Hvor mye grønt skal vi ofre for det grønne skiftet?

Et utbyggingskappløp

Det er et globalt økende behov for datalagring, og Norge er et attraktivt land for etablering av datasentre, blant annet grunnet tilgang på fornybar kraft og et stabilt politisk system. Datasenteraktørene kan friste med nye arbeidsplasser til kommunene som åpner opp for utbygging, og utbyggingen skjer raskt. Det meldes ukentlig inn nye prosjekter i kø til strømnettet, og det kan nesten fremstå som et kappløp om tildelinger av kapasitet til kraftnettet.

I Telemark har Telemarksavisa avdekket 10 nye datasentre som er under oppføring eller allerede ferdigstilt. Det mest omtalte av dem er Googles datasenter i Skien, som snart er i gang med andre byggetrinn. Dette er et lite prosjekt sammenlignet med prosjektet til EdgeConnex, en av verdens største datasenteraktører, som er i full gang i Fyresdal.

Grunnarbeidene for det som skal bli Norges, og sannsynligvis Europas, største datasenter er i gang, med et totalt arealforbruk på 70 000 kvadratmeter. Datasenteret skal stå klart i 2029, og vil ha behov for mye kraft, 365 megawatt om de får innfridd ønsket kapasitet.

Vindkraft for data

Alle de ti datasentrene i Telemark står i kø for å få reservert nok kraft til anleggene sine, og de vil samlet ha et behov på 1400 megawatt. Til sammenligning er strømforbruket for hele Oslo i underkant av 2000 megawatt. Det er ikke avklart hvorvidt de vil få innfridd dette, eller hvor kraften skal komme fra.

Prosjektleder i Powered by Telemark, Ådne Naper, forteller til Telemarksavisa at datasentrene i Telemark alene vil ha behov for all ledig kraft i hele Sør-Norge uten ny kraftproduksjon.

Han etterlyser en mer helhetlig energipolitikk, og mener at kommunene som bygger datasentre også må åpne opp for kraftproduksjon som dekker eget forbruk. For å få til dette peker han på vindkraft som en nødvendig løsning.

Om dette skulle bli en realitet for kommunene i Telemark, ville utbygging av vindkraft foregått på land, da ingen av kommunene som bygger datasentre her har tilgjengelig kystlinje.

Vind i vinden (igjen)

Utbyggingen av vindkraft på land har stått stille i flere år, mye grunnet lokal og kommunal motstand, men nå er nye prosjekter under planlegging. NVE peker på at utbygging av vindkraft på land er den raskeste og rimeligste løsningen, og mener dette vil bli det største bidraget i utviklingen av kraftmarkedet i sin rapport Kraftmarkedet frem mot 2050.

Støre-regjeringen har selv erkjent at utbyggingen av vindkraft på land gikk for fort frem i forrige utbyggingsrunde, og statens eget kraftselskap, Statkraft, mener de nå er bedre rustet for utbygging i lys av dette.

Det skal tas større hensyn til lokale ønsker og behov, og det finnes merkunnskap om utforming av veier, gjenbruk av infrastruktur og hvordan unngå utbygging i myrer og vårmark så langt det lar seg gjøre.

Store pengesummer

Det finnes i dag 65 vindkraftverk i Norge, det største av dem (i kapasitet) er Øyfjellet vindkraftverk i Nordland med 72 turbiner. Kraftverket har en effekt på 400 megawatt. Til sammenligning med kraftbehovet for de ti datasentrene i Telemark, ville det vært behov for mer enn tre tilsvarende vindkraftverk for å dekke deres kraftbehov.

Om de ti kommunene i Telemark hadde blitt stilt ansvarlig for egen energiproduksjon, ville det ført til en storstilt og arealkrevende utbygging av vindkraftverk i disse kommunene. Slik lovverket fungerer i dag, er ikke dette scenariet tilfellet. Vedtak om arealbruken i Norge tas på kommunalt nivå, og dette er også gjeldende for kraftutbyggingen.

Selv om staten måtte ønske det, er det kommunene selv som avgjør hvorvidt de ønsker kraftutbygging i sine kommuner. Men Statkraft kan friste med store pengesummer til kommuner som tillater utbygging av vindkraftverk, og dette kan bli viktige bidrag til skrapede kommunekasser.

Hva vil det grønne skiftet koste oss i naturressurser?

Dagens arealpolitikk medfører også at avgjørelsene om nedbyggingen av naturressursene våre tas på kommunalt nivå. Dermed blir det den lokale målestokken som blir premissgivende for vedtakene som endrer norgeskartet fra grønt til grått, bit for bit.

Vi vet at menneskeskapte arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge, og sammen med hytte- og veibygging, troner utbygging av vindkraft på land, kraftnett og annen grønn industri som batteriproduksjon og datasentre på toppen av listen over utbyggingstiltak som vil kreve store naturinngrep.

For eksempel vil hver nye vindturbin som plasseres i norsk natur kreve en halv fotballbane i oppstillingsplass, og 800 meter med veiutbygging, noe som tilsvarer lengden av en norsk kortbaneflyplass, ifølge Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder i Naturviterne.

Mens utbyggingen er i full gang, peker mange aktører på at kunnskapen om konsekvensene denne utbyggingen får for norsk natur er mangelfull. Totaloversikten over arealendringene som foregår i Norge er for dårlig, og det mangler omforente metoder å ta i bruk i planleggingen som tar tilstrekkelig hensyn til naturmangfoldet.

Kart og terreng

Mer bevissthet og debatt rundt tematikken de siste årene, har ført til igangsetting og prioritering av en rekke prosjekter som skal øke kunnskapsnivået og tilgjengeliggjøre kartgrunnlag med oversikt over økologiske kvaliteter, som kan tas i bruk i planprosesser.

Et av dem er «Det økologiske grunnkartet», en samling av kart som skal gi informasjon om naturtyper, arter, landskap og naturvariabler. Einar Wilhelmsen, generalsekretær i Sabima, påpeker at det er viktig at prosjektet ferdigstilles raskt, slik at inngrep kan gjennomføres der de får minst konsekvenser for naturmangfoldet.

Samtidig jobber Miljødirektoratet med å utvikle et nasjonalt «naturregnskap» for Norge. Naturregnskapet skal gi oversikt over naturressurser, utbygging og gjenværende natur, og skal fungere som en veileder for kommuner for å ta bedre vare på naturen i arealplanleggingen. Naturregnskapet skal etter planen være klart i løpet av 2026.

Går det grønne skiftet for fort?

Overgangen fra fossil til fornybar energi er helt nødvendig for å sikre et framtidig bærekraftig samfunn, og skal vi nå målet trenger vi mye mer fornybar energi enn det vi produserer i Norge i dag.

Samtidig vet vi at ineffektiv arealbruk koster samfunnet dyrt. Slik arealene våre forvaltes i dag, er vi vitne til at naturressurser bygges ned i et forrykende tempo over hele landet. Dette vil få uante økonomiske konsekvenser i fremtiden, da vi ikke har totaloversikt over arealendringene som foregår, og dermed ikke kan vite konsekvensene av dem. Men vi vet at arealendringene i mange tilfeller er irreversible, og at de fremtidige tapene blir redusert om vi tar bedre vare på naturressursene våre i dag.

Selv om utbyggingen går raskt, ligger vi likevel langt bak våre naboland i å redusere klimagassutslippene. Til sammenligning har Danmark hatt en mye mer offensiv klimapolitikk enn Norge. De har kuttet utslippene med 54% siden 1990, mens vi i Norge har kuttet med 13%.

Danskene vil også ha behov for storstilt utbygging av fornybar energi i årene som kommer, med mye mindre tilgjengelige arealer enn det vi har i Norge. Likevel har de lagt høyere ambisjoner om klimagassutslipp enn oss, og ser ut til å nå dem raskere. Hva gjør danskene som vi ikke får til, og kan det være at vi glemmer viktigheten av å ivareta arealressursene våre fordi «vi har så mye å ta av»?

Slik vi gjennomfører planprosesser i dag risikerer vi å miste viktige verdier på veien, i det vi raser videre mot en fornybar virkelighet. En fornuftig prosess ville kanskje være å først innhente tilstrekkelig kunnskap om de ressursene vi ofrer i utbyggingen av den grønne industrien, for så å kunne vite mer om konsekvensene utbyggingen vil få for fremtiden.

Bare på den måten vil vi kunne planlegge langsiktig og sikre et økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig grønt skifte.