– Arkitekturen forsvinner ikke på Nasjonalmuseet, skriver Stina Högkvist

Nasjonalmuseet satser på arkitektur gjennom både utstillinger og forskning, skriver samlingsdirektøren på museet.

Av Stina Högkvist

Nasjonalmuseet satser på arkitektur gjennom både utstillinger og forskning, skriver samlingsdirektøren på museet.

Av Stina Högkvist
Foto av Stina Högkvist

Stina Högkvist, samlingsdirektør Nasjonalmuseet.

Foto: Nasjonalmuseet/Annar Bjørgli
>

Styret i Arkitekturmuseets venneforening er i et debattinnlegg i Arkitektur bekymret for at arkitekturen skal forsvinne i Nasjonalmuseet. Jeg kan forsikre om at det vil arkitekturen ikke gjøre.

Museet har et arkitekturteam på fem kuratorer som ivaretar arkitekturfeltet gjennom utstillinger, arrangementer og forskning.

I det nye Nasjonalmuseet viste vi like etter åpningen i fjor utstillingen «Piranesi og det moderne», av Morgenbladets anmelder beskrevet som «En av de beste arkitekturutstillingene jeg har sett». Utstillingen var et samarbeid med AHO, og ble sett av nesten 100.000 besøkende.

I Nasjonalmuseet - Arkitektur hadde vi nylig en utstilling om skeiv arkitektur som vårt bidrag til Oslo arkitekturtriennale. For øyeblikket er publikumstilbudet på Bankplassen begrenset, fordi Statsbygg rehabiliterer deler av bygningen og gir det en ny universelt utformet inngang, men studiesalen er åpen etter avtale og er hver torsdag besøkt av studenter, forskere, arkitekter og andre interesserte som studerer materiale fra arkitektursamlingen.

Museet jobber også med digitalisering, registrering og utvidelse av samlingen, som er viktig for forskningen på norsk arkitektur. 

I november åpner utstillingen «Hånd og maskin. Arkitektoniske tegninger» i Lyshallen, hvor omkring 40 norske og internasjonale arkitektkontorer er representert. I februar 2024 åpner utstillingen «Drager og laft», om arkitektoniske konstruksjoner av det nasjonale. To måneder senere åpner en utstilling som blant annet tar for seg koblinger mellom et nytt nordisk kjøkken og arkitekturen. Når det gjelder samlingspresentasjonen i det nye museet, så arbeider vi med å gjøre arkitekturen tydeligere her.  

I tillegg til dette forsker vi på digitalt skapt arkitektur i Norge, i forlengelse av det NFR-finansierte forskningsprosjektet Mediascapes: Architecture Museums and Digital Design Media. I fjor ga museet ut Huksendáidda. Arkitektur i Sápmi - den første antologien om samisk arkitektur. Den var et resultat av utstillingen «Girjegumpi Samisk arkitekturbibliotekt» med Joar Nango på Nasjonalmuseet – Arkitektur, et prosjekt som denne våren representerer de nordiske landene under arkitekturbiennalen i Venezia. 

Til slutt kan det nevnes at Nasjonalmuseet med diplomet fra A.C. Houens fond og Groschmedaljen arbeider for å fremme arkitektur av høy kvalitet. For Houens fonds diplom er juryen utpekt og prisen deles ut 20. september. Groschmedaljen vil også snarlig bli delt ut igjen.

Vi håper denne ikke-uttømmende gjennomgåelsen virker betryggende for Arkitekturmuseets venneforening.

>
>
>