Bevar byarkitekten – for innbyggere, næringsliv og Stavangers framtid

Hva byarkitekten har bidratt med på to år

Byarkitekten har et overordnet ansvar for å ivareta ikke bare kommunens behov, men også offentlige interesser, sosiale hensyn, bærekraft og estetiske kvaliteter i utviklingen av det bygde miljøet. På kort tid har byarkitekt Henrik Lundberg løftet kommunens arbeid med dette og konkretisert den vedtatte arkitekturstrategien – blant annet gjennom den politisk vedtatte handlingsplanen Plan A, som gir tydelige forventninger til kvalitet i nye bygg og uterom for både kommune og utbyggere.

Rollen har også vært viktig for å koble sammen plan, helse og omsorg. Dette gjelder blant annet arbeid med aldersvennlige boliger, sosiale boformer og byutvikling som motvirker ensomhet. Byarkitekten har vært sentral i å utvikle en modell for skånsom fortetting i eneboligområder. Målet har vært mer deling i nabolag, bedre boliger for eldre og mer effektiv bruk av eksisterende infrastruktur.

Slike innovasjonsprosjekter kan gi gevinster som er langt større enn kostnaden ved selve byarkitektstillingen. De representerer et utviklingsarbeid som ikke fanges opp i ordinær saksbehandling, men som kan legge grunnlag for smartere investeringer og lavere driftskostnader over tid.

Forutsigbarhet for utbyggere og effektiv bruk av offentlige midler

Som medlemsorganisasjoner for enkeltarkitekter og arkitektkontor, har NAL og Arkitektbedriftene tett kontakt med utbyggersiden. I vår evaluering av Byarkitekten i Bergen ble det intervjuet flere utbyggere, og et klart flertall var positive til rollen. De fremhevet byarkitekten som en tydelig faglig sparringspartner og veileder som klargjør forventninger tidlig, et bindeledd mellom kommune og næringsliv som gir mer forutsigbare prosesser, og en funksjon som bidrar til bedre prosjekter innenfor kostnadsrammene – mer smidighet og mindre byråkrati.

Byarkitekten i Indre Østfold er et annet tydelig eksempel: En kommune med rundt 47 000 innbyggere, men med egen byarkitekt som jobber tett med utbyggere for å sikre at det som bygges svarer på kommunens mål, og gir vakker og funksjonell utvikling som styrker livskvalitet og folkehelse.

Også i våre naboland er byarkitekter et velkjent og utbredt virkemiddel, og det blir stadig flere av dem. De omsetter politiske mål til konkrete, helhetlige løsninger i byutviklingen. En viktig grunn er at kommunene ser behovet for en slik rolle i møtet med næringslivet, og for å sikre best mulig bruk av offentlige midler til byutvikling med merverdi. Både i nasjonal og nordisk sammenheng – men aller mest for Stavanger som by – vil det være et trist og lite framtidsrettet signal dersom dere velger å avvikle en så tydelig kompetansefunksjon.

Vår oppfordring til Stavanger bystyre

Vi ber bystyret om å:

1) Opprettholde finansieringen av byarkitekten i budsjett- og økonomiplanbehandlingen.

2) Videreføre og tydeliggjøre mandatet, særlig med sikte på forebyggende byutvikling som reduserer presset på helse- og omsorgstjenestene og gir forutsigbare rammer og klare kvalitetskrav for utbyggere

3) Bruke byarkitekten aktivt som brobygger mellom plan, bygg, helse, miljø og næringsliv – for å få mer kvalitet og mer verdi ut av hver investert krone.

God arkitektur handler ikke om pynt, men om å skape vakre og bærekraftige lokalsamfunn for gode og helsefremmende hverdagsliv. Det handler om å tenke seg om før man bygger, for å sikre ansvarlig bruk av fellesskapets ressurser.

Vi håper Stavanger velger å videreføre byarkitekten.

Signert:

Tina Larsen, president, Norske arkitekters landsforbund
Daniel Lund Godbolt, fagpolitisk rådgiver, Norske arkitekters landsforbund
Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør, Arkitektbedriftene
Rasmus Jørgensen, fagsjef, Arkitektbedriftene