Aktuelt / Utdanning
Studenthjelp til kommuner
Flekkefjord kommune får hjelp av AHO-studenter til å virkeliggjøre en bærekraftig by. Målet er økt kunnskapsutveksling mellom arkitektskolene og kommunene.
Flekkefjord kommune får hjelp av AHO-studenter til å virkeliggjøre en bærekraftig by. Målet er økt kunnskapsutveksling mellom arkitektskolene og kommunene.
Studenter og lærere benytter en egen Lab-modell hvor de arbeider frem et reelt underlagsdokument til en reell oppdragskommune.
Foto: Knut Arne Gjertsen/Wikimedia Commons– Som regel blir studentarbeid bare studentarbeid. Dette er en utforskning av muligheten for å gjøre studentkunnskapen mer tilgjengelig, sier Andreas Kalstveit, universitetslektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Sammen med kollega Jørgen Tandberg er han torsdag i Flekkefjord for å presentere to semester med studentarbeid, hvor AHO-studenter har utforsket konkrete arkitektoniske løsninger på hvordan byen kan møte det grønne skifte.
Lab-modellen
De to bruker det de kaller en Lab-modell hvor studentarbeidet knyttes tettere til virkeligheten enn det som er vanlig under et ordinært studiokurs ved AHO. Arkitekt Magnus Garvoll er også med på lærersiden. Kursene ble utført høsten 2020 og våren 2021 – og det arbeidet herfra som nå konkretiseres til reelle råd til kommunen.
Høstsemesteret var studentarbeid på en ganske ordinær måte. Om våren ble det så laget en arbeidsgruppe der studenter og lærere utarbeider et nytt profesjonelt prosjekt, med konkrete plangrep, basert på funn og utforskning gjort om høsten.
– Det unike med denne måten å jobbe på er at studentene får en forsmak på hvordan det er å jobbe direkte med en oppdragsgiverkommune. Samtidig får kommunene et reelt underlagsdokument for sitt videre arbeid, forteller Kalstveit.
Utarbeiding av design for konkret arkitektur er en viktig del av Lab-modellen. Her fra arbeidet med Flekkefjord.
Foto: AHONytt paradigme
Prosjektet er støttet økonomisk av Flekkefjord kommune og AHO, og resultatet munner ut i konkrete skisser, idéer og studier, som kommunen igjen kan benytte seg av i videre planarbeid. Det handler om alt fra tilrettelegging av nye sykkelveier til hvordan bygge flere boliger i sentrum.
Tematisk har de prøvd å forene urbanisme og arkitektur i samme diskusjon.
– Bakteppet i Flekkefjord er at vi tolker den som et eksempel på at den norske småbyen står overfor et paradigmeskifte. De norske småbyene har vokst frem i slike skifter, som industrialiseringen eller velferdsrevolusjonen på 1960- og 70-tallet. Nå mener vi at «det grønne skifte» kan være et nytt slikt paradigme. Spørsmålet er hvordan dette skiftet skal se ut i arkitektonisk detaljer, løsninger og konkrete bygninger, sier Kalstveit.
Andreas Kalstveit, universitetslektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og arkitekt og partner i LPO arkitekter.
Foto: AHOHyttekonflikt neste
Denne høsten begynner en ny runde med studiokurset på AHO. Da er det Beitostølen som skal utforskes og studentene skal dykke ned i konflikten mellom hyttebygging, naturvern og bærekraftig stedsutvikling. På Beitostølen står de klar med åpne armer og ører. De vil lytte til og bruke studentenes kunnskap, forklarer Kalstveit.
– Mindre norske kommuner skriker etter både kunnskap og verktøy i møte med utbyggere og utvikler. De har ofte de overordnende målene på plass, eller konkrete problemstillinger de står overfor, men de mangler kompetansen til å omforme disse til konkret arkitektur eller konkrete grep i byutvikling og planarbeid, avslutter han.
