Aktuelt / Utdanning
Jakter døgnåpne skoler
Bylivsenteret jakter piloter som åpner opp grunnskolebygg for mer hverdagsliv og mange brukergrupper. Tre piloter skal få millionstøtte.
Bylivsenteret jakter piloter som åpner opp grunnskolebygg for mer hverdagsliv og mange brukergrupper. Tre piloter skal få millionstøtte.
Bylivsenteret jakter gode referanseprosjekter og piloter for skoler som satser på flerbruk. Her den nye skolegården på Amager Fælledskole i København, som er åpnet opp mot bydelen slik at den og fungerer som kombinert skolegård og bydelspark.
Foto: Peter SørensenSkolebygg kan bli en motor i bærekraftig stedsutvikling, mener Bylivsenteret. Nå jakter de, i samarbeid med Bufdir og Sparebankstiftelsen DNB etter pilotprosjekter på Østlandet hvor det tilrettelegges for at flere bruker byggene – utover vanlig skoletid. Jakten er den del av satsingen «Skoleanlegg for bærekraftige byer og lokalsamfunn».
– Vi ønsker å finne og løfte frem tre pilotprosjekter som skal få én million kroner hver, slik at de kan investere mer tid til rådgivning og få en forståelse av hvordan skoleanlegg kan bli mer flerfunksjonelle og tilgjengelige, sier Benjamin Barth, fagrådgiver i Norske arkitekters landsforbund (NAL). En del av dette gjelder blant annet universell utforming.
Motorer i lokalmiljøet
Et skolebygg blir i dag tradisjonelt brukt intensivt på dagen, med mange ulike funksjoner: Gymsal, kjøkken, verksteder, studierom, øvingsrom og andre spesialrom. Men etter skoleslutt blir det ofte stille i korridorene. Må det være slik, spør Barth og Bylivsenteret.
– Man kan tenke seg at disse byggene kan brukes i større grad gjennom døgnet, ettermiddag, kveld og helg, av elever, ungdommer, eldre eller voksne, og bli sosiale motorer i nærmiljøet og et sterkere tyngdepunkt for lokalbefolkningen, sier Barth.
– Hva vet dere om slik bruk av skolebygg i dag?
– Jeg er ingen ekspert, men etter å ha jobbet med dette i et par måneder så synes jeg at det er langt mellom de gode eksemplene på denne type sambruk. Derfor går vi nå åpent ut og jakter prosjekter hvor skolebygg er tenkt mindre monofunksjonelle.
Benjamin Barth, fagrådgiver hos Bylivsenteret, leter etter de gode skoleprosjektene. Han synes det er langt mellom gode sambruksprosjekter ved norske skoler.
Foto: PrivatTodelt jakt på forbilder
Jakten på skolebygg er derfor todelt, forklarer Barth. På den ene siden jaktes planlagte grunnskoleprosjekter, geografisk plassert på Østlandet, hvor kommunene ønsker å utvide bruken av skolebygget. Det er en del av betingelsene for å disse som premieres med et millionbeløp fra Sparebankstiftelsen.
På den andre siden ønsker de å finne referanseprosjekter fra hele Norge og internasjonalt, som kan være formidler for pilotene.
– Jeg er interessert i de gode, bygde eksemplene, og jeg tror det er mange av NALs medlemmer og andre interesserte som kjenner til gode eksempler på slik flerbruk. For de finnes, det er jeg helt sikker på. Vi er derfor interessert i alle typer tips, sier Barth.
Benjamin Barth trekker frem Liland Skole, Evenes, av MDH Arkitekter, som et godt eksempel på sambruk. Her ble skolen oppgradert med et utadrettet folkebibliotek, svømme- og flerbrukshall med skolekafé vendt mot en festplass. Bibliotek og sambrukslokaler er utformet slik at det enkelt kan brukes utenfor skolens åpningstider.
Foto: MDH Arkitekter– Handler om fortetting
Det finnes i dag mange helt nye skolebygg og planer om slike, men dette er ikke primærinteressen til dette prosjektet, forklarer Barth.
De ønsker heller å finne piloter hvor kommuner skal transformere et skoleanlegg samtidig som de planlegger andre offentlige funksjoner i samme hus.
– Dette handler egentlig om fortetting og arealeffektivitet og hvordan vi kan optimalisere bruken av den bygningsmassen vi allerede har i landets allerede eksisterende grunnskoler. Hvordan kan disse ombygges, transformeres eller bygges på, slik at de blir bedre utnyttet der de er.
– Hvorfor har ikke det vær kultur i Norge for slike flerfunksjonelle skolebygg?
– Det må vi undersøke nærmere, men det kan virke som det å bygge skoler er et nokså tradisjonelt fag. Kommunenes finansieringsordninger setter krav til skoleanlegg. Det å tenke på tvers av sektorinteresser og nyskapende kombinasjoner er nok ikke det letteste man kan drive med. Vi gleder oss å få mer kunnskap og løfte fram de gode eksemplene om dette, slik at det blir lettere å se på fremtidens skoler som en driver for bærekraftig stedsutvikling.
Mer informasjon om pilotkonkurransen her.
