Bankett med broderskabet

Arkitekturstudentenes linjeforening ved NTNU jubilerer – og inviterer nåværende og tidligere studenter til feiring.

Arkitekturstudentenes linjeforening ved NTNU jubilerer – og inviterer nåværende og tidligere studenter til feiring.

Studenter har seremoni på NTNU

Broderskabets gongong lagde kraftige lyder i Hovedbyggets aula under den tradisjonsrike immatrikuleringsseremonien.

Foto: Arne Gunnarsjaa
>

Arkitektstudentenes Broderskab, linjeforeningen ved arkitektstudiet på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fyller 110 år i år. Det var 1. desember i 1913 at 15 arkitektstudenter startet det som da ble kalt Arkitektstudentenes forening. Siden skulle den skifte navn til Sct. Arnoldi Broderskab, etter modell av en munkeorden og med den ærverdige Sanctus Arnoldus som beskytter.

I likhet med andre tradisjonstunge studentforeninger rundt om i landet har denne sagnomsuste foreningen en forkjærlighet for eldre språkvendinger og stavemåter (tenk chrönikeskriffuer, phinancephut og novicekommandeur), staselige banketter og høytidelige seremonier. Da foreningen fylte 100 år for ti år siden, ble historien grundig dokumentert i en spesialutgave av Tidsskriftet A – arkitektstudiets eget tidsskrift, som for øvrig gjenoppsto i forbindelse med jubileet og har vært aktivt siden, med fire utgaver i året.

>
Tavle i forelesningssal med skisser av bygninger

Gjennom 110 år har arkitektstudentene ved NTH og NTNU søkt sammen i linjeforeningens sosiale og faglige miljø. Her ser vi tavlen i forelesningssalen.

Foto: Georg Fasting

Tur, kor, spill og strikk

Tradisjonene står fortsatt sterkt når foreningen nå skal markere sitt 110-årsjubileum. Men hvilken rolle spiller foreningen for studentene i dag?

– Først og fremst er vi en sosial arena for alle arkitektstudenter på NTNU, og alle som begynner på studiet blir invitert til å være med. Per nå er vi ca. 400 aktive medlemmer. Målet er at alle skal føle seg velkommen og oppleve at de hører til et større fellesskap, forteller Ingrid Marie Sæther Halbjørhus. Hun er leder for linjeforeningen, eller Domina, en rolle som innebærer daglig drift av Broderskabet og ikke minst at hun ifølge tradisjonen er «Sanctus Arnoldi Staedfortreder».

Halbjørhus leder ukentlige styremøter i Collegiet, et styre hvor nye medlemmer velges hver høst på foreningens generalforsamling.

– Vi har et veldig variert program og det skjer som regel noe hver uke – havbading, fest på Skiboli (fakultetseid bygg på campus på Gløshaugen, red.anm.) eller faglige arrangementer. Vi har en rekke forskjellige undergrupper, blant annet spillgruppe, tidsskrift, turgruppe, håndarbeid, kor og band. Og det er lav terskel for å starte opp en til hvis man føler det mangler et tilbud. Det er allerede et ganske sosialt studium, men i foreningen blir man kjent på tvers av kullene og kan lettere finne folk med samme interesser, sier Halbjørhus.

Rull med tegninger og tekster i gangen på Hovedbygget.

For å bli medlem måtte man tidligere pugge hele den lange rullen på bildet, som ble seremonielt rullet ut i gangen på Hovedbygget.

Foto: Arne Gunnarsjaa

Medlem på livstid

Foruten de 400 aktive medlemmene er det også mange tusen medlemmer blant uteksaminerte studenter – i Broderskabet er man nemlig medlem på livstid. Sånn sett kan det å være aktiv i linjeforeningen kanskje også være en møteplass hvor man kan komme i kontakt med en framtidig arbeidsgiver?

– Ja, absolutt! Bedriftskomiteen vår arrangerer jevnlige bedriftspresentasjoner, i tillegg til kurs og workshops. Da får vi besøk av forskjellige bedrifter og kontorer som forteller om sin praksis. Og nå har vi startet opp en karrieredagskomite, som skal arrangere den første karrieredagen til høsten. Dessuten kan du få masse god erfaring å ha på cv-en gjennom de ulike vervene og undergruppene du kan engasjere deg i, sier Halbjørhus.

Immatrikulering på Gløshaugen

I jubileumsutgaven av Tidsskriftet A fra 2013 kan vi lese om den historiske immatrikuleringsseremonien:

«Etter harde prøvelser skulle ‘de uverdige novicer’, de nye arkitektstudentene, ha sin immatrikulering. Det ble rullet ut en lang løper med Broderskabets historie gjennom Hovedbygget. Ledet av gongongen og en hodeskalle på en fiolett hodepute går nå en prosesjon av Dominus med barret i fiolett silke og kappe, brødre i munkekapper og luer av fiolett, gull og svart, professorer og noviser. Prosesjonen blir avsluttet i aulaen med Høychorets sang rungende utover. ‘Da skrider det hele Broderskab anført av Dominus, Ceremoniarius, øvrige embedsmenn og doktores i fulle pontifikalier ledsaget av musikanter, ljusbærere og bollemester med svevende i høidelig procesjon gjennom de dunkle haller mens Høychoret avsjunger sine høitidelige og stemningsfulle hymner’».

I dag er opptaket fortsatt preget av høytidelighet og munkekapper.

– Uten å røpe for mye kan jeg si at det foregår på Gløshaugen, og at det begynner med en tronebæring av medlemmene i styret og avsluttes med en tradisjonsrik seremoni, forteller Halbjørhus, som syns det er stas å bære tradisjonene videre.

Portrett av foreningens leder

Broderskabets leder, Ingrid Marie Sæther Halbjørhus. «Dominus/Domina er fremdeles kledd i lilla kappe for å kjenne tyngden av hans/hennes ansvar i foreningen», heter det.

Foto: Jørgen Stuenes

De mørke 70-åra

En forening som har eksistert gjennom et helt århundre vil naturligvis oppleve både oppgangs- og nedgangstider. For Arkitektstudentenes Broderskab kom det en real brems i moroa mot slutten av 1960-tallet. Nøyaktig hva som gjorde at tradisjonene fikk et opphold er det ingen som vet, men det skal ikke stå på teorier.

Drøye opptaksprøver og dertil forbud fra politiet, økonomisk uføre og rykter om kuslakting i en forelesningssal er blant forslagene, men den kanskje mest sannsynlige og omgripende er politikkens inntog på campus, og da særlig AKP (m-l), en bevegelse som ideologisk sett må ha kræsjet fullstendig med den borgerlige institusjonen Broderskabet representerte.

– I løpet av det oppholdet gikk det en del tradisjoner tapt, men vi har prøvd å ta flere av dem opp igjen. Samtidig har vi tilpasset oss og lagd flere undergrupper, slik at alle skal kunne delta og passe inn. Koronaen satte en demper for foreningen, men nå er vi kommet godt i gang igjen. Blant annet har vi blåst liv i både gamle og nye undergrupper, og i fjor fikk vi til sammen over 100 søknader på de ulike – hvorav alle fikk plass i minst en gruppe. I tillegg har vi også pusset opp kontoret så det har blitt en god møteplass, forteller Domina Halbjørhus.

Studenter på fest i kjeller rundt et langbord

25. mars blir det jubileumsbankett - da skal det festes slik linjeforeningen har gjort helt siden tidenes morgen.

Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag folkemuseum

Bankett på Dahls

Jubileumskomiteen har i mars i år planlagt en hel uke med arrangementer, quiz, lunsjforedrag, swingkurs og temafest – og så vil det hele avsluttes med bankett på tapperiet på Dahls lørdag 25. mars (påmelding her).

– Der blir det underholdning, god middag og alle deltakerne mottar jubileumsdalje, en utmerkelse som de kan feste på kjolen eller dressen. Vi håper det kommer mange tidligere studenter fra NTNU og NTH. Det er moro for oss å treffe de som har vært aktive tidligere, for da kan du se hvordan foreningen går langt tilbake i tid – og det er spennende å høre om hvordan foreningen var da versus hvordan den er nå. Vi ser for oss en kveld der gamle og nye studenter kan møtes og feire foreningen sammen!

>
>
>