REISEBREV: Istanbul – mellom tider, kulturer og politikere

Ikke tilstrekkelig vektlagt

Informasjon mottatt fra byens arkitekter og planetat viser bred kompetanse i både teoretiske konsepter og EU-temaer samt deltagelse i EU sitt Horizon-program, samtidig som planetaten er åpen om hvilke temaer som ikke er tilstrekkelig vektlagt enda, for eksempel resirkulering av bygningsmaterialer.

Statens boligpolitikk fokuserer på nybygging i sørøstre deler av Tyrkia, altså ikke i Istanbul, i regi av TOKI-organisasjonen. Kommunen bistår egen befolkning med tilstandsvurderinger av boligmassens risiko knyttet til jordskjelv, særlig på den asiatiske siden av byen over Bosporous-stredet. Kommunen hjelper også til med midlertidige boliger om nødvendig.

Det siste prosjektet vi fikk se var et 670 000 m2 flerfunksjonelt kjøpesentra (cirka 2/3 av hele Bjørvikas bygde og planlagte areal), omrammet av en ovalformet boligenklave toppet med noen høye punkthus bestående av en kombinasjon av eksklusive kontor- og boligprosjekter.

Boligstørrelsene varierte fra 160 m2–600 m2 BTA og cirka 80% ble kjøpt av tyrkere for rundt 15 0000 kroner/m2, fikk vi vite. Det vel 13 år gamle prosjektet hadde kostet omtrent 30 milliarder norske kroner å bygge.

Prosjektet hadde, etter noen uønskede hendelser, ulike overvåkingselementer, men prosjektet var knyttet til bystrukturen rundt gjennom en diagonal fotgjengeråre åpen for allmennheten. Prosjektet bidro dessuten til bygging av prosjektekstern infrastruktur.

Et omfattende «Tjuvholmen-prosjekt»

Det første nybyggingsprosjektet vi ble vist, hvor masterplanen er tegnet av arkitektkontorene DP Architects, kan minne om ulike fjordbyprosjekter. Utbygger har leid grunnen av statlige myndigheter for 50 år. Det omfattende prosjektet har betydelig skalahopp i bebyggelsen og en delvis raus byromstruktur med parker og havnepromenade. De lavtrøstede takene, som ofte brukes i den nye bebyggelsen, gir gjenklang med deler av den eldre bebyggelsens identitet.

Området fremstår som et nesten gated community, og har nokså usikker fremtid i forhold til om havnepromenaden ville bli reelt offentlig tilgjengelig, eller avbrutt av privatiserte strekk foran de mest kostbare, minste boliganleggene, jfr. modellfoto.

Den velstående familie Koc bygger ut større kulturanlegg slik at området fremstår som en internasjonal destinasjon for handel, kultur og turisme, selv om boliger inngår som en viktig del. Leilighetene varierer i størrelse fra 90–400 m2.

Kulturbygg som levekårsutjevning

Programgruppen hadde bedt om å få se prosjekter i kommunal regi eller for sivilsamfunnet. En gateway hub ved Terminal Kadikoy på jernbanelinjen til Asia er omformet som et møtested med barer, co-working-plasser, kunstakademi, bakeri og barer plassert ved og under den hevede jernbanelinjen.

Det storslagne operaanlegget AKM Ataturk Cultural Center som ble om- og tilbygget for en 10 år siden, er et imponerende anlegg og er mye mer enn en operabygning. Anlegget ble tredoblet i størrelse og er cirka tre ganger så stort som Den norske opera- og balett-bygningen. Både bibliotek og mange andre funksjoner inngår.

Også Istanbul har i mange år hatt sivilsamfunnsaktivisme. Muze Gazhane Hasanpasa er i dag et lokalt møtested og miljømuseum. Prosjektet er blitt utviklet over 25 år, siden en NGO ble etablert med omfattende deltagende ledelse. Prosjektet fikk sitt Academic Advisory Board i 2014, og over 250 møter har blitt avholdt. Ombruk av 30 bygninger, på til sammen 33000 m2, startet i 2003 og ble åpnet i 2021.

En prosess med 6 skifter av borgemestere med 6 ulike ideer har vært krevende, fortalte Sevim Aslan fra DS Architecture, som har jobbet med prosjektet alle disse årene.

«Prosjektet er som et barn for meg», sa hun videre.

Begrepet «gated community» ble drøftet flere ganger under Istanbul-studieturen, men det er vanskelig å vite hva våre guider mener når de sier at anleggene er åpne for allmennheten, gitt at byen bærer preg av mange ulike former for utplassering av politiregimer.

Her dreier det seg om langt mer enn vaktholdet ved den israelske ambassaden i Oslo. Mange steder var politiet utplasser hvert fjerde kvartal, klare for å gripe inn i fall det oppstår demonstrasjoner. 

Et anlegg til stole på

Rent teoretisk gjorde prosjektet ArtIstanbul Feshane mest inntrykk på meg. Den tidligere tekstilfabrikken, senere industriskole for barn og, etter krigen, samtidsmuseum, ligger langs Alibey Creek på den sørvestre siden av The Golden Horn. Anlegget ble i 2023 åpnet som offentlig kultur- og kunstsenter.

Under vår befaring av anlegget, foredro kommunaldirektøren for byutvikling og kultur/turisme, Mahir Polat, om byens karakter og utvikling. Som historiker i bevarings- og arkitekturdesign snakket han om byens religiøse rom som utgjør fellesskapets minner. For Oslos del påpekte han hvordan kulturelle symbolanlegg ofte blir fremstilt av kunstnere. For Istanbul dreier dette seg om anlegg 5-8000 år tilbake i tid hvor byen har hatt 30 ulike subkulturer.

Spørsmålet i kommunens arbeide er derfor alltid: Hva representerer dette anlegget? Siden 2019 har byen gjennom bevarings-, kultur- og turistetaten utbedret 60 prosjekter med fokus på anlegg som kan bety noe for alle. Byen lider fortsatt at konflikten mellom øst og vest fra 100 år tilbake, da vestens verdier ble vektlagt. Alt i kulturen måles ut fra om prosjektet er vestlig eller østlig orientert. Førstnevnte ofte knyttet til vestlig estetikk, mens østlige verdier ofte knyttes til islam.

Forsøk på å modernisere østlig kultur misforstås ofte. Bruk av turban ble forbudt for offentlig ansatte på 1800-tallet og ble erstattet av hodeplagget fez, som i vår tid likevel tolkes som østlig. Kommunen vil gjenoppbygge en fjerdedel av det som tidligere eksisterte av bygg rundt Fezanhe-anlegget, men vil ha en «hvit hage» langs elvebredden.

Feshane-anlegget på 8000 m2 er oppgradert som et åpent og tilgjengelig anlegg uten dører, så langt det lar seg gjøre. Også islamske kunstnere stoler på dette anlegget.

Muammer Karaca Theatre 

Muammer Karaca Theatre er et meget lite kultursenter kirurgisk innpasset på en bratt tomt i sentrum nedenfor Istikal-avenyen, i et område som historisk har vært preget av kulturaktiviteter. Det nyåpnede prosjektet, tegnet av Novos Stuio, omformet et smalt og høyt leilighetsbygg, et fransk diplomatbygg og et teaterbygg ved å trekke det offentlige rommet inn i et høyt atrium som åpnes med en glassvegg ut mot gaten. Slik blir også den offentlige romstrukturen større. Et spennende vertikalt arkitektonisk grep kobler både historiske spor og moderne funksjoner. Så trange tomter må vi også utvikle i Oslo!

Istanbul binder øst og vest sammen. La oss håpe at byen framover kan dra nytte av det beste i både vestlig og østlig historie og kultur, slik den har lange tradisjoner for å gjøre.

Det fortjener denne storslåtte byen!