Meninger / Debatt
En oppklaring om enhetsbasert estetikk i forbindelse med 22. juli–minnessted
Av Anja Bache-Wiig Solberg
Enhetsbasert estetikk – en teoretisk vrangforestilling
Begrepet om en enhetsbasert estetikk er en teoretisk konstruksjon som underslår selve skjønnhetsdimensjonen i arkitektur og kunst.
Av Paul Grøtvedt
Begrepet om en enhetsbasert estetikk er en teoretisk konstruksjon som underslår selve skjønnhetsdimensjonen i arkitektur og kunst.
Av Paul Grøtvedt
Paul Grøtvedt er kunsthistoriker og -kritiker.
Foto: privatI et innlegg på arkitektur.no (21/05) prøver Anja Bache-Wiig Solberg å forklare meg hva «enhetsbasert estetikk» er for noe. Etter hennes mening har jeg misforstått noe hun skrev om et av forslagene til minnested for 22. juli i Regjeringskvartalet.
Det jeg tydeligvis ikke har skjønt om den «enhetsbaserte estetikken» er at «kvantifisering, tall og statistikk» skaper skjønnhet i arkitekturen og kunsten. Det har hun helt rett i. Jeg er nok altfor skolert i estetikkens teori og historie.
Jeg er enig i at kvantifisering, tall og statistikk kan være virkemidler i en skapende prosess, men det blir ikke mye estetikk før de innordnes en samlende ide om skjønnhet. Disse virkemidlene er ikke estetiske i seg selv som enheter, det blir de først når enhetene samordnes til et helhetlig og harmonisk formuttrykk.
At enhetene hver for seg skulle være bærere av estetiske kvaliteter er en modernistisk vrangforestilling, som i sin konsekvens har ført til at estetikken, det vil si læren om skjønnheten, har forsvunnet fra mye av dagens kunst og arkitektur.
Begrepet om en enhetsbasert estetikk er en teoretisk konstruksjon som underslår selve skjønnhetsdimensjonen i arkitektur og kunst. Her må man kunne skjelne mellom enhetsbasert symbolikk og estetikk. Enhetene kan ha en begrenset symbolsk betydning som tall og statistikk, mens estetikken representerer et halt annet nivå i den skapende prosessen.
Vi ser jo hvor det ender når enhetene har bestemt den arkitektoniske estetikken i Regjeringsbygget. Høyblokka har en kasseform med 15 like etasjer og ditto vindusrekker som er blottet for enhver samordnende estetikk.
I prinsippet er den enhetsbasert og har ingen ting med formskapende skjønnhet å gjøre. Men for Anja Bache-Wiig Solbergs enhetsbaserte blikk må Høyblokka fortone seg som et Soria Moria.
