Å bryte fremtiden åpen: Notater fra en ny arkitekt-generasjon
Fra diplomutstillingen ved NTNU i Trondheim, våren 2025.
Foto: Anders Gjesdal/Mille Sofie Hals RichardsenKanskje står vi ved terskelen til en ny bølge arkitekter: politisk bevisste, moralsk forankrede, samfunnsengasjerte, kreativt ambisiøse og uredde for å utfordre status quo.
Av Joana Sá Lima og Kai Reaver
Etter en intens uke med diplomvurderinger ved NTNU, kom vi ikke hjem med en følelse av avslutning, men med en følelse av bevegelse – en fornemmelse av at noe er i endring. Vi er ikke helt fremme ennå, men kanskje står vi ved terskelen til en ny bølge arkitekter: politisk bevisste, moralsk forankrede, samfunnsengasjerte, kreativt ambisiøse og uredde for å utfordre status quo.
Endringsbehovene i samfunnet krever en reell endring i hvordan vi tenker rundt bygninger og det bebygde miljøet. Disse avgangsstudentene designer ikke for en fjern fremtid, de designer fra innsiden av nåtiden, og tar direkte tak i denne kompleksiteten, konfliktene og klimautfordringene i samtiden.
Konteksten til dette avgangskullet er helt spesiell. Bygging i Norge er på et historisk lavt nivå. Kvaliteten på det som bygges går ned, og antall byggfeil øker. Samtidig er det for første gang på 16 år lagt opp til arbeid med en arkitekturstrategi og en ny arkitekturpolitikk. Når Arbeiderpartiet med «arkitekturminister» Kjersti Stenseng går til gjenvalg i september, er det blant annet på om velgerne ønsker 130 000 nye boliger, en økning av bevilgningen til Husbanken og en ambisiøs arkitekturstrategi til å sy det hele sammen.
Det vi var vitne til i årets avgangskull var ikke bare talent – det var forpliktelse mot å bidra til en revitalisering av norsk arkitekturpolitikk. En ny generasjon arkitekter ser ut til å være dypt engasjert i disse utfordringene: fra boligrettferdighet og gjenoppbygging etter krig til klimatilpasning, AI-etikk og materiell kunnskap.
Dette er ikke bare akademiske øvelser. Kanskje er dette tidlige tegn på handlekraft. Og hvis det er tilfellet, trenger vi nå ikke bare feiring, men en revurdering av strukturene som skal støtte dem.
Selvsagt ville ingenting av dette vært mulig uten professorene som veileder, forstår og aktivt ønsker endring – de som skaper rom for at studenter kan utfordre konvensjoner, ta risiko, og skyve arkitekturen utover det forventede. Deres rolle er kanskje mindre synlig, men helt avgjørende i en kontekst der akademisk frihet kan ta plass som en av de viktigste brikkene samfunnet har i å skape innovasjon og endringsvilje.
Nye prototyper
Kanskje trenger studentene et nytt type arkitektstudio når de nå går ut i arbeidslivet – et som ikke stopper ved konseptstadiet, men som støtter utvikling, testing og investering. Et rom hvor ideer ikke bare utforskes, men testes, forfines og klargjøres for politisk påvirkning og faktisk implementering. Ikke bare et rom for spekulasjon, men for transformasjon. På mange måter tester masterstudentene modeller som vi ennå ikke har.
Og kanskje kan dette studiet strekkes enda lenger gjennom tverrfaglig samarbeid. Hva vil skje om disse prosjektene får tilgang til verktøy og tankemåter fra sosiologi, økologi, informatikk, juss og økonomi, ikke bare for å gjøre ideene mer gjennomførbare, men for å åpne helt nye måter å realisere dem på? Hva om denne typen rom ikke opererte isolert, men i dialog med offentlig og privat sektor, og skapte levende, eksperimentelle plattformer for utprøving? Hva om avgangsprosjektet ble til prototype, og prototypen til pilot?
Vi har kanskje allerede talentet. Vi har i alle fall at det haster. Kanskje er det vi trenger nå, å koble visjoner til infrastruktur og gjøre plass for at denne generasjonen kan bli de endringsagentene de helt åpenbart er klare til å være.
For å gjøre denne muligheten mer konkret, vil vi trekke frem fem diplomprosjekter som skisserer hvordan fremtiden kan se ut. Alle radikalt ulike, men forent i et ønske om å bruke arkitektur som et verktøy for reell, forankret og nødvendig endring.
Mer enn Minimum: Et nytt paradigme for offentlige boliger
av Gard Sagbakken & Fridtjof Sandberg
(Om boligrettferdighet, politikk og samfunnsdesign)
Prosjektet tar for seg det norske boligmarkedet og foreslår en ikke-kommersiell, kvalitetsfokusert boligsektor: allmennboligen. Det er et komplett system som inkluderer juridiske verktøy, romlige modeller og en metode for å måle kvalitet. Det er arkitektur som offentlig tjeneste, designet for inkludering fremfor spekulasjon. Husbanken bør absolutt merke seg dette arbeidet.
Veiledere: Steffen Wellinger og Stuart Dickson
Generalplan 2.0: Natur-først-urbanisme for Oslo
av Sigrid Legernes Teigen & Greta Gleisner Birkeland
(Om klimatilpasning, vannsystemer og strategisk byplanlegging)
Dette prosjektet oppdaterer Oslos generalplan fra 1950 med dagens klimautfordringer som utgangspunkt. Det følger vannets bevegelser, foreslår sponge-city-strategier, gjenoppretter flomsletter og integrerer biologisk mangfold i det urbane vevet. En skisse til en mer klimatilpasset hovedstad. NVE og Oslo kommune, særlig avdelinger for vann og grøntstruktur, bør invitere disse studentene til å presentere.
Veiledere: Steffen Wellinger og Stuart Dickson
Å Skille Materialer: Persepsjon som designintelligens
av Liv Katrine Kleivene
(Om materialforståelse, aldring og sanselig design)
Dette prosjektet utforsker hvordan mennesker (både arkitekter og ikke-arkitekter) oppfatter materialer, ekte versus imitasjon, gjennom syn og berøring. Det viser at sensitivitet kan forbedres gjennom trening og eksponering, men også svekkes med alderen. Jo kortere tid man bruker, jo høyere sjansen for å gjette riktig mellom ekte og fake. Støttet av solide empiriske data og rigørskt statistisk analyse, avfeier prosjektet myten om at arkitektur ikke kan gjøres vitenskapelig.. Dette kan åpne nye samarbeid med aktører som SINTEF og materialleverandører.
Veiledere: Pasi Aalto og Kine Angelo
Arkitekten 4.0: Idéskaping i AI-ens tidsalder
av Jakob Matthaei
(Om kunstig intelligens, kreativitet og arkitektens rolle)
Denne oppgaven utfordrer frykten for AI og posisjonerer arkitekten som en kreativ, teknologisk samarbeidspartner. Den utforsker hvordan maskinlæring kan støtte tidlig idéutvikling, identifisere skjevheter og utvide designtenkning. En visjon av arkitekten som både forfatter og redaktør i et nytt samspill, dersom arkitektene er villige til å ta teknologiutviklingen i egne hender. NTNU og andre utdanningsinstitusjoner bør ta dette på alvor – det er her utdanningen bør bevege seg videre.
Veiledere: Pasi Aalto og Jørgen Skatland
Å Reise seg fra Ruiner: Sirkulær gjenoppbygging i Ukraina
av Anders Gjesdal & Mille Sofie Hals Richardsen
(Om etterkrigsdesign, minne og sirkulærøkonomi)
Prosjektet etablerer et internasjonalt nettverk og bygger på feltarbeid i Irpin og Kyiv, hvor studentene dro for å forstå lokale behov, materialer og gjenoppbyggingsmetoder. De foreslår en sirkulær gjenoppbyggingsmodell som kartlegger materialflyt fra krigsruiner, utvikler gjenbrukstrategier og tester dem i tre boligprototyper. Resultatet er et skalerbart system for etterkrigsområder som er teknisk solid og tar særlig hensyn overfor minnene fra krigen. Designet for overførbarhet til andre konfliktområder, er dette et viktig og tidsriktig bidrag.
Veiledere: Steffen Wellinger og Stuart Dickson
Strategi Næringsnett: Å knytte sammen by og landskap gjennom mat
av Christiane Sophie Munthe Henriksen
(Om systemisk byutvikling, lokale matsystemer og sirkulær planlegging)
Dette prosjektet foreslår en skalerbar matinfrastrukturstrategi som redefinerer byutvikling gjennom lokale matstrømmer. Basert på feltarbeid i Trondheim, skisserer det et firefasescenario der underutnyttede byrom aktiveres som metabolske kvartaler, og kobler sammen produksjon, bearbeiding og gjenbruk i et sirkulært system. Ved å bruke et nettverk av nabolags-, distrikts- og regionale knutepunkter, ser strategien for seg et rytmisk, desentralisert distribusjonssystem for mat, forankret i fellesskap, økologi og logistikk. Med 16+1 matkraftmål som veivisere for tiltak, tilbyr prosjektet en fleksibel modell for bærekraftig byregional planlegging – med mat som infrastruktur, identitet og katalysator for systemisk endring.
Veileder: Jørgen Hallås Skatland
Utforskende, kritisk og modig
Dette lille utvalget av rikt og spennende diplomkull viser bare noen trender på overflaten. Det som er felles er at disse prosjektene ikke bare er løsninger, de er utgangspunkt. Hver av dem stiller presserende spørsmål om hvordan vi lever, bygger og beveger oss fremover. De er tydelige eksempler på arkitektur på sitt beste: utforskende, kritisk og modig.
Nå er det på tide å møte dette motet med reell støtte. Vi trenger et nytt type studio, koblet til offentlige institusjoner, private aktører og andre fagfelt, hvor studenter får mulighet og verktøy til å handle og utvikle videre. Et sted som gir tro på fremtiden. Verden venter ikke.
La oss ikke beundre deres ambisjoner på avstand. La oss bygge sammen med dem.
Joana Sá Lima er partner i Comte Bureau og InnoArch
Kai Reaver er fagsjef i Norske arkitekters landforbund (NAL)