Aktuelt / Utdanning
NAL-studenter for fremtiden
Mellom retorikkurs og kontorsafari er NAL-verv først og fremst en investering for fremtiden, mener Arkitektforbundets studentledere.
Mellom retorikkurs og kontorsafari er NAL-verv først og fremst en investering for fremtiden, mener Arkitektforbundets studentledere.
Arkitektforbundet ønsker å nå bredere ut til studentmassene. I høst møttes nye og gamle studentrepresentanter for å bli kjent med organisasjonen og hverandre.
– Målet er å vise studentene hva NAL holder på med og hvorfor vi er viktige for dem som studenter og deres yrkesfremtid, sier Per Kristian Elgseter Sundet, leder for NAL Student, til Arkitektur.
Kontorsafari og retorikk
På oppstartsamlingen i høst ble det også tid til å legge planer for økt aktivitet på skolene og øke rekrutteringen. Blant annet ble det alvorlige samtaler om hvordan studenthverdagen preges av høy inflasjon og usikre jobbutsikter.
Samtidig spas det på med mer optimistiske samtaler om arkitektens mulige roller i fremtiden.
Det er studentrepresentanter både i NAL sentralt, men også fra lokalforeninger, som nå møtes. Arkitektur griper fatt i tre av dem: Ingrid Berget (AHO), Jonas Hagen Jensen (AHO og Katinka Thormodsrud (BAS). For hva vil det egentlig si å være studentrepresentant i NAL?
– Vår rolle er å synliggjøre NAL på skolene, verve medlemmer og lage arrangementer ute ved skolene. Vi skal vise at det finnes en organisasjon som jobber med det arbeidsmarkedet man til slutt skal ut i, sier Ingrid Berget fra AHO, som er inne i sitt andre år som NAL-aktiv.
– Hvorfor valgte du å engasjere deg for NAL Student?
– Jeg satt med en følelse av at jeg var mye på skolen, men ikke visste så mye om hva som skjedde i bransjen. Jeg ønsket derfor å engasjere meg mer i yrket vårt. I løpet av dette året har vi arrangert alt fra kontorsafari og retorikkurs, til å stå på stands og snakke med medstudenter, svarer Berget.
Forstå det politiske arbeidet
Det er nærmere 700 studentmedlemmer i NAL – av totalt rundt 4500. Alle de tre studentene Arkitektur prater med forklarer at de benytter vervet i NAL som en måte å forstå bransjen de om noen år skal ut i som arkitekt.
Jonas Hagen Jensen, studentvara fra AHO, forklarer at han allerede har lært mye:
– Jeg har alltid vært interessert i arkitektur, men har aldri egentlig vært bevisst det politiske aspektet ved arkitekturen. Å være med i NAL har derfor blitt en fin mulighet til å forstå hvilket politisk arbeid som faktisk gjøres for arkitektene og arkitekturen i et større bilde, sier Jensen.
– Hva er verdien av å jobbe frivillig som dette?
– Det er å få muligheten til å høre på ulike meninger om faget, samtidig som vi også er bindeleddet til resten av studentene. Da kan vi fremme studentenes meninger oppover i organisasjonen.
– Skal en dag overta
For NAL handler satsingen på studentmedlemmene om fremtiden, forteller fagsjef Kai Reaver i en kort kommentar.
– Studentene er fremtiden, men jeg er også opptatt av at NAL skal være noe studentene skjønner at de har arvet, og på et tidspunkt skal få overta. Samtidig går de en vanskelig tid i møte og vi må sørge for at de er best mulig rustet til å møte de utfordringene som kommer, sier Reaver til Arkitektur.
Et viktig korrektiv
Tilbakemeldingene fra arkitektstudentene kan være alt fra konkrete innspill i arkitekturdebatten, til et ønske om en bedre og mer yrkesrettet arbeidshverdag som student.
– Perspektivet fra studentene er viktig også for NAL. Vi skal sørge for at studentene og NAL er på samme side og har samme forståelse av hvordan situasjonen er ved skolene, sier NAL Student-leder Sundet.
– Kan studentene være med å skjerpe NAL?
– Ja, absolutt. Som ledere sitter jeg selv i styret og får gehør for å nevne studentenes perspektiver i ulike saker. Det protokollføres og handles på. Jeg er kanskje i overkant idealistisk av natur, men vet at arbeidet vårt verdsettes av styret og sekretariatet. Vi må derfor ikke være redde for å snakke om kompliserte ting i studentstyrene, fordi alle våre innspill kan bli viktige, fortsetter han.
– Hvordan jobber dere med å få flere medlemmer?
– Det handler om å få dem til å forstå det langsiktige i et slikt medlemskap. At det blir nesten samme logikken som ved pensjonssparing: At man kanskje ikke ser nytten av det i dag, men at det er viktig for fremtiden, svarer Kathinka Thormodsrud fra BAS. Resten av gjengen slutter seg til beskrivelsen.