En ny kurs for utforming av boliger i støyutsatte områder

Politikerne og myndighetene må etablere en tydeligere og mer kunnskapsbasert praksis for hvordan boliger kan utformes i områder med høy støybelastning, skriver Simon Krohn-Hansen.

Av Simon Krohn-Hansen

Politikerne og myndighetene må etablere en tydeligere og mer kunnskapsbasert praksis for hvordan boliger kan utformes i områder med høy støybelastning, skriver Simon Krohn-Hansen.

Av Simon Krohn-Hansen

Simon Krohn-Hansen er arkitekt i Dark Arkitekter.

Foto: privat

Trafikkstøy er en sentral utfordring i planlegging og bygging av boliger i norske byer og tettsteder. Politikerne og myndighetene må derfor etablere en tydeligere og mer kunnskapsbasert praksis for hvordan boliger kan utformes i områder med høy støybelastning.

Dagens praksis preges i for stor grad av subjektive vurderinger, mangelfull dokumentasjon og fravær av helhetlige løsninger. Dersom vi skal nå målene om flere urbane boliger og mer konsentrert utbygging ved knutepunkter, må trafikkstøy håndteres på en annen måte – både i planlegging og gjennomføring.

Tettere og mer transportnære boligområder forutsetter at støyreduserende tiltak inngår som en helt naturlig del av byutformingen.

I dag tolker og praktiserer kommunene støykravene svært ulikt, særlig når det gjelder hvor stor andel av boligene som kan benytte såkalte «avbøtende tiltak», som dempet fasade – typisk i form av lyd- og ventilasjonsvinduer. Noen kommuner tillater 5 prosent, andre 10 eller 15, ofte uten tydelig faglig begrunnelse.

Samtidig hevdes det at slike tiltak svekker bokvaliteten. Dette understreker behovet for klarere retningslinjer, spesielt når kommunene samtidig legger til grunn at både støy- og ventilasjonskrav kan oppfylles med disse løsningene.

Dersom tiltakene faktisk anses som forsvarlige, fremstår det inkonsekvent at de kun skal være tillatt i en marginal andel av boligene.

Erfaringer fra naboland viser at Norge bør kunne åpne for 100 prosent dempet fasade, der lyd- og ventilasjonsvinduer brukes mot trafikkstøy i urbane områder. I dag tolkes ventilasjonskravene så tradisjonelt at det blir unødvendig vanskelig å bygge boliger mot gater i gul og delvis rød støysone – selv når gode tekniske løsninger foreligger.

Resultatet blir ofte at boligbygg vender ryggen mot gaten, noe som svekker kvartalsstrukturen, bylivet og kvaliteten i gaterommene.

I denne sammenheng fremstår Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i liten grad som en aktiv og kunnskapsutviklende fagmyndighet. I stedet for å utføre systematiske casestudier, tekniske undersøkelser og målrettet kunnskapsinnhenting, fungerer direktoratet i praksis som en brevkasse som viser til eksisterende regelverk.

I mange andre land utvikler og tester myndighetene løsninger som blir preaksepterte. Dette gir forutsigbar kvalitet og en mer vitenskapelig og praksisnær tilnærming. Mangelen på slike metoder i Norge skaper usikkerhet, fragmentert praksis og svekker DiBKs rolle som pådriver for nødvendig kunnskapsutvikling og standardisering.

Med full dempet fasade og moderne teknologi kan boliger fortsatt vende «ansiktet» mot gaten. Nye typer lyd- og ventilasjonsvinduer gjør det mulig å lufte uten å slippe inn støy, med dokumentert dempeeffekt på 10–12 dB. I Danmark er slike løsninger preaksepterte og kombineres ofte med støysvak asfalt som del av en samlet verktøykasse. Veieier kan for eksempel pålegges å redusere støy med 3–4 dB, samtidig som bygg kan ligge tett mot gaten og sikre både god by- og bokvalitet.

Dette bør inspirere Norge. Å åpne for 100 prosent «dempet fasade» er ikke en svekkelse av kravene, men en nødvendig oppdatering i tråd med tilgjengelig kunnskap og teknologi. Slik kan vi bevare kvartalsstrukturen, styrke bylivet og samtidig tilby beboere stille og gode hjem – også langs trafikkerte gater.