Meninger / Debatt
Geometri og arkitekturutdanning
Av Branko Mitrović
Det er et hull i boligtrappen, og det vil koste oss dyrt
Mens noen trekker i tvil om det faktisk er en boligkrise, er det ganske sikkert at kommunene styrer mot betydelige kriser på grunn av måten vi bor på, skriver Ane S. Dahl og Henrik Lundberg.
Tekst av Ane S. Dahl og Henrik Lundberg
Vindmøllebakken i Stavanger, tegnet av Helen & Hard. Ane S. Dahl er arkitekt i kontoret og Henrik Lundberg er byarkitekt i Stavanger.
Foto: Minna Soujoki/Helen & Hard
«Bu trygt heime» er Helsedepartementets nasjonale satsing for å avlaste behovet for helse- og omsorgstjenester. Boligen er altså vesentlig for å løse samfunnsutfordringer fremover nå som vi blir mange flere eldre.
Samtidig øker utfordringer knyttet til ensomhet og utenforskap i alle aldersgrupper. I regjeringens boligsatsing bør spørsmålet derfor ikke bare være hvor mange boliger som bygges, men hvilke boliger vi trenger. og hvordan kan de bidra til å løse de viktigste samfunnsutfordringene.
Beslutningstakere ser i for liten grad helse og bolig i sammenheng. Nasjonalt vil antallet personer over 80 år mer enn dobles fram mot 2050. Med dagens dekningsgrad innebærer det behov for 900 nye sykehjem – de koster 1mrd+ per stk – så det er en løsning vi ikke har råd til.
I tillegg vil det være krevende å finne personell. Vi trenger andre løsninger.
Med økende alder følger flere aleneboende og mye tid som tilbringes hjemme. Ensomhet svekker helsen og livskvaliteten og øker omsorgsbehovet, både fra pårørende og det offentlige. Boliger og nabolag med fellesskap kan virke motsatt: Sosiale boformer styrker folkehelsen, øker livskvaliteten og gjør det lettere å ta vare på hverandre. Slik kan de også redusere behovet for offentlige tjenester.
Hindringer
Det bygges få boliger for fellesskap. Boligutvikling krever store investeringer, og i et usikkert marked velger utviklere ofte velprøvde løsninger framfor innovasjon. Det kan være vanskelig å treffe markedet og å få vedtatt reguleringsplaner med nyskapende innhold.
Kunnskapen om hvordan fellesskap skapes og opprettholdes, er dessuten begrenset. Utviklere behersker byggteknikk og økonomi, men har sjeldnere nødvendig kompetanse om hva som skal til for at fellesskap skal fungere. Kommunene gir få insentiver, og innovasjon og samfunnsnytte belønnes i liten grad. Både utviklere, arkitekter og kommuner trenger derfor mer kunnskap om hva boliger med fellesskap kan være og hvordan de kan utvikles.
Fellesskap er ikke et produkt, men en prosess. Det må forberedes før innflytting, forventninger må avklares, og fellesskapet må vedlikeholdes. Noen utviklere ansetter en vert som aktiviserer beboerne, men dette er kostbart. Sosiale boformer må ikke bli en luksus for de få.
En forenklet boligtrapp. Sosiale boformer forebygger.
Illustrasjon: Helen & HardMuligheter
Skal dette endres er det tre områder som må styrkes:
– Incentiver til å bygge boformer og nabolag med fellesarealer
– Virkemidler som tar beboerprosesser for å bygge selve fellesskapet på alvor
– Midler til forskning på hvordan sosiale boformer fungerer og hva som skal til
Vi trenger nye prinsipper for boligutvikling og rask utprøving av flere tiltak: fellesarealer i eksisterende nabolag, borettslag og sameier; skalering av prosjekter som allerede fungerer; og transformasjon av bygg til sosiale boformer. Viktigst er tidlig og tydelig involvering av framtidige beboere.
Skal boliger og nabolag møte reelle behov, må brukerne bli hørt, og forventninger til egen deltakelse må avklares før bygging.
Kommunene må legge til rette for smidigere utvikling og godkjenning. Utbyggere som satser på kvalitet og samfunnsnytte, bør få mer forutsigbare prosesser. Det krever nye samarbeidsformer mellom utbygger, arkitekt og kommune.
Det trengs tydeligere bestillinger. Aldersvennlige boliger handler om mer enn snusirkler og rekkverk. Å bo trygt betyr å ha folk rundt seg. Staten bør stille klare forventninger om flere boliger med fellesskap. Statsforvaltere og fylkeskommuner kan veilede og sikre at slike løsninger innarbeides i kommune- og reguleringsplaner. Hvis vi ikke bestiller flere av de forebyggende boligene, kan kostnadene bli store – og flere kommuner kan havne på Robek-listen.
Teksten bygger på informasjon fra:
– Nettsiden og verktøykassen «Sosialeboformer.info», utarbeidet med støtte fra Husbanken
– Konferansen «Sosiale boformer som verktøy; hvordan bygge flere fellesskap»
