Jon Lundberg (1933-2026)

Like før påske gikk arkitekt Jon Lundberg bort, 93 år gammel. Lundberg ble kjent for sitt lekne og postmoderne formspråk i Norge. Les Jan Georg Digerud og Merete Wiel Finckenhagens minneord her.

Illustrasjon: Jan Georg Digerud

Jon døde 31. mars i år, 93 år gammel. Han var utdannet ved Technische Hochschule i Graz, Østerrike, og arbeidet hos Jørn Utzon med prosjekteringen av Sydney Operahus.

Jon vendte tilbake til Norge og ble lærer ved Arkitektur- og Designhøyskolen i Oslo i 1967, og partner i Jan&Jon i 1969. Han ble senere medarbeider i Platou Arkitekter AS i 1982 og var i en periode del av ledergruppen her. Ved slutten av 1980-årene flyttet Jon til Cabris i Frankrike, hvor han levde resten av livet.

Jon var Arkitektur.

For oss som jobbet sammen med ham og for alle studentene han underviste, ble det klart at for Jon var begrepet Arkitektur selve fornemmelsen av det «å være».

Jon var også jazzmusiker, og jazz er en musikkform hvor man improviserer. Bluesens repetitive 12 takter var for ham et nyttig eksempel på en fast form som var styrende for variasjoner av ulike funksjoner.

Duke Ellington, Miles Davies og Bud Powell var alltid på høyttalerne, men typisk Jon, så måtte han be om Mozart når et vanskelig trappeløp skulle formes.

For Jon var tegning en omfattende disiplin som kunne synliggjøre hva han hadde i tankene. Jon insisterte på at man måtte lære «å se det man ser», og at den beste måten var å tegne dette. Alle hans studenter husker fortsatt hans påminnelse om at: «Tegning tar tid»!

Særlig «streken» var han opptatt av: «En strek begynner et sted og slutter et sted»! For ham er streken avsluttet, men den lever videre i vårt minne.

Jan Georg Digerud og Merete Wiel Finckenhagen