Floke-metodikken i Trygge Byer: En systematisk tilnærming til komplekse samfunns-utfordringer

Strategisk innovasjon – mer enn bare kreative ideer

I Floke-metodikken forstås innovasjon som målrettet arbeid for å skape synergier og større effekt gjennom en helhetlig systemforståelse. Innovasjon handler om å utvikle ideer, tjenester og strategier som faktisk løser utfordringene som innbyggerne, forvaltningen, fagmiljøene og hele byen står overfor – ikke bare «på papiret» men faktisk forankret i konteksten og der behovene eksisterer. For Floke er ikke innovasjonene fullstendig før man skaper noe som er nyttig og nyttiggjort, realistisk og relevant. 

Tverrsektoriell samskapt portefølje

For å skape en speiling av samfunnets utfordringer er det helt avgjørende at flere typer aktører deltar i samskapingen: myndigheter, akademia, næringsliv, sivilsamfunn og innbyggere. Dette er inspirert av Quadruple Helix-modellen, der ulike kunnskapsformer bringes sammen for å skape helhetlige og bærekraftige løsninger. Hver aktør tilfører unike perspektiver, ferdigheter og ressurser som er viktig for at løsningene skal være teknisk gjennomførbare, sosialt akseptable og økonomisk bærekraftige.

En smal eller sektorbasert tilnærming kan raskt gå glipp av viktige innsikter – derfor må kompleksiteten i utfordringene møtes med tilsvarende kompleksitet i tilnærmingen.

Fra samfunnsutfordring til omforent oppdrag

Et av de første stegene i Floke-prosessen er å avgrense oppdraget og hva som skal løses – og hva man sammen kan bidra med som gruppe. For å lykkes med dette må prosjektgruppen enes om:

– Innovasjonsintensjon: En tydelig retning og ambisjon for hva prosjektet skal oppnå. Kall det gjerne «en drøm med en deadline».

– Mulighetsrom: Å definere tematisk hva som ligger innenfor og utenfor prosjektets fokus, slik at problemstillingen artikulerer hvilke løsningsbehov den fordrer og at man sikter på løsninger som skal få samvirkende effekt.

Innovasjonsrommet fungerer som en tematisk avgrensing, slik at idéene og løsningene som utforskes faktisk kan relateres til utfordringen vi ønsker å løse.

I Trygge byer ble oppdraget innrammet med følgende beskrivelse; «Vi må samskape en tryggere by - for alle! – Hvor vi får fra et ensidig fokus på sikkerhet til et helhetlig blikk på opplevd trygghet, samskapt av et mangfold av fag, tjenester og praksiser, målrettet mot et mangfold av mennesker, demografier og naturen»

Videre ble det tematisk avgrenset til Sosialt, Fysisk og Opplevd:

Sosialt – Hvordan kan vi utvikle en tryggere by gjennom å forstå den sosiale konteksten som danner grunnlaget for menneskene som skal bo og leve der?

Fysisk – Hvordan kan vi bedre utforme våre bygg og omgivelser som i større grad ivaretar både sikkerhet, opplevd trygghet og samtidig stedets verdi og egenart?

Opplevd – Hvordan kan forstå adferden og behov til marginaliserte grupper, både enkeltvis og i sammenheng?

Dette ble til sammen vårt kompass og «oppdragsbeskrivelse» som prosjektet videre navigerte etter i utviklingen av både ny kunnskap og nye løsninger.

Kunnskapsgrunnlag og nøkkelinnsikter

Et sentralt element i Floke-metodikken er å jobbe kunnskapsdrevet og tidlig etablere et et felles og solid kunnskapsgrunnlag. Dette gjøres gjennom:

– Desk-research med artikkelsøk og innsamling av relevant forskning og publikasjoner

– Kombinert med praksiseksempler og erfaringer fra aktørene selv

– Filtrering og tematisk gruppering av innsikt for å bedre forstå utfordringen og finne «nøkler» som kan gi de nye mulighetene

Denne delen av prosessen er det viktig at aktørene fra kunnskapssektoren tar et sterkt grep om, både for sikre faglig kvalitet, men også for å filtrere ut hvilke kilder, teorier og innsikter som er nyttige for veien videre. Samtidig som man skaper et kuratert utvalg av nøkkelinnsikter, må man også skape noen rammer som er åpne for å inkludere mer kunnskap og nye kilder etter hvert som læringen øker og nye perspektiver kommer til.

I Trygge byer prosjektet ble dette et eget kunnskapskompendie som ble distribuert til alle deltagerne med leseveiledning og utpekte nøkkelinnsikter med potensiale til å låse opp de nye mulighetene framover. Kompendiet var en sammenstilling av 35 ulike rapporter, forskningsartikler og case/praksiseksempler, kurartert av forskerne fra OsloMet i samarbeid med arkitekter fra Innoarch og designere fra Æra, tematisk inndelt etter prosjektets avgrensning med sosial og fysisk programmering samt opplevd trygghet.

Det siste er ikke hverken en objektiv størrelse eller noe man kan beslutte. Men man kan finne mønstre i innsikten om behovene hos mange ulike marginaliserte grupperinger, som f.eks. barn, eldre, kvinner, innvandrere, rusmisbrukere osv.  Og derfra trekke ut nøkkelinnsiktene som vi legger til grunn for videre utvikling. Dette ble gjort i arbeidet med å utvikle Kunnskapskompendiet til Trygge byer og kan nå lastes ned fra www.tryggebyer.no

Løsninger som henger sammen

Som allerede påpekt handler ikke bare Floke-metodikken om enkeltidéer, men om hvordan hele porteføljen av løsninger kan samvirke. Gjennom samspill mellom innsikter, design tenkning, eksperimentering (tidlig testing) og felles refleksjon, utvikles konsepter som ikke bare er innovative, men også robuste og treffsikre mot utfordringens komplekse natur.

I dette arbeidet står eksperimentering sentralt for å tidlig teste nye ideer i praksis, forstå hva som fungerer og lære mest mulig før full implementering. Dette bidrar til at risiko reduseres, beslutninger baseres på erfaring og ikke bare antakelser.

Som et eksempel på dette testet vi ut ideen om Team Tryggere By, gjennom å skrive et formelt brev til kommunaldirektører i Oslo kommune, hvor vi foreslår en slik innretning for tverrsektorielt og ikke minst tverretatlig samarbeid. Vi inviterte oss til en presentasjon og samtale på Rådhuset, hvorpå vi foreslo å innlemme denne ideen i den kommende Politirådsavtalen, mellom Oslo kommune og Oslo Politidistrikt, noe som til slutt førte til nye formuleringer om både forebyggende arbeid (sosial innsats) byutvikling (fysisk programmering) og trygghet i en avtale som tidligere har handlet mest om sikkerhetstiltak og utveksling av kunnskap. 

Neste steg i dette arbeidet vil være å få etablert et Team Tryggere By, med både Politiet, by- og eiendomsutviklere og sivilsamfunnet rundt bordet.

Slik legges grunnlaget for pilotering, mer uttesting og videre realisering av tiltak – med læringssløyfer som kontinuerlig forbedrer både metodikk og løsninger over tid.

Veien videre: læring og systemisk endring

Floke-metodikken er mer enn en arbeidsmetode, den representerer et paradigmeskifte i hvordan vi kan forstå og løse komplekse samfunnsutfordringer. Den legger vekt på samskapende læring, tverrsektorielt samarbeid, og en helhetlig forståelse av systemer og deres utfordringer som vi kaller floker.

Gjennom prosjektet Trygge Byer har denne metodikken bidratt til å belyse trygghet i byen ikke som ett enkelt problem, som eies av en faggruppe alene, men som et sammensatt fenomen som må møtes med like sammensatte løsninger. Og en felles optimisme og tro på at man sammen kan gjøre noe med flokene og skape positiv endring.

I våre øyne er Trygge byer og spesielt verktøyet Trygghetsmodellen en perfekt match med   Kommunaldepartementets arktitekturstrategi fra 2025 hvor det står «Prosjekter bør planlegges og utformes med tilpasning til den lokale sosiale konteksten på stedet. Eksempler på tiltak er å sikre trygge møteplasser, oversiktlige byrom med funksjoner for ulike mennesker og tilstrekkelig og hensiktsmessig belysning.»

Vi går derfor mot en framtid der vi bygger steder i stedet for åsteder.