Aktuelt / Utdanning
Svømte i land arkitekturpris
Tanita Skyttermoen Guldbrandsen vinner Statsbyggs studentpris for landskapsarkitektur. Med kartlegging av badeerfaringer fra Bergen inspirerer nå oppgaven til mulig politisk handling i Bergen.
Tanita Skyttermoen Guldbrandsen vinner Statsbyggs studentpris for landskapsarkitektur. Med kartlegging av badeerfaringer fra Bergen inspirerer nå oppgaven til mulig politisk handling i Bergen.
Landskapsarkitekt Tanita Skyttermoen Guldbrandsen trosset blant annet januarorkan for å bade med badeklubben «Lørdagspikene» i sin diplomoppgave «Badebyen Bergen». Gjennom et helt år badet hun på tilgjengelige og utilgjengelige plasser i byen, for å undersøke hvor tilrettelagt byen er for menneskelig hudkontakt med saltvannet i fjorden.
Mens badesesongen for noen og enhver snart nærmer seg, feirer den nyutdannete landskapsarkitekten sin andre studentpris for oppgaven. I tillegg til Statsbyggs studentpris for landskapsarkitektur, har «Badebyen Bergen» tidligere også vunnet Aspelin Ramm-prisen.
– Det er veldig gøy at oppgaven blir tatt så godt imot. Jeg koste meg veldig med å jobbe med dette, noe som kanskje skinner gjennom og forhåpentligvis smitter litt, sier Guldbrandsen til Arkitektur.
Inspirerte politikere
I dag jobber Guldbrandsen i Bymiljøetaten i Bergen kommune. Her har oppgaven også vakt begeistring, og har allerede bidratt til noen enkle tiltak for byens badeløver.
– For noen uker siden monterte Bymiljøetaten to badestiger og en badetrapp på noen av badestedene jeg har sett på i oppgaven. I tillegg har Bergen Venstre fremmet et forslag om å vedta en sjøbadeplan i bystyret denne våren, inspirert av «Badebyen Bergen». Dette skal avgjøres i løpet av våren, forteller Guldbrandsen.
– Statsbygg skriver at den har overføringsverdi til andre norske byer og steder. Hva er det med oppgaven som gjør at den inspirerer så mange?
– Sjøbading er veldig «trendy» akkurat nå, så der var jeg nok litt heldig. I tillegg tror jeg mange har kjent på savnet etter bynære badeplasser, uten at man helt har satt ord på det. Det hjelper nok også at manglende tilgjengelighet ofte kan løses med ganske enkle grep. Noe jeg også har forsøkt å overføre til språket i oppgaven. Den skal være enkel og gøy å lese - akkurat som bading skal være!
En plass til alle
– Hva konkret er det du har funnet ut i oppgaven?
– Kort sagt handler det om hva som må gjøres for å øke tilgjengeligheten – slik at flere kan bade, flere steder. Vi må også øke sikkerheten på badeplassen med enkle ting som livbøyer med skilt som forteller hva badeplassen heter og riktig nødnummer. I tillegg handler det om å legge til rette for et mangfold av badeplasser, slik at alle kan finne seg en badeplass langs sjøfronten.
– Hvorfor er bading viktig?
– Det er blant annet viktig for folkehelsen. Man er selvsagt mer fysisk aktiv når man bader, men det har også effekt på den mentale helsen vår. Bading samler også folk, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, alder og funksjonsfriskhet. Det å bli dratt mot vannet er rett og slett en helt gratis naturopplevelse som omslutter oss fullstendig.
Badeløver og badepiker
– Du berømmes også for din metodiske inngang til oppgaven. Statsbygg skriver at du «gjør nødvendig kunnskap tilgjengelig på en fortreffelig måte». Hva var metoden?
– Jeg fant ut at den beste metoden var å bokstavelig talt hoppe ut i feltet – i dette tilfelle fjorden. Det var vått og kaldt og veldig fint. Jeg badet et helt år i Bergen og fikk blant annet bli med badeklubben «Lørdagspikene», som bader i Sandviken hver lørdag hele året – også i januar da det blåste orkan i kastene. Det eldste medlemmet er over åtti! Det var en opplevelse å bade gjennom året, men spesielt å få bli kjent med alle disse badeløvene.
– Hva lærte du av dem?
– At det ikke er så farlig å bli kald, for man blir varm igjen – og at alt blir mye bedre når du gjør det sammen med andre.