En gyllen sjanse til å skape en unik og eldrevennlig bydel

Byplanlegging må være involverende og langsiktig, ikke styrt av eiendomsselskapers profittmotiv, men av byplanmessig tenkning, skriver Lars Gulden om området rundt Drammen sykehus.

Av Lars Gulden

Byplanlegging må være involverende og langsiktig, ikke styrt av eiendomsselskapers profittmotiv, men av byplanmessig tenkning, skriver Lars Gulden om området rundt Drammen sykehus.

Av Lars Gulden
Drammen Sykehus 2011

Drammen Sykehus, fotografert i 2011.

Foto: Trarir/Wikimedia Commons
>

Den 15 september gikk fristen for å komme med innspill til den foreslåtte reguleringsplanen for sykehustomta i Drammen ut. Alt som er publisert hittil forutsetter at høyblokka rives. Stor Oslo Eiendom, som har kjøpt sykehustomta for 850 millioner kroner, tar sikte på å etablere rundt 1300 nye boliger uten å ta med i regnestykket de boliger som eventuelt kan etableres i høyblokka.

I alt jeg har sett om bruken av sykehustomta og reguleringsplaner for den, er det satt som forutsetning at høyblokka og resten av det gamle sykehuset skal rives.

De to nyutdannede arkitektene Sunniva Baklid og Vilde Landrød Thorvaldsen, har selv valgt å skrive sin diplomoppgave ved NTNU i Trondheim våren 2025, under overskriften «Transformasjon av Drammen Sykehus».

De er ikke engasjert av tomteeier eller har annen tilknytning til eieren av sykehustomta, så derfor har jeg bedt dem sende dokumentasjon om prosjektet til planavdelingen i Drammen kommune og til Stor Oslo Eiendom innen fristen for innspill.

>

Litt om høyblokka og rammebetingelsene

Høyblokka er ferdig fundamentert og koblet til vann, avløp og får varme fra eksisterende varmesentral. Bygget har 10 heiser, trapperom og enkelte sjakter i betong. Alle øvrige innervegger er lettvegger som kan fjernes, uten at råbygget påvirkes. Dette gjelder også for himlinger og gammelt ventilasjonsanlegg , som eventuelt kan ombygges. Brutto takhøyde muliggjør ulike romhøyder tilpasset ulike bruksformål.

Høyblokka har stått der siden 1970-tallet, og selv om folk flest aldri har likt den, står den der, og vi er blitt vant til den. Høyblokkas stabilitet er anført som grunn for riving. Uansett kan eksisterende bygg tilleggs-fundamenteres.

Ressurs- og miljmessig er gjenbruk vesentlig bedre enn riving, dersom man kan finne en gjenbruk som forsvarer videre eksistens. 

I sitt utmerkede diplomprosjekt, viser Sunniva og Vilde at det er fullt ut mulig å gjenbruke Høyblokka til en rekke formål.

En unik og eldrevennlig bydel

Stor Oslo Eiendom har kjøpt tomta primært for å bygge boliger. Alternativ bruk av tomta, og eventuell gjenbruk er ikke vist (eller vurdert?).

Byplanlegging må være involverende og langsiktig, ikke kun styrt av eiendomsselskapers profittmotiv, men av byplanmessig tenkning. Dette er et eget fagområde som må involveres og respekteres.

Hensyntagen til eksiterende bebyggelse må vurderes og respekteres, og i utforming av en hel bydel må alternativer presenteres og synliggjøres før beslutninger fattes.

I utformingen av reguleringsplanen basert på Stor Oslo Eiendoms ønsker for området, er det nærliggende å mistenke at fundamenterings- og jordskjelvstesting brukes som vikarierende argumenter for å kunne starte med blanke ark, for å utnytte området for profittmaksimering av nybygging i området, gjerne med «tilpasning av boligmassen» til det verneverdige «Engelske Kvarteret» som arkitekt Bjarne Tinn Syvertsen bygget i perioden 1929 til 1937.

Lars Gulden. Foto.

Lars Gulden er sivilarkitekt og kaller seg for «optimistisk fabulist».

Foto: privat

Gyllen sjanse

For reguleringsarbeidet er riving av høyblokka satt som premiss. Utover å rive høyblokka er det vist at resten av sykehuset skal rives, uten at man har vurdert om også andre deler av bygningsmassen (inkludert Søsterboligen, bygget før Høyblokka) skal gjenbrukes, transformeres eller rives.

Ved åpne opp for å skape allianser med andre og ulike interessenter, har man denne gylne sjansen til å skape en unik og eldrevennlig bydel, tilrettelagt for den gruppen som er i ferd med å utgjøre flertallet i befolkningen!

Eldre vil helst bo i egne hjem framfor i institusjoner. Vilde og Sunniva viser i sitt prosjekt at det er det massevis av ombruksmuligheter innenfor høyblokka. Vi eldre ønsker en rekke andre kommersielle funksjoner i tøffelavstand fra våre hjem også i høyblokka og områdene rundt.

Oppover i etasjene i høyblokka kan det selges/leies ut leiligheter av ulik størrelse: Omsorgsboliger tilpasset kjøperes ønsker og behov. Husk at etasjeplanene i høyblokka lett kan endres uten å påvirke bæresystemet, og Sunniva og Vilde viser at det er fullt umulig å bruke høyblokka til en rekke formål, som kontorer og ulike aktiviteter, boliger i alle av de 14 etasjene, småleiligheter, studenthybler, 2- til 4-roms leiligheter eller andre former for bofellesskap. Alle leiligheter med med flott utsikt mot vest eller øst.

Mange av leilighetene kan utformes med skjermede, private uterom, slik Sunniva og Vilde har vist. På taket kan det lages hagekasser og plantes trær og busker, samt uteplasser skjermet for vind og vær.

Det er nærliggende å forslå at hele eller deler av de nedre etasjene i høyblokka tas i bruk som sykehjem eller aldershjem, med tilhørende oppholds- og spiserom, skyllerom og kjøkken med mer.

I andre deler av bygningsmassen, eller i nye tilbygg, er det mange andre funksjoner som er ønskelig: Matvarebutikk, apotek, polutsalg, frisør, fotterapeut, tannlegesenter og andre helse- og velferdstjenester, som kan drives kommersielt, fortrinnsvis på bakkeplan.

Så politikere: Tenk dere grundig om før dere anbefaler å vedta reguleringsplanene slik den nå foreligger og be om at den bearbeides og endres slik jeg foreslår!

>
>
>