– Et sterkt «vi» i prosjektene

Fra matjord til etterkrigsskoler 

Hvordan ser dette samfunnsengasjementet ut i praksis? Å oppsummere 56 oppgaver er selvsagt vanskelig. Men et raskt sveip gjennom den digitale katalogen over masterprosjektene tar oss blant annet til Mehus hvor Anders Skar viser hvordan man kan «bygge nye boliger, og samtidig bevare natur og matjord». Aurora Aase Skofteland og Elise Eckhoff ser på Gjettum ungdomsskole som case for hva man skal gjøre med «etterkrigstidens skoler overmodne for oppgradering».  

Emma Hansdatter Olsen utvikler «arbeidsgrunnlag for utforming av identitetsrik og stedstilpasset arkitektur» i Tromsø, mens Ariane Labes og Hanne Haukland ser på hvordan «langhuset – en historisk bygningstype med dype røtter i norsk byggeskikk – kan videreføres som en relevant og bærekraftig arkitektonisk strategi».

Integrert transformasjon 

Skatland og Rødne er også veiledere for avgangsstudentene og ser at de er bevisste på at de skal ut i et arbeidsmarked som ikke bare handler om prosjektering av nye bygninger.

Skatland ser det han kaller en integrasjon mellom bærekraftstenkning og transformasjon på et systemisk nivå.  

– Det er veldig mye transformasjon i prosjektene. Det er ikke bare bygningsvern, men transformasjon som en måte å jobbe med arkitekturen og omgivelsene på. Selv i typiske prosjekteringsoppgaver tar de utgangspunkt i at noe skal transformeres, enten det er et sted eller faktisk fysiske bygninger. Transformasjon ser ut til å integreres naturlig i arkitekturforståelsen til studenten heller enn å forstås som en separat disiplin, sier Skatland.  

– Men er dette noe nytt?  

– Vi har jobbet med dette lenge. Med det nye emnet «sirkulærstudio», som har kapasitet til å oppta om lag halve studentmassen, er det en kunnskapsbasert undervisning på feltet.

Emnet har blant annet et fordypningsområdet fra søsterprogrammet Sustainable Architecture, men bygningsvern, transformasjon og eksperimentering med gjenbruksmaterialer er også en del av emnet.

– Dette preger også prosjektene som nå vises frem. De er både samfunnsengasjerte og kritiske, men også kunnskapsbaserte, sier Rødne.  

Tegnes også nybygg 

I Arkitekturs spalter ble det, i etterkant av en kommentar fra riksantikvar Hanna Geiran, en debatt om man i det hele tatt tegner nye bygg ved arkitektutdanningen ved NTNU. Skatland og Rødne avlyser debatten – delvis.  

– Det tegnes nye bygg også. Det er heller ikke en stor ideologisk spenning i studentmassen om dette. Det er ikke noen sterke meninger om hva de ikke gjør og gjør. I den grad de er politisk handler det om å være relevante og løse samfunnsproblemer, ikke å ta stilling til debatter internt i faget, sier Skatland.  

Rødne tror debatten handlet om at Geirans kommentar muligens var satt litt på spissen, men at kommentaren langt på vei er korrekt når det gjelder det ene av to institutter som sammen driver arkitektutdanningen på NTNU.  

Likevel er det riktig at det er svært mange studenter som jobber med transformasjon, forklarer hun. 

– Det er egentlig mulig å si at transformasjon gjennomsyrer alt vi gjør. Det er likevel viktig å understreke at det er ulike grader av transformasjon i prosjektene og innenfor ulike felt. De fleste handler om prosjektering, mange handler om byforming og stedsutvikling og noen for eksempel om å utvikle ny kunnskap om materialer og metoder, sier Rødne.

Få tegn til klassisistene  

Hva så med den evige debatten om klassisk og moderne arkitektur. I fjor ble det gitt mye oppmerksomhet at en av studentene hadde tegnet klassisk arkitektur til avgangsutstillingen.

I vårens masterkull tar de to forbehold om at de ikke har sett hva alle studentene leverer, men at de ikke foreløpig har sett noen rene klassiske prosjekter.  

– Det er en del fra den klassiske delen av studentmiljøet som nå leverer, men de jobber nok mer integrert med transformasjon av historisk bygningsmasse, sier Skatland.  

De er muligens mer opptatt av hva slags problemer de skal løse enn hvilken isme de stiller seg bak, mener Rødne.  

– Det var ett klassisk prosjekt i høstens masterkull og det kom på Dagsrevyen. Vi skulle jo ønske at det var flere av de prosjektene som løser store samfunnsutfordringer som ble løftet opp til nasjonal debatt, sier Rødne.

Samtidig mener hun det uansett er et sunnhetstegn at studentene engasjerer seg og selv setter problemstillinger på dagsordenen.

– Studiet skal romme flere perspektiver og våre studenter skal fylle mange roller etter endt studium, og initiativer fra studentene velkomment. Vi er et universitet, så akademisk frihet og mangfold er noe vi praktiserer. Derfor har vi åpne emner som fanger opp initiativer både fra studenter og ansatte. Studentenes initiativer og et mangfold av ulike problemstillinger gjenspeiles også i årets masterkull, sier hun.

– Er det en studentmasse som er preget av at de skal ut i et vanskelig arbeidsmarked – og dermed velger oppgaver basert også på fremtidig jobbsøking?  

– Det er først og fremst samfunnsengasjementet som avtegner seg. At flere prosjekter enn før som handler om byutvikling og stedsforming kan være et tegn. Referanseforespørsler fra arbeidsgivere kommer også i økende grad fra kommunal sektor og færre fra arkitektkontorer, sier Rødne.

Avgangsutstilling for masterstudenter i arkitektur ved NTNU åpner tirsdag 27. mai og står frem til  står frem til 8. juni. Utstillingen kan også oppleves digitalt. Les mer her.