Meninger / Kommentar
NAL og NIL opererer i en kommunal saksbehandlingsfart
Av Maisam Mahdi
Fagutvikling, fort og langsomt
Dette er ikke tiden for å skyte innover i feltet. Vi må samle rekkene. Med eller uten NAL, så må arkitektene stå frem som en samlet profesjon hvis dette historiske mulighetsrommet skal føre til faktisk gjennomslag.
Av Kai Reaver
Dette er ikke tiden for å skyte innover i feltet. Vi må samle rekkene. Med eller uten NAL, så må arkitektene stå frem som en samlet profesjon hvis dette historiske mulighetsrommet skal føre til faktisk gjennomslag.
Av Kai Reaver
Kai Reaver er arkitekt og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (NAL).
Foto: Norske arkitekters landsforbundDet er forståelig at tempoet i fagpolitisk arbeid kan oppleves som frustrerende. Men dette kan dere være sikre på: NAL bruker alle anledninger vi har til å snakke om den vanskelige situasjonen bransjen står i – og hvordan vi kan hjelpe de nyutdannede.
La oss begynne med myten rundt saksbehandling. Når Maisam Mahdi skriver at NAL og NIL opererer i en kommunal saksbehandlingsfart, så er det feil på flere måter og spiller på noen myter som må avlives.
Den nylig publiserte rapporten fra OsloMet og Asplan Viak dokumenterer at saksbehandlingstiden i kommunen ikke har økt – den har økt hos utbyggerne. Det er en viktig nyanse når man diskuterer «kommunal saksbehandlingstid», spesielt med tanke på at mange av våre medlemmer jobber hardt i offentlig sektor.
Dette er også en sektor hvor NAL i en årrekke har bidratt til å styrke kompetansen, blant annet gjennom arbeidet for å få byarkitekter. Vi har nå byarkitekter i Stavanger, Indre Østfold, Lillestrøm, Trondheim, Bergen og Ullensaker, med flere på vei. Ikke glem at dette har skjedd i løpet av noen veldig få år, etter at man vedtok dette som satsningsområde i 2017.
Her har vi nylig vært i Bergen, Oslo, og Kristiansand for å drøfte innholdet i en rekke ulike arkitekturveiledere – et sted arkitekturpolitikken blir helt konkret med reell betydning for bestillingen arkitekter i det private får i fremtiden.
Gjennom samarbeid med kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) reiser vi hvert semester til BAS, NTNU og AHO for å vise frem alt det viktige arbeidet arkitekter i offentlig sektor gjør, og som vi trenger mer av – for å inspirere arkitektstudenter som kanskje også har misforstått og tror at offentlig sektor er treig.
Det er selvfølgelig forståelig å ønske seg mer, og peke på alt det som ikke er på plass. Men for første gang på 16 år ser vi konturene av en ny arkitekturpolitikk og strategi. Statsministerens nylige besøk hos AHO er ikke tilfeldig, det er et signal om at feltet vårt igjen tas på alvor. Her har Jonas Gahr Støre sagt at arkitektoppdraget skal løftes gjennom nettopp en ny arkitekturstrategi. Slike utsagn er vel det motsatte av stillhet.
I prosessen rundt 130 000 nye boliger har NAL også bidratt med konkrete innspill til regjeringens boligarbeid – se bare her – og vi har vært i aktiv dialog med hele det politiske landskapet. Dette er et lite utdrag av politiske møter NAL har hatt de siste månedene:
– Stortingspolitikere i kommunalfraksjonen: Kathrine Kleveland (SP) 23.01
– Kommunal- og distriktsdepartementet, statssekretær Martin Østtveit-Moe (AP) 10.3
– Møte med Fellesforbundet og LO 25.3
– Møte med boligpolitisk talsperson Siri Gaasemyr Staalesen (AP) 24.4 i Stortinget
– Møte med Anne Kristine Linnestad (H) 30.4 i Stortinget
– Helsedepartementet, statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (AP) 8.5
– Møte med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) 14.5
– MDG (bl.a. stortingsseminar om boligpolitikk og flere møter knyttet til dette)
– Dialog med SV om boligpolitikk (hele april)
– Innspill til KDD v/statsråd Kjersti Stenseng 10.6 hos KS
– Dagsnytt 1800 om boligkvalitet (debatt med Daniel Siraj) 17.06 hos NRK
I tillegg jobber vi nå med departement og direktorat i spørsmål om kvalifikasjoner for å kunne drive med arkitektur, og har levert innspill til prosess for endring av regelverk i byggesaker. Dette er viktig arbeid som vil avklare hvorvidt arkitekter får egne ansvarsområder eller tiltaksklasser. Dette er arbeid som har pågått siden 2018, og viser nettopp at slikt arbeid krever langsiktighet i statens tempo.
Dette er ikke tilfeldige møter. Dette er systematisk arbeid for å skape faglig og politisk gjennomslag. Og det skjer parallelt med sterk tilstedeværelse i fagmiljøene: Jeg har nettopp vært på NTNU og sett diplomene fra en ny generasjon arkitekter – se her – og sitter også i 10-årsevalueringen av arkitektutdanningen der, som også skal igangsettes på AHO. Det skjer ting. Det brygger. Det er bevegelse – politisk, faglig og kulturelt.
Men det krever også at vi kjenner vår besøkelsestid.
Overalt hvor jeg møter politikere, direktører og beslutningstakere, opplever jeg en åpen dør. Utfordringen ligger ikke der. Den ligger i at fagmiljøene virker overraskende lite orientert om hva som faktisk skjer – og litt for ofte lite forståelsesfulle for hvordan fagutvikling og politikk faktisk fungerer i Norge. Fremfor å fremstå som en samlet fagstand oppleves vi fragmenterte og navlebeskuende.
Dette er ikke tiden for å skyte innover i feltet. Vi må samle rekkene. Med eller uten NAL, så må arkitektene stå frem som en samlet profesjon hvis dette historiske mulighetsrommet skal føre til faktisk gjennomslag. Hva profesjonen vil – og hvilket samfunnsansvar den vil ta – er det sentrale spørsmålet vi løfter i møtet på torsdag denne uken når hele representantskapet i NAL er samlet i arkitektenes hus.
Det er faktisk nå det skjer. Og hvis det ikke virker sånn – så må man bare skrolle nedover arkitektur.no – nylig kåret til årets tidsskrift. Nå er det ikke bare arkitekter, men hele landet, som ser til oss. Da må vi fremstå som trygge og profesjonelle, og ikke minst: faktaorienterte.
