Birgit Cold

«Kjære Birgit, du vil bli dypt savnet. En epoke innenfor norsk arkitekturutdanning er over.»

«Kjære Birgit, du vil bli dypt savnet. En epoke innenfor norsk arkitekturutdanning er over.»

Vår gode venn, kollega og forbilde, professor emerita Birgit Cold har reist ut av tiden. Med hennes alltid sterke tilstedeværelse var ingen riktig forberedt på at dette skulle skje. Vi trodde at hun skulle være med oss videre i tykt og i tynt, alltid i arkitekturens tjeneste.  Hun har hatt uvurderlig betydning for generasjoner av arkitekturstudenter. Hun var en god kollega, tydelig fagperson og en markant personlighet. Hennes vitalitet og engasjement for arkitektur, design og kunst var inspirerende og smittende.

Birgit ble født i 1936 og utdannet seg til arkitekt ved Kunstakademiets arkitektskole i København. Hun kom fra Danmark til Trondheim i 1964, og i en hel «kvinsalder» har hun bidratt til undervisning og forskning, først ved NTH, så NTNU. En slik rekord er det få som innehar. Fra å starte ut som vitenskapelig assistent til å bli utnevnt som professor i 1986, med oppgaver som både prodekan og dekan, til å være en verdsatt og deltakende emerita, har Birgit viet nærmest hele sitt faglige liv til NTNU. Det er vi svært takknemlige for.

Hennes innsats for det som nå heter Fakultet for arkitektur og design er knapt uten sidestykke. At hun var kvinne i et mannsdominert miljø var nok utfordrende, men det greide ikke å legge en demper på hennes innsats. Derfor ble hun et viktig forbilde for mange kvinnelige kollegaer og studenter. Birgit var en fantastisk pedagog. Hun løftet studenter med sin dialogbaserte og samskapende undervisningsform.

Birgit har som professor og arkitekt vært opptatt av koplingen mellom kvalitet, estetikk og helse. Hun var også i en periode tilsatt som forsker ved Sintef. Hennes forskningsfelt omfattet universitets- og skolemiljø, kvalitet i omgivelsene, nye boligformer, og ikke minst frihåndsskissen som mål og middel til å bedre forstå og kunne gi god form til omgivelsene. Birgit var skissedronningen, hennes blyant, penn og skisseblokk var alltid med. Som en kollega sa: Hvem skal kjempe for skissen og sende oss håndtegnede julekort heretter?

Birgit kunne også vise til en interessant arkitekturpraksis. Etter å ha arbeidet med flere fremtredende danske arkitekter startet hun kontor i Trondheim, sammen med Tore Brantenberg og Edvard Hiorthøy, og kontoret fikk raskt vind i seilene. Den danske innflytelsen som vi kan finne i arkitekturen i Trondheim kan vi langt på vei takke Birgit for. I sin nylige, og som alltid, gode forelesning ved Institutt for arkitektur og planlegging, tok hun igjen opp betydningen av kvalitet i arkitekturen for vårt livs- og arbeidsmiljø.  Hun sto på barrikadene for Dragvoll og arkitekturen! Sammen, med Tore og Edvard gjennomførte hun nytenkende, betydningsfulle boligprosjekt. Hun var en strålende arkitekt som har vært med å forme norsk arkitekturhistorie.

Og slik beskrev hun så vakkert og tydelig arkitekturens rolle og mening: Arkitekturen – de byggede omgivelsene – betyr svært mye for menneskenes livskvalitet. Derfor må arkitekturen gi noe til hele mennesket, den må vekke både sanser, intellekt og sosiale følelser og stimulere til handling. I disse to setningene er livsverket hennes og arkitekturen så presist oppsummert.

Birgit blir husket for sin varme og slagferdighet. Hun var alltid interessert og selv interessant. En bauta har gått bort.

Kjære Birgit, du vil bli dypt savnet. En epoke innenfor norsk arkitekturutdanning er over.

Takk for alt du har delt av din rike, kreative og varme personlighet!

Hvil i fred.

Tankene våre går til barna dine Ask og Ina med familier.