Aktuelt / Utdanning
– Må snakke om gråsonene
De norske arkitektskolene mener at de tar forhold mellom lærere og studenter på alvor. – Man befinner seg alltid i et asymmetrisk maktforhold til studentene, mener Bas-rektor Emma Nilsson.
De norske arkitektskolene mener at de tar forhold mellom lærere og studenter på alvor. – Man befinner seg alltid i et asymmetrisk maktforhold til studentene, mener Bas-rektor Emma Nilsson.
– Vi vil at alle lærerne våre skal være bevisst hva slags relasjon de har til studenter, sier Bas-rektor Emma Nilsson.
Foto: Björn NilssonHva gjør man når det oppstår kjærlighet mellom student og lærer? Spørsmålet stilles av arkitekt Maria Helena K. Nerhus i et debattinnlegg hos Arkitektnytt. Det er vanskelig å navigere i sånne situasjoner, skriver hun, og fortsetter: «Det er vanskeleg å artikulere kva som er vanskeleg, for det er jo openbart, sjølv om ein møtast menneske til menneske, er læraren i ein maktposisjon».
Hva gjør arkitektskolene når sånne situasjoner oppstår? Rektor ved Bergen arkitekthøgskole (Bas) Emma Nilsson ønsker innlegget velkommen, og mener det er viktig å holde samtalen om gråsonene i gang.
– Innlegget viser også at det er like viktig hvordan vi snakker om disse gråsonene, hvor det kanskje ikke har skjedd noe galt, men hvor det likevel har oppstått en usikkerhet, både mellom lærer og student, eller mellom studenter. Det er viktig å etablere et samtalerom hvor vi kan adressere dette som prinsipielle spørsmål, ikke bare enkelttilfeller, sier Nilsson.
Fortrolig forhold med studentene
Studentene har mulighet til å melde fra til skolen, både gjennom studentombud og gjennom en funksjon på skolens nettside, der man kan si fra om noe har skjedd på feil måte. I tillegg skriver alle nyansatte under på en erklæring der det blant annet understrekes at man skal holde en profesjonell distanse.
– Nerhus oppfordrer institusjonene til å gå en runde med seg selv, og til å få i stand gode rutiner. Har dere gode nok rutiner for slike saker?
– Rutinene våre er på plass. Det finnes både formelle rutiner, og vi har også veldig nær kontakt med våre studenter. Bachelor- og masterstudentene har hver sin kontaktperson i administrasjonen, og jeg som rektor har også nær kontakt med studentene og treffer dem enkeltvis eller i mindre grupper, for å etablere et fortrolig forhold med studentene, forteller Nilsson.
– Vi vil at alle lærerne våre skal være bevisst hva slags relasjon de har til studenter, hvordan de håndterer studentenes personlige utfordringer og særskilte behov, samtidig som man selvfølgelig har den nødvendige distansen, og forstår at man som lærer alltid befinner seg i et asymmetrisk maktforhold, sier Bas-rektoren.
– Man kan selvfølgelig ikke utelukke at situasjoner oppstår eller at ting er uklart, men jeg tror likevel at situasjonen er veldig annerledes enn enn bare 10, 20 år siden, sier prorektor for utdanning ved AHO, Espen Surnevik.
Foto: Michel Vo– Slutt på gråsoner
Også ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er dette tematikk man er forberedt på å håndtere.
– Vi har våre etiske retningslinjer rundt dette, og det har vært en kjent problematikk tidligere. Man kan selvfølgelig ikke utelukke at situasjoner oppstår eller at ting er uklart, men jeg tror likevel at situasjonen er veldig annerledes enn enn bare ti, tjue år siden. Jeg tror at den gråsonen som fantes før er blitt mye klarere for de fleste, i hvert fall på lærersiden, men også for studentene, sier Espen Surnevik, som er prorektor for utdanning ved AHO.
Han understreker at skolen også har retningslinjer for å håndtere dersom det skulle oppstå reelle relasjoner mellom lærer og student, ved at det meldes inn og læreren omplasseres, så vedkommende ikke skal ha undervise studenten.
Bevisstheten rundt denne problematikken har økt de siste årene, det har ført til endringer i kultur også innenfor arkitektutdanningene, mener NTNU-dekan Marianne Skjulhaug.
Foto: Lena Knutli– Må ikke si seg fornøyd
Også ved arkitektutdanning ved NTNU finnes det etiske retningslinjer som omhandler denne type relasjoner, påpeker Marianne Skjulhaug, dekan ved fakultet for arkitektur og design ved NTNU.
– Det betyr at vi har et ganske godt verktøy for å håndtere uønsket adferd, hun.
Bevisstheten rundt denne problematikken har økt de siste årene, det har ført til endringer i kultur også innenfor arkitektutdanningene, mener hun.
– Det er bra. Samtidig er det nødvendig å ikke si seg fornøyd. Innlegget stiller gode spørsmål for videre arbeid, sier Skjulhaug, og trekker fram Afags rapport med nedslående tall om opplevelsen av seksuell trakassering.
– Jeg tenker også andre tema i maktrelasjoner mellom lærer student er viktige å snakke om. Sci-Arc (Southern California Institute of Architecture) har for eksempel hatt en sak gående i vår om hvordan lærere har utnyttet sine studenter til arbeid hjemme og på kontorene sine.
– Kva skal ein gjera med kjærleik mellom studentar og veilederar? Når har ein gått for langt og når balansera ein på grensa, spør arkitekt Maria Helena K. Nerhus i et debattinnlegg.
Foto: Ada MikoTypisk for arkitektutdanningen?
I innlegget skriver Nerhus at ved institusjonen hun kommer fra er hierarkiet i flere tilfeller usynlig, og at det er fordeler og ulemper med det. Er denne problematikken særlig relevant ved arkitektutdanningen? Ja, mener Bas-rektoren.
– Jeg tror dette er noe som er ganske spesifikt for arkitektutdanning og andre kreative utdanninger ja, der en stor del av undervisningen skjer gjennom individuell veiledning, med utgangspunkt i studentenes forutsetninger. Man prøver hele tiden å utvikle studentenes spesifikke kvalifikasjoner, og utfordre dem. Det er jo i utgangspunktet positivt, fordi vi har en undervisning der studenten blir sett, sier Nilsson.
Men det kan også gjøre at det oppstår situasjoner der det kan være vanskelig å opprettholde grensene, påpeker hun.
– Derfor er det viktig å være bevisst at man kan være personlig, men ikke bli for privat. Når man som student er i en utsatt situasjon er det lett å åpne seg om private ting. Det har man som lærer et særskilt ansvar, og må verne sårbarheten deres i den situasjonen, sier Nilsson, som forteller at skolen, uavhengig av debattinnlegget, har planlagt en ny runde samtaler med lærerne.
Ved AHO har man også retningslinjer for å håndtere dersom det skulle oppstå reelle relasjoner mellom lærer og student, ved at det meldes inn og læreren omplasseres, så vedkommende ikke skal ha undervise studenten, påpeker Surnevik.
Foto: Solveig Rodland/AHO– Tas på alvor
AHOs Espen Surnevik tror derimot ikke denne typen situasjoner er typisk for arkitekturutdanningen.
– Det har vært et slikt gråsonefelt i akademia i århundrer, og kulminerte med #metoo, som gjorde at veldig mange institusjoner tok grep. I utgangspunktet tror jeg ikke arkitektskolene er i noen særstilling, men vi har jo små kull og tett oppfølging, med mye en til en-undervisning, så lærerne blir godt kjent med studentene.
– Kan ikke da veien være kortere?
– I teorien kan det vel det, men mitt inntrykk er at den prosessen hele samfunnet har vært gjennom de ti siste årene har gjort det veldig tydelig hvor grensene går, og at lærerne våre tar dette veldig på alvor, sier Surnevik.
Nilsson understreker at dette er noe også BAS har en kontinuerlig dialog med lærerne om.
– Etter Metoo har disse spørsmålene blitt aktualisert på ulike måter, og alle utdanningsinstitusjoner har måttet innse at det finnes saker og situasjoner man ikke har oversikt over og at visse strukturer forblir usynlige så sant man ikke går aktivt inn for å avdekke dem. Dette kan man få oversikt over gjennom blant annet undersøkelser, men like viktig tror jeg det er å bare holde samtalen i gang, og la den være så vanskelig som den er.
