Fra forståelse til metode: Trygghetsmodellen

Hva er trygghetsmodellen?

Trygghetsmodellen er ikke et svar, men et verktøy for å stille bedre spørsmål, sammen.

Modellen er en prototype vi utviklet med samarbeidspartnere i floke-prosessen «tryggebyer», og som vi nå bruker i ulike byutviklingsprosesser. Den er ment å være et verktøy som utvider byutviklingsperspektivet ved å koble det fysiske, det sosiale og det opplevde – og se disse i sammenheng. Den skal bidra til at vi  tenker mer helhetlig om trygghet. Den skal tydeliggjøre hvilke faktorer som faktisk kan påvirkes gjennom planlegging, utforming og forvaltning.

Videre skisserer den hva som er aktuelle kunnskapskilder for de ulike faktorene, herunder kvalitative innsikter, kvantitative data, statistikk over kriminelle hendelser, analyser av offentlige rom, visuelle forbindelser og romlige forhold, sammen med innbyggernes subjektive opplevelser av trygghet.

Det som skiller Trygghetsmodellen fra tradisjonelle analyser, er at opplevd trygghet behandles som et likeverdig kunnskapsgrunnlag ikke som et tillegg til, eller en konsekvens av fysiske tiltak.  

På denne måten introduserer modellen et tydelig brukerperspektiv i byutviklingen. Tilnærmingen anerkjenner at trygghet ikke er en universell størrelse. Den er særlig relevant for å skape mer trygge byrom på et rettferdig og inkluderende byrom for kvinner, barn, eldre, personer med funksjonsnedsettelser og andre sårbare grupper.

Vi deler trygghetsmodellen med hele bransjen. Bruk den aktivt, ta gjerne kontakt dersom du lurer på noe, og kom gjerne med innspill til oss deres erfaringer med modellen, hva fungerre godt og hvor kan det være behov for justeringer. Den kan lastes ned herfra: www.tryggebyer.no

Tre dimensjoner som er viktig for å skape trygg by

Illustrasjonen over viser tre dimensjoner som er viktig for å skape en trygg by: det bygde, det sosiale og opplevd trygghet (Figur 2). Illustrasjonen understreker at ingen av disse dimensjonene alene kan forklare hvorfor et sted oppleves som trygt eller utrygt.

– Det bygde omfatter fysiske og romlige forhold som kan påvirkes gjennom planlegging, utforming og drift.

– Det sosiale viser til byliv, sosial interaksjon, tilhørighet og sosioøkonomiske strukturer i bolig- og beboersammensetning.

– Opplevd trygghet representerer innbyggernes subjektive erfaringer, følelser og tidligere opplevelser.

Trygghet oppstår i samspillet mellom disse dimensjonene, i det modellen omtaler som «floken». Tiltak som kun adresserer én av dimensjonene er utilstrekkelige

Modellen forutsetter derfor et samarbeid på tvers og gir alle involverte, fra planleggere og politikere til lokale ildsjeler, en felles plattform og forståelse. Den åpner for diskusjon og uenighet, men også for felles retning.

Modellen testes nå på Romsås Senter, utfordres og videreutvikles gjennom faktisk bruk i virkelige prosesser, den kan tilpasses ulike behov og brukes i alle faser av byutvikling, fra enkeltprosjekter til overordnede strategier.

Hvordan bruker man trygghetsmodellen?

Modellen er strukturert i fire steg:

Steg 1: Felles forståelse

Første steg handler om å etablere en felles forståelse mellom alle interessentene for den aktuelle konteksten man skal anvende modellen på. om hva trygghet betyr i den aktuelle lokale konteksten. Opplevd trygghet i det offentlige rom er en subjektiv opplevelse som formes av fysiske omgivelser, sosiale faktorer og individuelle erfaringer (de tre dimensjonene i illustrasjonen).

Det er derfor avgjørende å samarbeide bredt. Helst bør alle interessenter involveres, det være seg fagpersoner, offentlige instanser, lokalt næringsliv og ikke minst innbyggerne selv. Involveringen bør skje tidlig i prosessen og helst i samme rom. Den første «diagnosen» for en kontekst kan enten ta utgangspunkt i tidligere undersøkelser eller summen av alle interessentenes perspektiv på hvordan interessentene mener dagens situasjon svarer på sikkerhet, bokvalitet, nabolagstilhørighet, sosial interaksjon og sosioøkonomisk diversitet. 

Steg 2: Delmål

Hva kjennetegner en trygg by? Basert på et kunnskapkompendie som oppsummerte innsikt og kunnskap fra et utvalg eksisterende studier og teamets tverrfaglige kunnskap har vi operasjonalisert trygge byer i fem delmål: god sikkerhet, god bykvalitet, høy nabolagstilhørighet, høy sosial interaksjon, god sosioøkonomisk diversitet.

Andre steg handler om å tolke de fem delmålene for trygg by i lys av den lokale virkeligheten. Hva betyr delmålene akkurat her, og er det noen som bør prioriteres spesielt? Alle delmålene bør ivaretas og sees i sammenheng, men tilpasning til lokale utfordringer og muligheter er nøkkelen.

Steg 3: Kunnskapsgrunnlag og måling

Tredje steg handler om å få et helhetlig bilde av hva som kjennetegner de ulike deler av byen ut ifra et trygghetsperspektiv– ikke bare gjennom tall og statistikk, men gjennom menneskers erfaringer og hvordan steder er utformet.

Det gjøres ved å kombinere innsikt fra fysiske omgivelser, sosiale forhold, registrerte hendelser og folks egne trygghetsopplevelser. Målet er å bruke en datadrevet tilnærming som favner kompleksiteten i trygghetsbildet, fra det fysiske til det sosiale.

Steg 4: Ti trygghetsfaktorer

Analyser av steder som oppleves som trygge viser gjennomgående sammenfallende romlige og sosiale kvaliteter: god belysning og oversikt, vedlikehold og renhet, menneskelig tilstedeværelse, blandede funksjoner og kontinuerlig aktivitet.

I tillegg har tilstedeværelse av ansvarlige aktører, som driftspersonell eller ansatte i nærliggende funksjoner, en tydelig trygghetsskapende effekt. Dette indikerer at trygghet i stor grad produseres gjennom hverdagsliv, sosial interaksjon og romlig kvalitet, snarere enn gjennom kontroll- og sikkerhetstiltak alene.

I modellens fjerde steg operasjonaliseres hvordan det fysiske, den sosiale og det opplevde knyttet til trygghet kan påvirkes i arkitektur og byutvikling  i form av ti faktorer. De ti faktorene kan påvirkes gjennom politikk, planlegging, fysisk utforming og forvaltning (Figur 4).

Disse inkluderer blant annet vedlikehold og estetikk, graden av tomme lokaler, bevegelsesmønstre, natur og vegetasjon, belysning, visuelle forbindelser, bygulv, funksjoner og tjenester, boligsammensetning og sosiale møteplasser.

Hvilke faktorer som er viktigst, og hvordan de bør brukes, avhenger av hvilket nivå man jobber på (by, område, bygg eller punkt), og hvilken fase man befinner seg i – fra planlegging til drift og evaluering.

Faktorene kan brukes på ulike skalaer – fra by til bydel til nabolag til enkeltbygg– og i ulike faser, fra planlegging til drift og evaluering.

Dette gjør modellen anvendbar både i strategisk byutvikling og i konkrete prosjekter.

Læringsloopen: trygghet som kontinuerlig prosess

Et underliggende prinsipp for modellen er læringsloopen. Poenget er at trygghet ikke er en statisk tilstand, men et dynamisk og kontinuerlig arbeid. Tiltak skal testes, evalueres og justeres basert på faktisk bruk, erfaringer og endrede forutsetninger.

Denne tilnærmingen er særlig viktig fordi trygghet er kontekstavhengig og påvirkes av sosiale endringer over tid. Trygghetsmodellen legger derfor til rette for kontinuerlig læring og justering, snarere enn ferdige løsninger.

Til slutt:

Ved å løfte frem opplevd trygghet som et likeverdig kunnskapsgrunnlag, synliggjør trygghetsmodellen perspektiver som ofte har vært underrepresentert i byutvikling, særlig erfaringene til kvinner, barn, eldre og andre sårbare grupper.