Har studentene sluttet å formgi?

Konstruksjon og detaljer nedprioriteres til fordel for samfunnsanalyse i studentenes diplomoppgaver. – Det er blitt ekstremt krevende å prioritere, mener Erik Langdalen ved AHO.

Konstruksjon og detaljer nedprioriteres til fordel for samfunnsanalyse i studentenes diplomoppgaver. – Det er blitt ekstremt krevende å prioritere, mener Erik Langdalen ved AHO.

Presentasjon av «Sirens of Sauda», Ask Olsson Aabø og Carl Daniel Romm, diplomstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Fra diplomutstilling, januar 2023.

I prosjektet «Sirens of Sauda» har Ask Olsson Aabø og Carl Daniel Romm knyttet en turistvegstrekning til småbybebyggelsen i Sauda. Fra diplomutstillingen ved AHO.

Foto: Torgeir Holljen Thon
>

Januar er tid for nye diplomoppgaver ved arkitektskolene, og under sensuren ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) ble det påpekt at diplomene har endret seg radikalt de siste årene: Mange av oppgavene nå slutter der man før begynte: med selve prosjekteringen. Historiske undersøkelser og analyser er nå det som utgjør mye av arbeidet, påpekte arkitekt Carl Viggo Hølmebakk, som var en av sensorene.

Erik Fenstad Langdalen har veiledet en rekke av disse nye diplomstudentene. Han er professor ved AHO, ansvarlig for skolens bygningsarvprogram, og underviser eksperimentelle masterkurs innen vern, transformasjon og gjenbruk. Han mener utviklingen er naturlig og nødvendig for faget.

– Dagens studenter er annerledes, og opptatt av andre problemstillinger enn forrige generasjon. De er velinformerte og kunnskapsrike, og klimaperspektivet har blitt veldig fremtredende. Da er det også naturlig at gjenbruksperspektivet står sentralt, sier Langdalen.

Nye verktøy

Mye av dette engasjementet kommer fra studentene selv, men skolen har samtidig de siste ti årene bygget opp et sterkt forskning- og studiemiljø innen arkitekturvern og bærekraft for nettopp å respondere på utfordringene klimakrisen gir oss.

– Det et faktum at fremtidens arkitekter i stor grad skal jobbe med gjenbruk, vern og bevaring. Da er det naturlig å dreie utdanningen inn mot det arbeidsmarkedet som ligger foran dem, sier Langdalen.

Når gjenbruk blir viktigere, blir også arkitekturhistoriefaget viktigere, påpeker Langdalen. Studentene bruker nå mer tid i arkivene, de må lære seg metoder for verdisetting og analyse av eksisterende bygninger og de må utvikle nye verktøy for prosjektering og representasjon.

– Arkitekturhistorien er ikke noe man gjør seg ferdig med i grunnundervisningen, men en helt sentral del av den kunnskapen man trenger for å praktisere som arkitekt, sier han.

>
Portrett av Erik Langdalen, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Det har blitt ekstremt krevende å vurdere hva man skal prioritere i utdanningen, sier AHO-professor Erik Langdalen.

Foto: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

– Ekstremt krevende å prioritere

Utviklingen er i ferd med å endre faget, og medfører at mer av studentenes tid går med på å forstå samfunnet, politisk, kulturelt, historisk, mener Langdalen.

– Det er ikke lenger: tegn en skole, her er programmet, her er tomten, sett i gang. Selve premisset for arkitekturoppdraget har endret seg. Arkitekter er ikke nødvendigvis lenger kun problemløsere, vi har et ansvar for å sette våre bygde omgivelser i kontekst, vi må stille grunnleggende spørsmål om hvorfor vi bygger, og vi må definere hvilken rolle arkitekten skal spille i en tid hvor vi ikke lenger skal bygge så mye nytt.

Det har blitt ekstremt krevende å vurdere hva man skal prioritere i utdanningen, mener Langdalen.

– Man kunne sett for seg mer spesialiserte utdanninger, med for eksempel en bygningsvernlinje i tillegg til en mer klassisk arkitekturlinje. Men vi insisterer på at arkitekten skal være generalist, og jeg mener det er svært viktig at de kvalitetene som ligger i det tradisjonelle arkitekturfaget videreføres i fremtiden.

– Et kjempedilemma

Som det også ble påpekt under diplomgjennomgangene ved AHO, innebærer dette også at selve formgivningsaspektet i oppgavene gjerne blir nedprioritert, og at det er lite fokus på detaljer og konstruksjon. Dette kjenner Langdalen seg igjen i.

– Det er et kjempedilemma. Vi skal jo ikke slutte å lære studentene å formgi. Samtidig var det også en av sensorene som påpekte, at når man bruker så mye tid på historiske undersøkelser og verdisetting, så forandrer det også kreativiteten i arkitekturen. Det er ikke sånn at man først gjør research, og så begynner det kreative, det blir en integrert prosess, noe som påvirker helt grunnleggende sider ved faget.

Det blir feil å tenke at arkitekten ikke lenger skal tegne, mener han.

– Det er helt essensielt at vi utdanner gode formgivere som kan gi et høyverdig arkitektonisk svar på de utfordringene som ligger foran oss. Arkitekten må ikke reduseres til moderatorer eller kommentatorer. Heldigvis er utdanningen på AHO fem og et halvt år, som kanskje gjør det mulig å få til begge deler: gode formgivere og gode akademikere. Det er et dilemma der som ikke er løst, men vi må være åpne for å tenke på helt nye måter, avslutter Langdalen.

Portrett av Yashar Hanstad, partner i Agraff arkitektur

Flere diplomoppgaver nærmer seg nå sosiologifaget, registrerer Yashar Hanstad, som dette semesteret var sensor ved NTNU.

Foto: Agraff arkitektur

– Må ikke glemme kjernen i faget

Også ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er tematikken kjent. Yashar Hanstad var en av sensorene da elleve diplomstudenter presenterte sine arbeider forrige uke. Også han legger merke til at det er få tradisjonelle prosjekteringsoppgaver.

– Det var også overraskende få transformasjonsoppgaver. Studentene er veldig bevisst sosial bærekraft, og man kunne tenkt seg at det var et slags svar på hva all byggingen gjør med samfunnet og omgivelsene, sier Hanstad, og presiserer at utvalget var begrenset, med kun elleve avlagte diplomer dette semesteret.

Han registrerer at flere diplomer nærmer seg sosiologifaget, og da han oppsummerte sensorenes kommentarer overfor studentene slo han et slag for den tradisjonelle arkitekturprosjekteringen.

– Praktiserende arkitekter må kunne argumentere gjennom tegning. Hvis arkitektene blir redd for å bruke arkitektur til å diskutere samfunnet rundt oss, så er vi ille ute. Vi må selv definere faget, og huske på at det er bare arkitekten som klarer å ha overblikket og se helheten i bygg. Det er fint at studentene utforsker grensene i faget, men vi må ikke glemme kjernen i faget vårt, sier Hanstad, til daglig partner i Agraff arkitektur.

Her kan AHO-studentes diplomprosjekter studeres nærmere, mens NTNU-studentenes prosjekter ligger her.

>
>
>