Rom for fleksibilitet i Bragas kirkerom

Ny dimensjon

CFA Arkitektur, som har kontorer både i Braga og i Bergen, har gjennom flere år tenkt nytt og innovativt rundt kirkerommet som bruksrom, og hvordan den arkitektoniske utformingen kan gi rommet en ny dimensjon.

– Vi begynner alltid med å definere hva som finnes, for så å legge til en ny koreografi. Bygningene våre er alltid i kontakt med stedets kontekst.

Det forteller André Fontes, arkitekt, bygningsingeniør og grunnlegger av CFA. Han er også professor i arkitektur, både ved Universitetet i Braga og ved Bergen Arkitekthøgskole. Tilfeldighetene vil ha det til at Fontes har en tvillingbror, António Jorge Fontes. Han er også er arkitekt, bygningsingeniør, professor og grunnlegger av CFA.

I Norge har de blant annet jobbet sammen med Aarsland i arbeidet med Sangerlosjen i Egersund og på et privat tilbygg i Svaneviksveien 46 i Bergen, et prosjekt som fikk mye besøk under Open House Bergen, høsten 2023. Men i denne saken er det først og fremst nytenking rundt portugisiske kirkerom det skal dreie seg om.

Imaculada-kapellet

En av disse kirkene er Imaculada Chapel som i 2017 var en av finalistene til National Wooden Architecture Award og som i 2019 vant ArchDaily sin pris Building of the Year Award.

Imaculada-kapellet ble bygget som en del av en større teologiskole på 1930-tallet. Selve kirkerommet kan derfor ikke sees fra utsiden. Da CFA Arkitektur fikk oppdraget med å restaurere og gi kirkerommet nytt liv, var veggene dekket av hvit murpuss og rommet preget av tunge interiører i mørkt treverk.  

– Vi følte at det manglet lys og luft. Vi gjorde noen klare hovedgrep for å endre dette. For det første tegnet vi inn et betonghvelv, en ark, i taket som gjorde at formen på rommet ble smalere, men mer fokusert. Deretter tegnet vi inn en baldakin (et kapell) i tre der det tidligere galleriet hadde vært. Baldakinen er formet som en slags skog og er det første man går inn i når man entrer kirkerommet. Skogen holdes sammen av tverrgående planker, for eksempel i form av trapper. Baldakinen inneholder et lite orgel, og fungerer som et rom for sansing, refleksjon og ettertanke, forteller André Fontes.

Mer intenst

Murpussen ble fjernet og den opprinnelige steinveggen hentet frem. Der det før var sidealtere ble det satt inn store vinduer. Betonghvelvet er kun 10 centimeter tykt, det smaleste en slik buet konstruksjon kan tåle. En nærmest umerkelig stålkonstruksjon, som forbinder betongen med den opprinnelige steinveggen, hindrer arken i å bevege seg.

Mellomrommet mellom vegg og bue gjør at formen konkretiseres. I betonghvelvet er det skåret ut små spalter som gir godt lysinnslipp. Både lys og lyd er tiltenkt nøkkelroller i rommet og spres ut gjennom mellomrommene i konstruksjonen.

– Lysinnslippet blir mer intenst jo nærmere alteret man kommer. Også lyden er svært spesiell, hovedsakelig tiltenkt akustisk og elektronisk musikk, fortsetter Fontes.

Alteret, en stor steinplate i marmor, laget av den norske billedhuggeren Asbjørn Andresen, fungerer som et fokalpunkt i enden av kirkerommet. Bak alteret, i koret, har Andresen (som også er kunstneren bak Den blå steinen i Bergen) laget en smal betongsøyle med naturlig bakgrunnslys. Lyset fra vinduet treffer marmorplaten.

– Det er først når man har kommet innerst i kirkerommet og snur seg, at man ser alle dimensjonene i ett. Poenget er ikke det vakre ved hver enkelt ting, men den refleksjonen som skapes når alt det vakre settes sammen til en større romlig koreografi, forteller Fontes.

Erfaringsutveksling mellom land

Braga ligger rundt 45 minutters kjøretur innover i landet fra Porto. Både beliggenhet og klima minner om Bergen: mange fjell og mye regn. Det er derfor ingen tilfeldighet at CFA Arkitektur har kontorer i de to byene.

– Vi har mye erfaringsutveksling mellom Norge og Portugal. I alle prosjekter er en eller begge brødrene Fontes med i den første kreative fasen. På den måten får vi nesten alltid testet ut ytterpunkter mellom landene, sier William Aarsland.

Sistnevnte har hentet mye inspirasjon fra arbeidene med de portugisiske kirkerommene til tilsvarende kulturbygg i Norge, for eksempel i arbeidet med Sangerlosjen i Egersund. Portugiserne har på sin side lært mye fra Norge, og spesielt Vestlandet, om bruk av tre og hvordan arkitektur kan tilpasses landskapet.

Et kapell i byggesett

Dette kan spesielt sees i det lille kapellet Árvore da vida Chapel (The Tree of Life Chapel), et lite kapell satt sammen av et byggesett i tre, med det mål om å være en synlig og balansert struktur til det omkringliggende rommet.

Materialitet og gjentakende organisk rytme er viktig. Formen bygger på en diagonal linje der lyset er en essensiell del av opplevelsen. Spillet mellom treverket slipper til lyset både fra innsiden og utsiden.

– Rommet kan oppfattes som en slags hule, en skulpturell måte å tenke rom på. Formen er universell og kan tas ned og settes opp der det måtte passe. Man vil alltid kunne tilpasse formen til konteksten den står i. Det er det innvendige interiøret man kan gjøre ekstraordinært. Derfor er det ikke selve bygningsformen som er det viktigste, men hvordan den påvirker det rundt, sier Fontes.

Av alle, overalt, flere ganger

Også dette prosjektet vant ArchDaily sin pris Building of the Year Award i 2011. Blant annet har fokus på bærekraftsbegrepet alltid vært med som et viktig element i CFA Arkitektur sine prosjekter, spesielt i allerede eksisterende kirkerom som kan rekonstrueres og få en ny type bruk og fleksibilitet.

– Materialer må kunne brukes av alle, overalt, flere ganger, fortsetter Fontes.

Tree of Life Chapel skal gi deg følelsen av å sitte på en benk under et tre. Utgangspunktet er at man skal kunne hente kunnskap i bøkene som både omgir kapellet og finnes inni formen. Treverket er behandlet med olje, lukten er svært viktig. Brukerne av kapellet omringer alteret og den lille prekestolen og tar derfor en aktiv del i rommet. Lysinnslippet gjennom formen danner et kors der prekestolen står.

Et lite orgel er bygget inn som en del av interiøret, basert på de samme konstruksjonene som hovedformen. Også i dette kirkerommet har billedhugger Asbjørn Andresen bidratt med kunst i form av inskripsjoner og symboler inni selve formen.

– En vanlig konstruksjon kan være med på å forme en større helhet, avslutter Fontes.