det var Senterpartiet-ordføreren vår som innførte det i sin tid, og det handlet vel så mye om å gi mennesker med lav inntekt muligheten til å eie, sier hun.

Sem-Jacobsen mener det er viktig å kjempe for sterkere kommuneøkonomi, slik at kommunene kan hjelpe sine egne, særlig vanskeligstilte.

– Her kan vi ikke bare komme med statlige tiltak, for det er så store lokale variasjoner.

– I en presset kommuneøkonomi, klarer kommunene å etablere slike ordninger selv? 

– Jeg tror det er nødvendig å stimulere kommunene til å lage gode leie-til-eie-ordninger. Mange vil nyte godt av noen gulrøtter, kanskje også fra staten, sier hun.

Vil la lokale byggeskikker prege ny arkitektur

Senterparti-politikeren mener det er viktig med strenge statlige krav til kvalitet i arkitektur.

– Ingenting er mer irriterende enn et dårlig bygg, og det blir fort så dyrt å rette opp etterpå. Det som skiller Senterpartiet fra andre partier, er at vi ønsker å legge til rette for at lokale byggeskikker kan prege ny arkitektur ytterligere. Mangfold og identitet er også viktig innen arkitektur, sier Sem-Jacobsen.

Senterpartiet har mange medlemmer som slutter iherdig opp om Arkitekturopprøret, mens andre ikke syns det er så viktig, forteller hun.

– Det gjenspeiler det mangfoldet som finnes i befolkningen. Vi mener utformingen av bygg må skje i dialog med lokalsamfunnet, slik at byggeskikken gjenspeiler stedet. Vi heier på gode prosesser!

– Må gjenbruke mer

– Gjenbruk er både mer miljøvennlig og populært i befolkningen, og det er i mange henseende billigere. Vi må ha mer fokus på gjenbruk fremover. Det koster jo penger bare å rive. Nasjonalmuseet har for eksempel skapt et åpent sår, ved at det fortsatt står tre fantastisk flotte bygg i Oslo som ikke brukes, sier Sem-Jacobsen.

Hun trekker også fram LPOs Nationaltheatret-skisse, med utvidelse i klassisk stil, som et eksempel på arkitektur som engasjerer hennes partifeller.

– Jeg opplever at jeg snakker på vegne av partiet, for jeg fikk veldig mange innspill om det, når jeg sier at vi har veldig sansen for det forslaget. Blir det behov for å utvide noe på originalbygget må det bygges med samme arkitektoniske uttrykk som bygget har fra før. Så kan man heller bygge et nytt moderne bygg på Økern, som blir permanent og som retter seg mot en litt annen del av befolkningen. Det ville være optimalt for landet vårt – og for Oslo, sier Sem-Jacobsen.

SV: – Ikke ferdig med å finne løsninger

– Arkitektur er kjempeviktig, både for det estetiske, utseendet, men også for kvaliteten og funksjonaliteten. Vi er ikke ferdige med å finne opp de gode løsningene for boliger i fremtiden. Det er sikkert mange muligheter arkitekter ser for å få gjort boligene billigere også, sier Birgit Oline Kjerstad, som de siste årene har sittet i kommunalkomiteen på Stortinget for SV, og som har jobbet for å styrke Husbanken og SVs nye boligpolitikk.

Kjerstad understreker at også SV er opptatt av at Husbanken i mye større grad må brukes som et finansieringsverktøy for å bygge opp en ikke-kommersiell boligsektor, i samarbeid mellom kommuner, arkitekter og utbyggere.

– Vi har startet med å forhandle inn mer penger til Husbanken, og har foreslått mye mer. Det handler om at man skal ha råd til å finansiere mange flere boliger og ha folk til å jobbe med dette i Husbanken.

– Må ha gode folk

Som sine tidligere regjeringspartnere i Senterpartiet, mener SV at kommuneøkonomien må styrkes, slik at kommunene og lokalpolitikerne kan ta den overordenede samfunnsutviklerrollen.

– Kommunene må ha gode folk til å jobbe målrettet og langsiktig sammen med lokalsamfunnet om kommuneplaner som gir de boligene vi trenger der vi trenger dem. Gode gjennomtenkte kommuneplaner vil gi smidigere detaljregulering, som igjen er viktig for de som skal arbeide med detaljplanlegging og selve byggingen.

SV har også støttet forslag om endring i plan- og bygningsloven om nye reguleringsbestemmelser, med både borettslag og studentboliger som eget reguleringsformål. Førstnevnte har regjeringen nå gått inn for.

Inspirert av Paris

Som del av kommunalkomiteen har Kjerstad også vært på studietur til Paris og sett på hvordan arkitekter jobber sammen med kommunen om å skape 15-minuttersbyen.

– Der har arkitekter og professor Carlos Moreno ved Sorbonne jobbet sammen med kommunen og innbyggerne for å bygge en ny bydel, Clichy Batignolles, på et grått areal, med fellesfunksjoner, lokal næring og minst mulig bil, i tillegg til store grøntarealer. Det mest interessante i det prosjektet var at det var lagt inn hele 50 prosent kommunale boliger, det vil si boliger som er tildelt ut fra folks behov – ikke hvem som er villige til å betale mest.

Kjerstad mener prosjektet viser hvordan man kan løfte folk ut fra uverdige boforhold og reduserer pendling for innbyggerne. 

– Markedet har ikke løsningen for de med lave inntekter, her trengs det politikk. SV har fått til litt og vi vil få til mye mer, for både by og land, og arkitekter er absolutt en yrkesgruppe som kan bidra inn i dette, avslutter Kjerstad.

Valgdagen i Norge er mandag 8. september, 2025.