Lover å hjelpe studenter på flukt

Alle de norske arkitekttskolene sier seg villig til å ta imot ukrainske studenter på flukt. Hvor mange det kan bli er ennå usikkert.

– Det er ingen tvil om at arkitektrollen har tapt terreng, mener Marianne Skjulhaug. Hun vil at arkitekter skal plassere seg i så mange roller i samfunnet som mulig. Foto: Lena Knutli

De tre norske arkitektutdanningsinstitusjonene har alle sagt seg villig til å ta imot ukrainske studenter som har måttet flykte fra landet sitt. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor mange og når man vil kunne ta imot eventuelle flyktninger.

– Vi prøver så godt vi kan å rigge oss til for å gjøre kloke opptak. Vi vil veldig gjerne hjelpe, først og fremst når vi tar opp nye studenter til høsten, og sørge for at de bli ivaretatt både faglig og sosialt, sier Ole Gustavsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Skolen har allerede tatt inn seks ukrainske søkere på det normale opptaket til høsten.

– Dette er søkere som egentlig ikke hadde kommet inn, men som vi tar inn som en ekstrakvote. Men disse blir kategorisert som vanlige studenter, ikke flyktninger. Vi har jo veldig strenge opptaksregler, som fortsatt gjelder, sier Gustavsen, og påpeker at AHO fra før også har to ukrainske utvekslingsstudenter dette semesteret, som nå har blitt tilbudt om å fortsette til høsten.

AHO har allerede tatt inn seks ekstra ukrainske søkere på det normale opptaket til høsten, forteller rektor Ole Gustavsen. Foto: AHO

– Institusjonene har fleksibilitet

Regjeringen har bevilget 48 millioner kroner ekstra til å opprette 1 000 nye studieplasser ved universiteter og høgskoler. Dette er imidlertid studieplasser innenfor finansieringskategori D – arkitekturstudiet er i kategori B, som koster mer, understreker Gustavsen.

– Dette gjør at vi er litt forsiktige med å si hva vi kan forplikte oss til. Men vi koordinerer nå med NTNU og Bas for å gjøre oss i stand til å ta imot ekstra mange studenter til høsten, sier han.

Kunnskapsdepartementet opplyser imidlertid til Arkitektnytt at tildelingen vil bli gitt med utgangspunkt i satsen for finansieringskategori D som en gjennomsnittssats, men at midlene ikke er øremerket til utdanninger som er innplassert i denne kategorien.

«Institusjonene har fleksibilitet til å kunne opprette studier i alle finansieringskategorier, slik at de til sammen oppnår kapasitetsøkningen som er forutsatt», opplyser departementet.

Med forbehold om Stortingets behandling har departementet gitt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i oppdrag å foreslå en fordeling av studieplassene, i dialog med universitets- og høyskolesektoren.

– Avhengig av at staten legger til rette

NTNU har kapasitet til å ta imot studenter på masternivå, hvor det er ledige plasser og hvor alle kurs går på engelsk. På bachelornivå er det imidlertid vanskeligere, da all undervisning foregår på norsk, forklarer Marianne Skjulhaug, dekan ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU.

– Men det er en veldig positiv holdning blant de vitenskapelig ansatte. Dette får vil til, det er alle enig om, sier Skjulhaug, men understreker:

– Vi er helt avhengig av at staten legger til rette. Regjeringen har sagt at hvis det kommer studenter så skal de få finansiering, og bevilgningen som er annonsert hittil er begrenset til fire år. Jeg tenker at det er et stort ansvar å ta imot folk, så det å sikre rammene rundt er veldig viktig.

– Vi har også diskutert muligheten for å ta imot vitenskapelig ansatte hvis behovet skulle melde seg, men foreløpig har vi ikke fått noen henvendelser, sier Skjulhaug, og understreker at fakultetet fra før har studenter fra både Ukraina, Russland og Hviterussland, som de er opptatt av å ivareta.

Portrett av rektor Emma Nilsson på BAS — – Vi er en veldig liten skole, selv i forhold til de andre arkitektskolene i Norge. Men vi vil bidra på den måten vi kan, sier Bas-rektor Emma Nilsson. Foto: Björn Nilsson
Foto: Björn Nilsson

Tre ekstra på Bas

Bergen arkitekthøgskole (Bas) gitt beskjed til departementet om at de uten problemer kan ta imot tre ekstra studenter fra de 1000 ekstra plassene regjeringen har bevilget penger til, opplyser rektor Emma Nilsson til Arkitektnytt.

– Vi har kapasitet til å ta imot enda flere studenter, men da vil vi trenge å vite mer om hvordan fordelingen ser ut nasjonalt og mellom de ulike utdanningene og institusjonene, sier Nilsson.

Om det skulle være behov for å ta imot et større antall studenter vil skolen trenger bedre forberedelse for en større oppskalering, mener hun.

– Vi er en veldig liten skole, selv i forhold til de andre arkitektskolene i Norge. Men vi vil bidra på den måten vi kan.

Vil dele ressurser digitalt

Dette kan innebære å gi både studenter og lærere på flukt tilgang til skolens fasiliteter og verksteder, både for å ferdigstille arbeid og for fjernundervisning.

Nilsson påpeker at norske skoler i tillegg kan være til hjelp ved å støtte skolene i Ukraina som fortsatt er i drift.

– Vi vet jo at det bare er kvinnelige studenter og lærere som kommer, de mannlige får ikke lov til å flykte. Vi må ikke glemme de som blir igjen, sier Nilsson, og forteller at skolen stiller seg positiv til blant annet å dele lærerressurser i et digitalt samarbeid, men at man ennå ikke vet hvordan en slik ordning vil se ut.

AHO har foreløpig ikke tatt imot noen ukrainske flyktninger. Foto: Jaro Holland Statsbygg

Ikke fått noen flyktninger ennå

Gustavsen leder Nettverket for nordiske og baltiske arkitektutdanningen (NBAA), som består av 19 institusjoner, og mener det jobbes hardt i hele sektoren for å være i stand til å ta imot så mange som mulig.

– AHO er en knøttliten institusjon, og foreløpig har vi ikke fått inn noen flyktninger.

– Kan dere måtte si nei til studenter på flukt?

– Foreløpig er vi ikke i den situasjonen. Men gjennom NBAA er jeg i kontakt med skoler i Baltikum, og i Tallinn hadde de plutselig 60 studenter på døra. Hvis noe sånt hadde skjedd hadde vi fått en utfordring, sier rektor Ole Gustavsen.