Frykter destruksjon

Studentlagde betongmøbler okkuperer parkeringsplass på AHO. Nå håper studenter og lærere på at bilene er borte for godt og møblene får bli. Frykten er at møblene må destrueres.

Studentlagde betongmøbler okkuperer parkeringsplass på AHO. Nå håper studenter og lærere på at bilene er borte for godt og møblene får bli. Frykten er at møblene må destrueres.

Foto av studenter med vernehjelmer.

Hennie Amundsen, Brage Leirvik Hofgaard og Joakim Rislaa, førsteårsstudenter ved AHO, håper bymøblene i betong de lager denne høsten vil få et etterliv.

Foto: Ingeborg Solheim Allen
>

Kantete betongskulpturer heises på plass i sørveggen på arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Det er studenter fra førstesemester, som monterer sitt prosjekt «Linjen» – en samling av 20 bymøbler i betong koblet sammen med en «linje» i tre.

Målet er å skape en sosial møteplass på den solfylte parkeringsplassen, der den ellers innadvendte skolebygningen møter byen og parken rundt.

– Dette er første gang disse studentene bygger fullskalamodeller i 1:1, og for mange er det også det mest omfattende fullskalprosjektet i løpet av hele studiet, sier Lone Sjøli, universitetslektor ved AHO, for anledningen kledd i blå hjelm.

– Kan bli destruert

Mandag 25. oktober åpner utstillingen, men foreløpig har ikke studentene fått lov å okkupere parkeringsplassene mer enn i 2-3 uker. De vet da ikke hva som skjer med de 20 betongmodellene etterpå. Modellene er laget med totalt 14,5 tonn betong og er et samarbeidsprosjekt med «Bygg uten grenser».

Det fikk studentene til å sende ut pressemeldingen: «Utstilling står i fare for å bli destruert». Der presiseres det at modellene «står i fare for å bli kastet, etter kun to uker, hvis vi ikke finner et sted hvor de kan stå».

>
Foto av bymøblene tatt fra droneperspektiv.

De tjue bymøblene står på rad og rekke på AHOs parkeringsplass. De skal siden bindes sammen av en trekonstruksjon. Prosjektet heter Linjen og skal være en møteplass og oppholdssted for studenter, ansatte og forbipasserende. .

Foto: Eine Gaaserud

Bekymret for bærekraften

Vi møter studentene Brage Hofgaard og Joakim Rislaa, som sammen med medstudent Hennie Amundsen, har fått plassert sin modell.

– Det er litt synd siden det er så mye arbeid, tid og materialer som har gått med. Det er derfor synd hvis de bare skal stå her i to-tre uker for å så å kastes. Gjenbruk av betong snakkes jo om hele tiden i en miljødimensjon. Det vil derfor se veldig bra ut om dette kan brukes videre, eller på nytt, sier Rislaa.

– Har dette også en miljødimensjon?

– Ja, vi tenker at vi som arkitektstudenter kan gå foran og tenke gjenbruk også her. Hele prosessen med å utvinne materialene blir bortkastet. Samtidig har vi laget noe som fint kan brukes et annet sted, svarer Hofgaard.

Parkeringsplass eller møteplass

Denne 1:1-oppgaven er standard ved AHO. Fjorårets kull lagde utemøbler for arealet i skolens indre «bakgård», mens året før ble de senket i Oslofjorden og brukt til algevekst for økt marint liv. Nå håper studentene først og fremst, det kan bli stående der det står til sommeren. Da kan det bli tatt i bruk og vise sitt potensiale som møteplass – men da blir det mindre parkering for skolens ansatte.

– Det er jo derfor vi har fått så kort tid til å ha utstillingen. Folk vil ha parkeringen tilbake, sier Hofgaard, før Rislaa fortsetter:

– Noen er veldig for, mens noen vil gjerne kjøre bil til jobb.

– Og hva synes dere studenter?

– Jeg synes jo dette er en nydelig plass til dette formålet. Vi har allerede sittet her i solen og spist lunsj. Skolen er også ganske lukket. Å da plassere noe fra innsiden på utsiden, så blir det en mulighet til å vise frem skolen, og utnytte et bruksareal som man ikke hadde før, sier Hofgaard.

Svart/hvitt portrett av Lone.

Lone Sjøli, universitetslektor ved AHO, er én av lærerne på første semester. Hun foreller at prosjektet Linjen «definitivt er et innspill i diskusjonen om avvikling av parkering ved AHO».

Foto: AHO

Mer miljøengasjement

Studentene har flere forslag til plan B for modellene. Ett håp er at Oslo kommune ønsker å plassere det ut i en av byens parker, noen har forslått å selge dem, eller kjøre det hjem til foreldrenes hager. Et annet forslag går på å gjøre hele verket til en perimetersikring på et utsatt sted i byen. De er også interessert i innspill fra Arkitektnytts lesere.

For lærer Lone Sjøli er det interessant å se engasjementet fra studentene for etterbruken av modellene. Hun opplever at klima- og miljøengasjementet øker studentkull for studentkull.

– Studentene våre er mer og mer interessert i miljøaspektet ved prosjektene sine. Det er derfor fint at de ser dilemmaene knyttet til å bygge i fullskala: Læringsverdien er kjempestor, men man kan heller ikke ta vare på alle modellene som lages. Da hadde vi stadig blitt pepret med betongprosjekter.

Arena for fullskala

Sjøli forklarer at skolen er i en prosess med å avvikle parkeringsplassen, men at det finnes skjær i sjøen. Hun håper dette prosjektet nå vil vise potensialet til området, og forteller at de jobber hardt for å få prosjektene til å stå over tid.

– Første målet er til sommeren, men dette er definitivt et innspill i diskusjonen om avvikling av parkering. En så stor parkeringsplass på skolens tomt midt i byen er litt for gjevt i 2021. Spesielt med tanke på hvor lite plass skolen har til å vise frem AHO-studentenes aktivitet. Det er fantastisk om dette kan være første steg i å etablere en arena for studentenes uttesting i fullskala.

>
>
>