Historien til innsiden av husene
En kronologisk linje holder ikke når man skal skrive interiørets historie, mener Graeme Brooker, men er det så enkelt å løsrive seg fra den?
Foto: Thames & HudsonI tiden fremover, for alle som skal drive med transformasjon og jobbe med eksisterende rom, er denne boken et godt sted å begynne. For å bedre forstå de rommene og kvalitetene man skal hanskes med.
Av Hege Vetaas
«Har du noen gang stoppet opp i de utallige interiør du befinner deg inne i hver dag og spurt deg selv: Hvordan ble det sånn og hvor kom det fra?» spør Graeme Brooker i innledningen til hans siste bok The Story of the Interior. How We Have Shaped Rooms and How They Shape Us.
Formet som en tematisk historiefortelling, tar Brooker oss med på en reise gjennom innsiden av byggene våre og oss selv.
Litteraturhistorien er full av bøker som omhandler arkitekturens historie, både kronologisk og tematisk. Flere finnes det også om interiørets historie, ofte koblet på arkitekturens tidslinje. Men Brooker knytter interiøret tett til mennesket. Og mennesker opererer i fortellinger hvor vi legger til og trekker fra, det er korte øyeblikk og lange liv, vi endrer etter behov og gir bygninger innhold. Historiene fletter seg inn i hverandre.
En kronologisk linje holder derfor ikke når man skal skrive interiørets historie, mener Brooker, men er det så enkelt å løsrive seg fra den?
En ny kanon.
Britiske Graeme Brooker, som innehar tittelen professor, er i ferd med å bli en av vår tids definerende forskere og formidlere innen interiørarkitekturfeltet. Brooker er interiørarkitekt av utdanning og har brukt mye av sitt yrkesaktive liv innenfor undervisning og forskning.
De siste 20 årene har han forfattet en rekke bøker med interiørarkitekturen som emne, spesielt med fokus på transformasjon av eksisterende arkitektur, som han mener er interiørarkitektens domene. For tiden leder han masterprogrammet i interiørarkitektur ved Royal College of Art i London.
Boken er utgitt av Thames & Hudson og antar allerede i sin ytre form karakteren til en kanon, med sitt store format og tykke papirsider - her er de definerende eksemplene gjennom historien, men også små kuriositeter. Brooker har gjort seg flid med å finne det store spennet av prosjekter for å illustrere sine poenger. De henger godt sammen med teksten og spiller en viktig rolle gjennom hele boken.
Prosjektene som er valgt ut vitner om et stort grunnlag av undersøkelser og kunnskap om ulike deler av verden. Eksemplene er like gjerne hentet fra Asia som fra USA, og han klarer å holde det godt spredt gjennom hele boken.
Strukturen består av tre deler; rommet med sine typiske egenskaper, det private interiøret og det offentlige interiøret. Hver del er delt inn i underkapitler som er bygget opp slik at de introduserer et tema. Deretter trekkes det frem ulike eksempler, særlig historiske, fra fjern og nær fortid.
Dette gir små glimt, og ettersom boken prøver å gi oss et overblikk heller enn å gå i dybden, blir de fleste eksemplene ganske overfladisk forklart, noe som av og til kan gi følelsen av at han hopper litt for lett over til det neste.
Teksten i hvert kapittel er skrevet som én sammenhengende lang tekst uten underoverskrifter. Dette understreker formen til en fortelling, men det krever også at selve innholdet antar denne formen. Her er det krevende for Brooker å forme overgangene mellom de ulike eksemplene og det glir ikke alltid like sømløst.
The story of the interior
Graeme Brooker
Thames & Hudson, 2025
Funksjoner
Boken er helt klart sterkest i de avsnittene der Brooker skriver om hvordan vi har utformet rom gjennom tidene, hvordan de har påvirket oss og hvordan de ofte er et uttrykk for tidenes normer og regler, samfunnsstruktur og sammensetning. Han tar utgangspunkt i funksjonen i første rekke, det estetiske kommer i andre.
Et spesielt godt eksempel er når han skriver om kjøkkenet innenfor hjemmets private sfære. Her reflekterer han rundt kjøkkenet som dokumentasjon på hvordan vi lever livene våre. Utviklingen kjøkkenets utforming har gått igjennom er en refleksjon av hvordan kjøkkenutstyret og matlagingen påvirker hverandre.
Han fletter også inn hvordan demokrati og kvinnekamp har vært en sentral del av kjøkkenets posisjon i hjemmet og har endret seg i takt med tiden.
Hoveddelen om det private rommet bør leses av alle som er interessert i å koble interiørarkitekturen sammen med historie og sosialantropologi. I denne trekker Brooker frem de små finurlige forskjellene mellom ulike kulturer og hvordan dette har blitt oversatt i strukturen til våre fysiske omgivelser.
Fordi dette er gjenkjennelig materie for alle, med relativt små dimensjoner, klarer han å gå i dybden. Når det kommer til de offentlige byggene blir det så mye å ta av at man sitter igjen med følelsen av at man bare pirker i overflaten. Det er praktisk talt umulig å gå i dybden når typologiene blir så store som for eksempel hotell.
Interiørets fortellinger
Brooker har gjennom hele sitt virke plassert ombruk og rehabilitering som en sentral kjerne i interiørarkitekturfaget. Nå er det mer aktuelt enn noen gang. Der bygningens utside kan være statisk, forandrer innsiden seg kontinuerlig, nesten daglig om man tenker på innsiden som kombinasjonen av overflater og objekter. Som om interiøret og eksteriøret følger to ulike tidslinjer. Her er bokens første del interessant, hvor han trekker frem de ulike karakteristiske delene til et rom som overganger, atmosfære, objekter og teknologier.
Men selv om Brooker argumenterer godt for hvordan han har gjort sitt utvalg og begrunnet sitt perspektiv, kjennes det tidvis som om han opererer litt for løsrevet fra de rammene som omgir rommet – uansett om rommet følger sin egen fortelling og tidslinje. Dette er to sider av samme sak som henger tett sammen.
Bygninger får ny bruk og de omdannes til andre formål enn de opprinnelig var tegnet til. Det blir som lag på lag som ligger over hverandre. Med denne boken forsøker Brooker å sette interiørets historie inn i en ny ramme og tolkning. Det handler om fortellingen som oppstår gjennom rommets fremvekst. Han setter noen nye premisser som ikke har blitt satt sammen på denne måten, så helhetlig, før. Det er interessant hvordan han snur perspektivet og betrakter arkitekturen innenfra og ut.
I tiden fremover, for alle som skal drive med transformasjon og jobbe med eksisterende rom, er denne boken et godt sted å begynne. For å bedre forstå de rommene og kvalitetene man skal hanskes med.