Flom kjenner ingen (kommune)grenser

Det er på tide å innse at fremtidens klimaendringer er her nå, og at klimasikring gjennom fysiske planer må få nasjonal prioritet, skriver landskapsarkitekt Betina Holt-Haraldsen.

Av Betina Holt-Haraldsen

Det er på tide å innse at fremtidens klimaendringer er her nå, og at klimasikring gjennom fysiske planer må få nasjonal prioritet, skriver landskapsarkitekt Betina Holt-Haraldsen.

Av Betina Holt-Haraldsen

Betina Holt-Haraldsen er daglig leder av landskapsarkitektkontoret BOGL Norge.

Foto: privat

Jordskred, evakuering og flytende campinghytta er ikke til å ta feil av. Klimaendringene er kommet til Norge med et smell, og vi må forberede oss på at det kan skje igjen. Og oftere. Over hele landet har det vært forferdelige scenarier som understreker det mange nordmenn godt vet: at naturen til syvende og sist er sterkest.

I Norge er vi spesielt utsatt mot klimaendringer da har vi store terrengforskjeller som gjør at vi får enorme og ødeleggende vannhastigheter ved flom. Riksrevisjonen la den 3. mars 2022 frem rapporten om at Norge er for dårlig sikret for klimaendringer. De siste dagenes storm og ødeleggelser tyder på at det er sant.

Ifølge Riksrevisjonen har vi blant annet for dårlig sikring av bygningsmateriale, manglende kunnskap om fare for kritisk infrastruktur og for lite samordning mellom myndigheter.

De største byene utarbeider handlingsplaner og kommunedelplaner for overvann og flomsikring som skal sikre tidlig og helhetlig beskyttelse mot stormvann. Men hvordan sikre tidlig og helhetlig klimasikring i distrikter som ikke har nødvendige ressurser og kapasitet til slik planlegging?

Det bygges nye boligfelt, helse- og utdanningsfunksjoner og vegnett i alle groper og kroker av Norge.

Som landskapsarkitekter, har vi et lite mulighetsrom i å sikre bedre løsninger, men begrenset av hensyn til økonomiske rammer og at landskapsarkitketurkompetanse blir prioritert lavt i tidlig fase.

I forbindelse med bygging felles trær ved et pennestrøk, og naturområder og våtmark vurderes ofte enkeltstående og sjelden med status som nasjonal klimaberedskap. Som det burde. Kommuner kan i begrenset form søke tilskudd til klimasiktingsprosjekter under Miljøverndepartementet, men ofte er ansvar og utforming overlatt til den enkelte tomt og med begrensende og ofte lite stedstilpassede føringer.

Gjennom stormen Hans ser vi hvordan småsteder som Nesbyen og Bagn opplever katastrofale konsekvenser for det som er et nasjonalt problem – og ansvar. En oversvømt elv og et jordskred bryr seg ikke om kommunegrenser og problemene forgrener seg utover landet. Landskapsarkitekter kan spille en viktig rolle i klimatilpasningen av byene våre, men vi trenger som riksrevisjonen påpeker bedre samhandling mellom myndigheter, og ikke minst bevilgninger for å sikre helhetlig planlegging. I sammenheng med lokal kunnskap og forståelse.

Det er på tide å innse at fremtidens klimaendringer er her nå, og at klimasikring gjennom fysiske planer i alle Norges mest utsatte byer, tettsteder og distrikter må få nasjonal prioritet.