Befolkningen forventer mye av arkitekturen

Folk ser arkitektur som mer enn estetikk

Respons Analyses undersøkelse viser at befolkningen primært forbinder arkitektur med bygninger, fasader og estetikk. Samtidig svarer:

– 78 prosent at arkitektur er viktig for stedsidentitet
– 71 prosent at arkitektur er viktig for gode nabolag og oppvekstmiljø
– 61 prosent at arkitektur er viktig for klimatilpasning og håndtering av ekstremvær

Dette er høye tall som peker i samme retning: Folk ser at arkitektur har en bred samfunnsfunksjon, det er ikke bare formgiving. Arkitektur blir vurdert opp mot folks hverdag, og hvordan omgivelser og steder fungerer.

Likevel er det en avstand mellom betydningen folk tillegger arkitektur, og hvordan det faktisk jobbes med dette. Det blir særlig tydelig i spørsmålene om hvem som sikrer kvalitet.

Tilliten til systemet må bedres

Bare 23 prosent mener at kommunen de bor i er opptatt av kvalitet i det som bygges. Hele 36 prosent mener faktisk at kommunen er lite opptatt av kvalitet. De mest kritiske er befolkningen i Nord-Norge.

Når befolkningen blir spurt hvem som har størst mulighet til å sikre kvalitet i det som bygges, svarer:

– 31 prosent at det er utbyggere og byggherrer
– 18 prosent at det er kommunen
– 17 prosent at det er entreprenørene
– 14 prosent at det er arkitektene

At utbyggerne vurderes som den viktigste kvalitetssikreren, mens arkitektene og kommunen vurderes til å ha lavere påvirkning på kvaliteten, er tankevekkende. Det beskriver ikke nødvendigvis misnøye med arkitekter eller kommuner, men sier mye om hvilke roller befolkningen opplever at aktørene faktisk får i dagens system.

Vi vet at to av tre kommuner verken arkitekt eller landskapsarkitekt ansatt i sin stab. Det gjør det vanskelig for kommunen å fungere som premissgiver for god arkitektur. Undersøkelsen viser konsekvensen av dette: lav tillit til kvalitetssystemet, og lite synlighet for arkitektens viktige rolle.

Hva folk vil ha når det bygges nytt

Når befolkningen vurderer hva som er viktigst i nye prosjekter, peker de på arkitektoniske kvaliteter, og at bygget er tilpasset stedet det skal fungere i.

Topp fire er:

– 45 prosent: at bygget er teknisk bra og holder lenge
– 43 prosent: at det ser pent ut eller ikke er stygt
– 41 prosent: at det passer inn i det som er bygget fra før
– 36 prosent: at det er funksjonelt og egnet til formålet

Arkitekturens klimaoppdrag må tydeliggjøres

Seks av ti mener at arkitektur kan bidra til å forebygge eller redusere konsekvensene av ekstremvær.

Samtidig viser undersøkelsen at miljø, energi og klimatilpasning kommer lavere på prioriteringslisten enn teknisk kvalitet og estetikk.

Det kan bety at folk ikke forbinder arkitektur tydelig med klima og miljø, selv om de anerkjenner koblingen når den blir konkret.

Arkitekturen svekkes når kommunen svekkes

Når kommunen mangler kapasitet og kompetanse, er det fare for at planlegging og kvalitetshensyn i bygg reduseres til en juridisk kontrollfunksjon. Undersøkelsen dokumenterer konsekvensen: utfordringer med tillit mellom innbyggerne og kommunen, og uklare forventninger til hvem som faktisk sikrer kvalitet i de bygde omgivelsene.

For å styrke arkitekturen trenger vi:

1) Sterkere fagmiljøer i kommunene.

2) Tidligere og tydeligere bruk av arkitekter i planlegging.

3) Offentlige prosesser som belønner kvalitet og helhet, ikke bare hastighet og kostnad.

Et tydelig ansvar for hele fagfeltet

Undersøkelsen viser at folk ønsker vakker arkitektur som varer, fungerer godt i hverdagen og beskytter mot endringer i klima og miljø. De ønsker løsninger som gir gode steder og robuste lokalsamfunn. Oppgaven til alle som jobber med bygg er å sørge for at arkitekturens samfunnsverdi blir synlig både i politikken, i planprosesser og i hverdagen.

Befolkningen har høye forventninger. Det er et godt utgangspunkt. Nå må vi sammen, både fagfeltet, utbyggere og kommunene, sørge for at forventningene møtes.