Forbi det målbare – den subjektive opplevelsen av ombruk

Utregninger kan argumentere for viktigheten av ombruk, men forteller lite om den subjektive opplevelsen ved å benytte seg av eksisterende bygningsmasse i utviklingen av byggeprosjekter.

Av Mari Bergan

Utregninger kan argumentere for viktigheten av ombruk, men forteller lite om den subjektive opplevelsen ved å benytte seg av eksisterende bygningsmasse i utviklingen av byggeprosjekter.

Av Mari Bergan

Mari Bergan er nyutdannet arkitekt fra Bergen Arkitekthøgskole (Bas).

Foto: Wei Chen

Med begreper som EPD (miljødeklarasjon), LCC (livssykluskostnad), LCA (livssyklusanalyse), klimagassberegning og sirkularitetsindeks, forsvinner vi inn i en verden av målinger, verdier og poenggiving.

Det målbare gir eksakte og verdifulle innsikter om hvordan byggebransjen tar ansvar i klimakrisen og skaper et felles språk for involverte aktører i byggeprosjekter. Det disse begrepene også har til felles er at de forholder seg til byggeriets livssyklus som utgangspunkt for verdisetting av ombruk, et nøkkelpunkt i en sirkulær byggebransje.

Selv om utregninger og poenggiving leder til gjennomføring og verdisetter bærekraftig arkitektur, lurer jeg på hvorfor vi ikke snakker mer om den subjektive opplevelsen av å benytte seg av eksisterende bygg.

Eksisterende bygg og særlig eldre, kulturhistoriske bygg viser til håndverkskompetanse, materialkunnskap og romlige, atmosfæriske kvaliteter. Å ta i bruk byggene vi allerede har, handler om revurdering og reformulering.

Det kan innebære at man skreller vekk, omformer, tilpasser, rehabiliterer og transformerer; å bygge kan også bety å ikke bygge.

En subjektiv opplevelse

Ved å sette ord på den subjektive opplevelsen og kvaliteter ved ombruk kan vi oppnå en felles forståelse for hvorfor vi bør ta vare på eksisterende arkitektur. Det gjør at vi kan relatere til klimakrisen uten å miste bakkekontakten helt.

Ifølge den finske arkitekten Juhani Pallasmaa er synet den hoveddominerende sansen for opplevelsen av arkitektur, i tillegg til hørsel, taktilitet og lukt. Tenk på den varme og rue overflaten av en teglvegg som har blitt varmet opp av solen. Eller lukten av å komme inn i et gammelt trebygg.

Opplevelsen av å kunne kartlegge størrelsen av et rom basert på hvordan lyder oppfører seg ulikt fra trange ganger til store, åpne rom. Vi har alle ressursene i oss selv til å kunne kartlegge potensialet til eksisterende bygg.

Spørsmålet er om dette burde settes i et system for å lettere se potensialet i det som eksisterer.

Ombruk Mari Bergan — Å tilbakeføre kan gi et blikk inn i en annen tid hvor andre valg for formgivning har blitt tatt, mener innleggsfofatteren.
Illustrasjon: Mari Bergan

Arkitekturens komponenter

Arkitekturens komponenter, som den danske arkitekten Steen Eiler Rasmussen beskriver i boken «Om at opleve arkitektur», beskriver hva den menneskelige opplevelsen av arkitektur består av.

Komponentene Eiler Rasmussen trekker frem sammenfatter alt fra proporsjoner, rytmer, fargebruk, lyskvaliteter og akustikk, til relasjonen mellom menneske og rom. Komponenter som er grunnleggende i arkitektutdanningen når vi undervises i å utforme ny arkitektur.

Men disse komponentene kan også benyttes som analyseverktøy i kartlegging av eksisterende kvaliteter.

Analyseverktøy og metode

Et annet interessant verktøy og analysemetode for å forstå og se muligheter i det som eksisterer er metoden beskrevet i «A Pattern Language», av Christopher Alexander, Sara Ishikawa og Murray Silverstein.

Metoden er et designverktøy, men fungerer godt for å dekodere eksisterende bygg og deres opprinnelse, plassering og formsvar som løsning på problemer.

En slik måte å jobbe på kan bli mer og mer nyttig, for å oppnå best mulig utnyttelse av eksisterende bygg.

Et utvidet beslutningsgrunnlag

Å jobbe med eksisterende arkitektur innebærer blant annet at man kan se muligheter i analyse og kartlegging som grunnlag for formgiving.

Det innebærer også at man avdekker historien til byggene. At man ser potensialet i de eksisterende rom og materialer og avklarer hvordan deres arkitektoniske kvaliteter kommer best frem.

Ved å kartlegge de arkitektoniske komponentene og deres subjektive betydning og potensial tror jeg at man beriker beslutningsgrunnlaget for hva som blir bevart.