Meninger / Debatt
Heia «Bilby til Boligby»!
Av Even Bakken
Arkitekters språk – nok en gang
Det er maktpåliggende å bruke klart norsk om arkitektur internt og – ikke minst – i forhold til samfunnet rundt oss, skriver arkitekt Hans Jacob Hansteen.
Av Hans Jacob Hansteen
Det er maktpåliggende å bruke klart norsk om arkitektur internt og – ikke minst – i forhold til samfunnet rundt oss, skriver arkitekt Hans Jacob Hansteen.
Av Hans Jacob Hansteen
Hans Jacob Hansteen er arkitekt.
I en melding 29.8.2023 fra NAL kurs finnes denne formuleringen i omtalen av «Minikurs: profesjonell kreativitet med Thea Mikkelsen»:
«Her får du innblikk i profesjonell kreativitet som personlig ledelsesutfordring og hva dette har å si for hvordan vi kan skape regenerative og kreative omgivelser».
Med de vanskelighetene jeg fikk (og fortsatt har) med å forstå utsagnet, søkte jeg hjelp i Store norske leksikon (SNL).
I følge SNL betegner generativ noe som har med forplantning å gjøre, men brukes også i grammatikalsk teori. En skulle tro at regenerativ som ord har noe med disse betydningene å gjøre. Men regenerativ brukes – fortsatt i følge SNL – om 1) En måte å bremse et kjøretøy under fart slik at den kinetiske energien gjenvinnes, og 2) Landbruk, hvor man blant annet fører organisk materiale og karbon til jorda.
Ordet er finnes ikke i Bokmålsordboka eller Det norske akademis ordbok (NAOB). Å bruke disse ordene i forbindelse med utdanning for arkitekter er derfor mildt sagt problematisk med de doble uforståeligheter som oppstår. Hva menes med regenerative, for eksempel bremsende omgivelser? At arkitekter i kraft av å være arkitekter skulle kunne skape regenerativt landbruk er heller ikke opplagt. Muligens kan landskapsarkitektene klare det?
Jeg skjønner heller ikke hva kreative omgivelser er, når kreativitet – fremdeles i følge SNL – betyr skapende evne eller virksomhet, idérikdom. Hva slags skapende evne og iderikdom har omgivelser? Men også utsagnet «... profesjonell kreativitet som personlig ledelsesutfordring ...» er krevende å forstå, om i det hele tatt mulig ...
Med slik ordbruk er det forståelig om samfunnet rundt oss ikke helt skjønner hva arkitekter driver med eller hva arkitektur er. Dessverre føyer det seg inn i en trend hvor arkitekter utvikler en egen «dialekt» hvor ord gis betydning som er fjernt fra normal språkbruk.
Et litt mindre problematisk ord (som ikke er hentet fra kursbeskrivelsen) er det mye brukte ordet transformasjon, som i høy grad underforstås som noe positivt. Men i norsk klarspråk betyr transformasjon endring/forandring/omforming – som kan være både noe godt og noe vondt. I seg selv er ordet nøytralt.
Det er maktpåliggende å bruke klart norsk om arkitektur internt og – ikke minst – i forhold til samfunnet rundt oss.
