Folk / Minneord
Herman Fuglu gikk ut av tiden 23. mars 2025.
Herman var en skapende kraft, en evig pådriver – og et varmt, nært menneske.
Han var utdannet arkitekt fra NTH, og etter noen år ved ulike kontorer var han med på å starte NUNO arkitektur. Der ble han særlig kjent for sitt arbeid med svømmeanlegg. Han var dypt opptatt av hvordan arkitektur kunne romme både funksjon og følelse – hvordan de minste detaljene kunne løfte et rom, og hvordan de store linjene kunne gi mennesker retning. Han var alltid drevet av ønsket om å komme videre og gjøre det bedre neste gang – med et åpent sinn, en ukuelig nysgjerrighet og en urokkelig tro på at alt kunne læres og løses.
Herman var både poetisk og rasjonell. Gjennom sitt virke i NUNO arkitektur satte han varige spor: svømmehaller, skoler, kulturbygg – og en lang rekke mindre prosjekter som han behandlet med samme respekt og innlevelse som de store. Han deltok i over 150 prosjekter, fordelt på mer enn 30 ulike prosjekttyper. En ekte tusenkunstner. I alt han gjorde, kombinerte han teknisk presisjon med poetisk nerve. Han hadde et særlig blikk for materialitet, for samspillet mellom lys og flate – og for hvordan arkitektur kunne brukes, elskes og eldes med verdighet.
Men Herman var langt mer enn sin produksjon. Han likte å gå sin egen vei, tenke sine egne tanker og gjøre det som falt ham inn – uavhengig av konvensjoner og normer. Han var en fri sjel og en ja-mann, og fant løsninger der andre mente det ikke fantes noen. Når det ikke fantes råd, løste han det selv – om så direkte på byggeplass. Han var en drivkraft, en lagspiller, tilstede, inspirerende, overraskende, ekte, sprø, vennlig og oppmerksom. Han løftet alltid energien i rommet. Han jobbet utrettelig – til alle døgnets tider, enten ved tegnebordet eller ute på tunet hjemme i Drøbak. Løsningsorientert, men aldri kynisk – alltid drevet av kjærlighet til faget og til menneskene som skulle bruke bygget.
De som jobbet med ham, minnes en arkitekt med usedvanlig arbeidskapasitet, ukuelig kreativitet og lekenhet – men også en venn med glimt i øyet, høy latter og alltid en god historie på lur. Herman gikk aldri upåaktet hen blant venner, studiekamerater og kollegaer. Han inspirerte med sin poetiske tilnærming, sin praktiske innsikt – og ikke minst sin tegneglede. Herman forble en tegnende og original arkitekt, med så mye innlevelse at selv den enkleste skissen ble en historie.
Hans lune humor, kombinert med faglig tyngde og raushet, gjorde ham til en kollega man søkte råd hos, og en venn man gledet seg til å møte.
Han tok vare på både prosjektene sine og menneskene rundt seg. Han skapte ikke bare bygg – han skapte rom for samarbeid, trivsel og tilhørighet.
Herman vil bli husket som en viktig fagutøver, en inspirerende kollega – og en god venn.
