AHO med Ukraina-samarbeid 

– AHO-samarbeid viktig

Lærer ved Kharkiv arkitektskole, Daria Ozhyhanova, forteller til Arkitektur at krigen og behovet for gjenoppbygging av landet har skapt nye behov i arkitektutdanningen. Samarbeid med europeiske universiteter er blitt en integrert del i utvikling av nye kurs innen gjenoppbygging, minnearbeid, kulturvern og urban planlegging. 

– Å lære fra erfaringene til våre europeiske kollegaer og bruke noen av deres metoder vil hjelpe våre studenter med å lete frem og bruke nye metoder og tilpasse disse til en ukrainsk kontekst. Derfor er samarbeid mellom AHO og vår skole viktig for begge institusjoner, svarer Ozhyhanova i en e-post til Arkitektur. 

– Hva vil studentene ved det to skolene lære av dette kurset? 

– Målet er at de skal lære seg metoder for å få overblikk over komplekse omgivelser og kontekst. I tillegg skal de lære hvordan arkitektens nye rolle som en forhandler i byutviklingsprosesser. Vi håper studentene vil utvikle ferdigheter i komplekse analyser, og få dem til å forstå hvordan en by hele tiden er i endring under og etter krigen, som igjen kan lære dem hvordan mer langsiktige utviklingsstrategier kan utarbeides for de samme byene. 

Skal skape nettverk

Rasmussen og Ese er i forlengelsen av dette opptatt av at også kurset i seg selv ikke skal bære preg av skjevheter.

– Vi skal lære av hverandre, noe også invitasjonen fra Kharkiv understreker. Det er de som har kommet til oss, og vi kan sammen finne ut hvordan samarbeidet kan bli best mulig, sier Rasmussen, som har tidligere har studert og jobbet med lignende tematikk i Palestina.

– Her skal vi først og fremst skape gode nettverk og samarbeid mellom studenter og mellom oss lærere. Det er samtidig viktig å balansere hva våre studenter får ut av dette og hva de ukrainske får ut av det, sier hun videre. 

Det er ulike læringsmål for studentgruppene, men samtidig skal det være mye samarbeid, med flere digitale møter før reisen i oktober, samt intenst gruppearbeid når alle møtes i Polen i oktober. Kurset er delt inn i tre bolker, datainnsamling, workshop/scenariobygging og løsningsforslag. 

– I den midterste modulen vil vi være sammen i Polen og samarbeide med lokale myndigheter, byarkitekten i Lviv og kanskje politikere. Deretter vender vi tilbake til Oslo og Lviv og utarbeider konkrete løsningsforslag. Disse kan være overordnete planforslag for by og landskap eller designprosjekter ned på gatenivå, forklarer Ese. 

Ser forbi krigskrisen

Helt siden krigen brøt ut har man ved Kharkiv arkitektskole også tenkt på gjenoppbyggingen og planleggingen av det som skal skje den dagen den russiske angrepskrigen er over. 

Samarbeidet med AHO kan sies å være i forlengelsen av denne tenkningen. I planleggingen har de oppdaget at de deler mye av de samme tankene som Kharkiv arkitektskole. Det handler også om å se forbi de umiddelbare krisene i Ukraina og Lviv og inkludere hvordan klimaendringer vil kunne destabilisere Europa, forklarer Ese. 

– Det er en tendens at umiddelbare kriser kommer i veien for langsiktige problemstillinger, som er vel så problematisk som krisene her og nå. Det er viktig at også fremtidens norske arkitekter får kunnskap om hvordan man jobber med komplisert og ofte rask endrede situasjoner. All data peker dessverre på at vi kommer til å møte en rekke nye kriser i fremtiden. Som profesjon må vi være forberedt på dette, sier Ese. 

Klima og avkolonisering

Det Kharkiv arkitektskole og Drozdov ønsker med kurset er blant annet å få svar på følgende spørsmål: Hvilken type planlegging skal de drive med i et Ukraina som på grunn av klimaendringer ikke lengre kan dyrke hvete og ikke lengre ønsker en post-sovjetisk planmodell? Hvordan ser det samfunnet ut og hva skal man ta med seg av praksiser og hvor skal en tenke nytt? 

– Hva kan AHO tilføre i disse spørsmålene? 

– Vi har bred kompetanse på utvikling og forming av både byer og landskap, både strategisk og konkret. Vi jobber med fremtidsstudier, krisehåndtering, klimaendringer og dekolonisering. I Ukraina er dette interessant fordi de nå ser vestover i Europa og vil bli en del av EU og NATO. Det ligger muligheter i et kurs som dette å spørre om denne dreiningen er den eneste gyldige, eller om den nåværende destruksjonen kan være utgangspunktet for å tenke annerledes om hva som er bærekraftig både i og utenfor Ukraina.

En bedre gjenoppbygging

To måneder etter den russiske invasjonen tok til, sa rektor Drozdov blant annet følgende til Arkitektnytt om fremtidens Ukraina: «I stedet for å tenke at man fra europeisk side skal inn å bygge opp Ukraina etter krigen, må det heller satses massiv støtte til utdanning – slik at vi ukrainere selv blir best mulig rustet for gjenoppbyggingen».

For AHO handler det om å nettopp ta del i dette. 

– Når vi får invitasjonen fra Kharkiv ønsker vi sammen med dem å bidra til at ukrainske studenter kan være denne kritiske røsten inn i diskusjonen om hva «gjenoppbygging» egentlig betyr. Vår egen målsetting blir å utdanne våre studenter til å ha en kritisk holdning til hvilken fremtid man skal skape i by- og landskapsplanleggingen gitt de klimautfordringene som ligger foran oss. Det skal bli veldig spennende å se hva vi lærer av dette prosjektet, avslutter Anders Ese.