NTNU-studenter frykter for læringsutbyttet

Arkitektstudenter ved NTNU er skuffet over Statsbyggs konkurransebeslutning og frykter at skolen mister muligheter til å utforske bærekraftige løsninger.

Arkitektstudenter ved NTNU er skuffet over Statsbyggs konkurransebeslutning og frykter at skolen mister muligheter til å utforske bærekraftige løsninger.

Visualisering

Senter for kunst, arkitektur, musikk og design skal bygges som del av campussamlingen ved NTNU. Forrige uke ble det kjent at Statsbygg ikke har tid eller penger til å gjennomføre arkitektkonkurranse for bygget.

Foto: Statsbygg
>

Arkitektstudentenes reaksjon på Statsbyggs håndtering av KAMD-prosjektet er preget av skuffelse og frykt for at kvaliteten skal bli dårligere og løsninger uutforsket, mener Per Kristian Elgseter Sundet, arkitektstudent ved NTNU og universitetets hovedrepresentant i NAL Student. Han har nå forsøkt å kartlegge sine medstudenters syn på KAMD-situasjonen.

– Vi er skuffet over avgjørelsen som er tatt, og synes det er synd at det tok denne retningen. Mange føler prosessen hadde vært spennende å følge med på, og at det potensielt kunne gitt oss bedre kvalitet på byggene. Arkitektkonkurranser er en virkelighet som de fleste som utdanner seg til arkitekt må forholde seg til. Her kunne vi hatt en mulighet til å følge den prosessen, sier arkitekturstudenten.

– Kan fremstå mindre demokratisk

Forrige uke ble det klart at Statsbygg ikke vil gjennomføre arkitektkonkurranse for det nye Senter for kunst, arkitektur, musikk og design (KAMD) ved NTNU, som inngår i det enorme prosjektet å få samlet universitetets campus, et av Statsbyggs største prosjekter noensinne.

Skuffelsen over beslutningen har vært stor, både hos NTNU-ansattefagstanden og lokalpolitikerne. Og nå viser altså også studentene sin misnøye. Mange av dem er opptatt av at skolen mister muligheter til å utforske flere svar på bærekraftspørsmålet, ifølge Sundet.

– Bærekraft og gjenbruk diskuteres ofte i utdanningen, og studentene ønsker et campus som reflekterer dette. KAMD burde bli et utstillingsvindu for bærekraftige undervisningsbygg, og det tror en konkurranse kunne fått utforsket aller best.

– Mange frykter for læringsutbyttet i de kreative fagområdene hvis de praktiske og arealmessige løsningene ikke blir gode nok, sier Sundet, som tror prosessen kan fremstå som mindre demokratisk, og med lite hensyn til arkitektfaget og arkitektstudentene.

>

Blant studentene er det en følelse av at NTNU går glipp av en mulighet til å markere seg tydelig ved å utforske flere formsvar på KAMD-prosjektet, sier Per Kristian Elgseter Sundet, arkitektstudent ved NTNU og universitetets hovedrepresentant i NAL Student.

Foto: Privat

Kunne vært bidrag i samfunnsdebatten

Arkitektfaget står i en potensiell brytningstid i diskusjonen rundt estetikk, i stor grad drevet av debatten rundt arkitekturopprøret, mener Sundet. Blant studentene er det en følelse av at NTNU går glipp av en mulighet til å markere seg tydelig ved å utforske flere formsvar på KAMD-prosjektet, mener han.

– Med en arkitektkonkurranse kunne man åpnet opp for flere estetiske uttrykk og NTNU kunne tatt del i diskusjonen som pågår i resten av samfunnet, altså hva som er fremtiden for arkitekturen, formmessig, visuelt og estetisk. Det skjer mye spennende i den debatten, uansett hvem man er enig med, og en konkurranse kunne gitt flere muligheter til å åpne opp og finne nye, fremtidsrettede svar.

Viktig med gode tegnesaler

Enkelte frykter at medvirkningsprosessene blir svakere av at arkitekten er forhåndsvalgt. Noen av studentene påpekte at det er skuffende at Statsbygg plutselig er så bekymret over tid og økonomi når prosessen har pågått såpass lenge og bygget kommer til å stå der i veldig mange år, forteller han.

Ifølge Sundet har det over tid oppstått et problem ved at skolen har tatt inn flere og flere arkitektstudenter, uten å ha tilstrekkelig med passende lokaler, som har gjort at en god del studenter har havnet på en annen campus.

– Det har gjort arkitektstudentene svært oppmerksom på hvordan de romlige omgivelsene påvirker undervisningen. Man begynner å forstå hvor viktig det er med gode tegnesaler, forelesningssaler og fellesområder. Uten konkurranse frykter man at behovene til de ulike fagdisiplinene ikke blir godt nok undersøkt, og at man risikerer å miste forslag med uventede og nyskapende løsninger, avslutter Sundet.

>
>
>