Arkitektene har mye viktig å snakke om

Skal arkitekten sette agendaen for debatten og samfunnsutviklingen må vi vite hvem vi snakker til og hvordan. Vi vil gjerne bidra til det, skriver Line Oma.

Av Line Oma

Skal arkitekten sette agendaen for debatten og samfunnsutviklingen må vi vite hvem vi snakker til og hvordan. Vi vil gjerne bidra til det, skriver Line Oma.

Av Line Oma

Line Oma er generalsekretær i Norske landskapsarkitekters forening (NLA).

Foto: Anne Guro Røsæg

Norske arkitekters landsforbund (NAL) har løftet den viktige debatten «Hvorfor snakker ikke arkitektene?», sammen med Fritt Ord. En av flere frustrasjoner er at Arkitekturopprøret setter agendaen, igjen og igjen. Som ny i bransjen synes det som om vi sitter skrått på Titanics dekk og diskuterer dagens middag mens skipet synker. For det finnes langt mer enn byggenes stil og fasader arkitektstanden bør snakke høyt om:

I Norge i dag bygger vi giga-motorveier tvers gjennom landskapet på samme måte som den gangen vi gravde bekkene ned i rør. I tilknytning til disse motorveiene bygger vi enorme handelsparker som utraderer byliv i sjarmerende sørlandsbyer. Vi vet allerede at kjøpesentereffekten er umulig å reversere, og nå bygger vi ikke bare kjøpesentre utenfor byene, men store handelsparker som skaper mer biltrafikk. Disse enorme områdene med klosser har ikke «arkitektur» i sitt vokabular.

Hver eneste arkitekt burde gjort et arkitekturopprør her. Byene brer seg ut – folk vil visst heller ha nybygg enn 60-tallshus i etablerte bomiljøer. Vi ødelegger byene våre for all framtid. Bygg står tomme, Kvadraturen har knapt innbyggere og næringsbygg kan visst vanskelig omgjøres til boliger. Boligprisene spiser vanlige folk ut av Oslo. Vi lager fiskeoppdrett på land og skal inn i en storstilt kraftutbygging av vind- og solkraftanlegg for å forsørge de firkanta batterifabrikkene og datalagringssentrene som skal ta vare på arkitekturbildene du har på telefonen din (ja da, jeg er litt drøy nå).

Mye mat for arkitekter

Norge er blitt en teknologinasjon som bygger infrastruktur – der arkitekturen kunne spilt en mye større rolle. Haugesund var for eksempel en sjarmerende sildaby med liv på kaien og i sentrumsgatene. Nå blir du ønsket velkommen med kjøpesentre, klossebygg og splitter ny firefelts vei tvers gjennom byen. Styringspartiet gikk visst til valg på «byspredning» og vant.

Jeg synes ærlig talt ikke et folkelig engasjement for klassisk stil på bygg, generert av enkle før/etter-bilder er så farlig i den store sammenhengen. Vi i arkitektbransjen burde være bekymra og heve stemmen for mange andre ting av enorm betydning. Vi må snakke om hva vi bygger, men også om hvor vi bygger. Samfunnet trenger en arkitektstand som bruker kompetansen sin til å styre utviklingen i en bærekraftig retning. Her er det mye arkitektmat om vi klarer å løfte blikket ut av detaljprosjekteringen og Arkitekturopprørets kommentarfelt på Facebook.

Snakk om de tingene folk bryr seg om

Arkitektene må snakke mer og høyere, men hvem snakker vi til? Mannen i gata og politikeren på rådhuset er semi-interessert i «arkitekturpolitikken» per se. Men de er opptatt av at de tingene jeg nevner over, at omgivelsene vi bygger i dag blir stående de neste 100-200 åra, at ungene skal ha trivelige steder å vokse opp og kanskje flytte tilbake til etter studiene. Arkitektur er viktig på utallige måter som har betydning for folks liv, og det er ved å snakke om disse tingene vi gjør arkitekturpolitikken relevant.

Arkitektene er bundet av rammebetingelsene politikerne har vedtatt. Som X-politiker vet jeg godt hvem som banker på døra for å påvirke rammebetingelsene, og heller ikke i maktens korridorer snakker arkitektene godt nok eller ofte nok.

Nå kurser vi arkitektstanden til å snakke for å forme samfunnsutviklingen

Det er ikke bare arkitektene som har problemer med å snakke, også landskapsarkitektene i høyeste grad. Derfor arrangerer Norske landskapsarkitekters forening, sammen med OMA og Rasmus Reinvang (tidligere byråd for byutvikling), et kurs 19. juni for å lære å snakke. Både høyt og lavt. Hvordan setter vi arkitektur på agendaen? Hvordan får vi offentlige og private bestillere til å ønske seg prosjekter med høy kvalitet og «morgendagens» landskapsarkitektur? Hvordan påvirker vi rammebetingelsene for byggene og uterommene våre? Hvordan endrer vi strukturer og kultur? Hvilke løsninger har vi på samfunnets problemer?

Både små bekker og mange bekker små kan forandre samfunnet, bit for bit. Det kan være små ting som å få benker i en park, til større rammebetingelser som legges i kommunenes arealplaner eller statens rammebetingelser for hvor og hvordan vi bygger landet. Da må arkitektstanden snakke mer i Arkitektur og i Aftenposten, i Rådhuset og i departement, med planmyndigheter og andre byråkrater – veldig gjerne om noe som er viktig og har betydning, på måter som også mannen i gata kan forstå. Alle bør tenke gjennom hvordan de kan bruke sin egen stemme, hvilke saker kontoret kan fremme, eller hvordan en kan bruke stemmen sin gjennom en forening som Norske landskapsarkitekters forening (det er det vi er til for). Som arkitekturorganisasjoner kan vi snakke de sakene som enkeltmedlemmer eller -kontorer ikke føler selv at de kan fronte.

Alle mann på dekk

Å lære å snakke om de viktige tingene på de rette stedene til rett tid bygger også merkevare og gjør det lettere å bli hørt igjen og igjen og igjen.

Vårt mål er å løfte arkitekturpolitikken ved å snakke om hvordan omgivelsene og uterommene påvirker våre liv, og hvilke løsninger arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter kan by på. Kurset vi arrangerer er for deg som vil løfte god arkitektur, stedsutvikling og landskapsarkitektur, for kontorer som vil bli kompetente på å fronte sine prosjekter og bedre rammebetingelser, for offentlige fagpersoner som vil få flere verktøy til å skape en plass for faget sitt som forplanter seg i uterommene. De store aktørene kan kjøpe denne bistanden fra konsulentfirmaer, men vi kan alle kurses og bli bedre i stand til å gjøre en jobb selv.

Og så jeg kan innrømme at et kurs ikke er løsningen alene, men nå må alle mann på dekk. Som eks-politiker vil jeg ha flere (landskaps)arkitekter inn i maktens korridorer for å påvirke rammebetingelsene til det samfunnet vi bygger hver eneste dag – for her har vi løsninger som samfunnet saktens trenger og det er mye jobb å gjøre.