Meninger / Kommentar
Et teater, en hovedstad, en samtid …
Av Peter Butenschøn
For et teater!
Er det mulig, raskere og rimeligere enn alternativene, å på kortere tid restaurere og rehabilitere Nationaltheatret, og i tillegg inkludere nye rasjonelle løsninger, uten å flytte?
Av Ketil Moe
Er det mulig, raskere og rimeligere enn alternativene, å på kortere tid restaurere og rehabilitere Nationaltheatret, og i tillegg inkludere nye rasjonelle løsninger, uten å flytte?
Av Ketil Moe
Ketil Moe er arkitekt MNAL, tidligere president i NAL og styreleder for Arkitekturmuseets samlinger.
Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen
«Ødeleggende for norsk arkitektur!», hevder Carl-Viggo Hølmebakk med flere om utkastet fra Ellen Horn, Eilif Holte, LPO arkitekter og andre, som foreslår å utvide Nationaltheatret i tråd med Henrik Bulls originale tegninger, fra før sparekniven en gang krympet bygget.
Noe som svekket sammenhengen med det gamle universitetet. Motsatt har Thomas Thiis Evensen rost forslaget opp i skyene for det klassiske formspråket.
Skal forslaget velges eller forkastes på grunn av fasadene? Bjørgulf Braanen stiller seg uforstående i Klassekampen den 16. mai, viser til at argumentasjonen kan skifte fra sak til sak, og spør om det virkelig er dette arkitekter er opptatt av. For eller mot klassisk arkitektur?
Hvordan man skal forandre gamle bygg, gjennom en oppsluttende eller kontrasterende utforming og formspråk, er en evig diskusjon i berørte faggrupper. Hva er rett, og hva er galt?
Temaet er interessant, men treffer ikke kjernen i saken. Forslaget som diskuteres tilbyr noe mer, langt viktigere enn utforming av fasadene. Et svar på et tilsynelatende uløselig problem. Akkurat som arkitektene Lund og Slaattos modernistiske vinnerforslag på 1970- tallet, viser dette utkastet at teatrets behov for opprustning og utvidelse kan løses uten å flytte, grave, eller spa milliarder ned i bakken.
Resultatet kan i tillegg bli bedre enn den eksisterende bygningen, slik vi ser den i dag. Om fasadene til slutt skal ha et klassisk, eller moderne formspråk er et underordnet spørsmål som kan besvares på et senere tidspunkt.
Ellen Horn stilte det viktige spørsmålet; Er det mulig, raskere og rimeligere enn alternativene, og på kortere tid, restaurere og rehabilitere bygget og i tillegg inkludere nye rasjonelle løsninger, uten å flytte?
Sammen fant de en løsning. Eilif Holte har dokumentert at den kan gjennomføres til en realiserbar pris. Med utgangspunkt i Henrik Bulls opprinnelige prosjekt, har LPO, på kreativt vis, demonstrert at dette lar seg gjøre.
De viste at arkitekter kan løse utfordringer som går langt ut over å utforme fasader. Sammen har gruppen gitt et overbevisende svar på et viktig spørsmål for samfunnet!
