Forestill dere en verden uten arkitekter. Den verden er her. NÅ!

Del I: NAL – medlemsfordeler på minus

Jeg ser på det som skal være mine medlemsfordeler, gjør en kynisk beregning og ser at jeg går grundig i minus:

MNAL-tittelen: Et mysterium. Meget symptomatisk må man nærmest være bærer av denne tittelen selv for å skjønne hva den står for og hvilken verdi den enn måtte ha. Jeg må si at jeg ikke er fan av uforståelige og lite munnrette forkortelser. «Master i arkitektur» høres ikke så ille ut, og jeg foretrekker egentlig denne betegnelsen fordi den både er mer kommuniserende og fordi jeg har fortjent den gjennom gjennomføring av utdanningen min - ikke for å være med i en liten eksklusiv klubb der det mer er prestisje, forfengelighet og symbolsk verdi enn reell praktisk verdi den representerer.

Tidsskriftbiblioteket: AHO har en samling, jeg har, og det har Nasjonalbiblioteket også. At jeg må dra to timer i bumletoget til Oslo for å bla meg gjennom diverse nye og gamle fagmagasiner – det skjer bare ikke …

Medlemspris på kurs: Når medlemsprisen for et dagskurs inklusive reisekostnader og tapt inntjening blir tilsvarende en gjennomsnittlig ukelønn for oppdrag som er tilgjengelig for et enkeltpersonforetak, og i tillegg sjelden har kritisk relevans (men kjekt å ha), så er det et enkelt regnestykke å sortere fra.

Lokalforeningstilhørighet: Hedmark og Oppland arkitektforening (HAF) er en pussig størrelse. Den skal liksom samle de små Mjøsby-statene som forøvrig har ligget i åpen krig med hverandre, for å få litt av smulene fra de rikes bord. 

Del II: Konkurranser og rammeavtaler – kampen om overlevelse

Konkurranser: IP-tyveri som forretningsmodell. Det dukker jevnlig opp nye modeller som det snakkes høyt og engasjert om (en stund), og så blir det stille igjen. Vi har intet vern! All IP tilhører innkjøper uansett om du ikke når frem i premiepuljen. Og selv om du vinner, så endrer de (ustraffet) på vilkårene og utnevner for eksempel «tre vinnere» som ikke bare må dele premiepotten, men også la sjampisen bli på kjøl fordi dette i realiteten betyr en beinhard stirrekonkurranse der vinneren likevel blir den med lavest pris.

Rammeavtaler: Korrupsjon i ny innpakning. Bedre står det ikke til i den offentlige sektor, der det som skulle være tiltak mot korrupt kartellkultur i bransjene (ikke akkurat noe man har kunnet bebreide vår bransje for), i stedet for å få bort ukulturen bare har erstattet den med en ny – men hvor kvaliteten derimot har løpt ut med badevannet.

Man leier inn «fagkyndige» fra de store konsulentfirmaene som bekvemt skreddersyr rammeavtalene til spesifikt å passe med egne kapasiteter og behov, slik at mindre kontorer aldri vil ha en jordisk sjanse til å nå opp. I tillegg har det etter strategiske oppkjøp av spesialiserte kontorer blitt slik at arkitekt-biten har blitt en brekkstang på billigsalg for å få inn de andre fagene, der de har mer å tjene.

Men kommunene er ikke bedre selv. De tror de vinner på å kappe opp ethvert lite anbud i fillebiter. I praksis vil det si at et arkitektkontor kan lage en innledende undersøkelse som bekrefter at det vil være lurt å bruke et gammelt bygg til nytt formål. Så vil et annet komme inn og lage et skisseprosjekt, et tredje få oppgaven til å utarbeide forprosjekt, et fjerde til byggesøknad, et femte til anbudstegninger og et sjette til detaljprosjektering.

Del III: Teknologi og fremmedgjøring

Programvare-monopolet: Digitalt slaveri. Vi tvinges til å ha svindyre abonnementer på monopolistiske amerikabaserte software som gir blaffen i at det føles som å kjøre i en prototype av en rusten Wartburg som går ti liter på milen og hvor nye reservedeler er like vanlige som hønsetenner.

Hvorfor er det ingen som ser på denne åpenlyse konkurranseforvridende og sikkerhetspolitisk varme poteten? Å skulle bytte plattform fra for eksempel Revit lar seg ikke gjøre uten å miste all historikk og årevis med opparbeidede kontorstandarder.

KI: Nye muligheter eller enda et spiker til kisten? I forlengelse av ovenstående er det nærmest flaut å se hvor svake de innbyggede visualiseringsverktøyene er sammenlignet med hva hvermansen kan spytte ut gjennom en av mange nye KI-tjenester.

Alt av tegninger, søknad og så videre i tiltaksklasse 1 er veldig snart (om ikke allerede) fullt mulig å «fyre av» for enhver person med litt teknologisk nysgjerrighet. Det vil ikke vare lenge før entreprenører hopper over hele arkitektleddet i dagens en situasjon der pris og gjennomføringsevne er det eneste som teller.

Del IV: Boligpolitikk og samfunnsplanlegging

Psykisk helse i UU: Man flagger stolt ut at nå er «psykisk helse blitt skrevet inn i UU». Men er ikke det et symptom på at byggenæringen har feilet? At den ene tingen den skal gjøre – skape trivelige rammer for mennesker – ikke blir ivaretatt.

Ferdighus: Junk food. Hadde ferdighussektoren vært en pizza, så hadde helsemyndighetene for lengst vært ute og advart om konsekvensene av tilstoppede blodårer og fedme-epidemi. Men disse «Pernille-husene» blir servert på samme løpende bånd, og det er faktisk utrolig mye de har til felles med den lille gen-puljen av dagligvarekjeder i landet med deres triste og svært like tilbud.

«Man blir hva man spiser». Og, kunne man tilføye: «man blir hva man bor i». 

Del V: Lovverket og byråkratiet

TEK/PBL: Teknokratenes diktatur. Jeg husker hvordan jeg slet i møtet med «virkeligheten» etter en lang oppvekst i det hermetisk lukkede akademiske herbarium, der de store teoretiske utopiene trivdes bekvemt uforstyrret av de «kjedelige» begrensningene ute i den fysiske verden.

Der vi kunne bli helt euforiske over en liten knoll på en stubbmark som kunne gi noe tiltrengt «motstand» for et mer interessant konsept, så var det nye begreper som UU, snusirkler, livsløpsstandard, balansert ventilasjon, 0-punktet i klimaskallet osv. som avløste de formmessige benspennnene fra studietiden.

«Arkitekturstrategien»: Face-slapping med kald fisk. Det er som å bli face-slappet med en kald fisk å lese den fornærmende latterlige såkalt storslåtte «arkitekturstrategien» som regjeringen nettopp i vanlig selvtilfreds stil har annonsert med pomp og prakt. For dette er en plan for arkitekturen der arkitektene ikke er nevnt med ett ord!

Del VI: Fagets muligheter og potensial

Samfunnsbygging: Merverdi og myk kapital. Det er fullstendig crazy at vår stand lider og er så kuet samtidig som verden SKRIKER på de kompetansene og evnene til å «tenke-ut-av-boksen» og se holistiske løsninger på tvers av ulike problemstillinger. Hvor finner man ellers mennesker som har så bred og dyp viten innom så mange ulike aspekter?

Del VII: Veien videre

Medlemsflukt og motivasjon: «Hadde NAL vært et fotballag, så ville vi ha ligget og kjempet med ræva i fjerde divisjon». Det har blitt pekt på både høy arbeidsløshet, jobbskifte og en aldrende medlemsskare for å finne mening med og forklare den aktuelle krisen som forbundet står i. Men jeg er overbevist om at sannheten er mer ubehagelig: Medlemmer er lei av at vilkårene for å drive som arkitekt bare blir mer og mer uspiselige.

Sammenslåing = synergi og styrke: Hva skjedde med den kostbare, langdrøye og stort anlagte saken om å slå sammen de beslektede forbundene? Det ble fryktelig stille og så … ingenting. Den triste sannheten er at når koblet av sultne gatebikkjer slåss om det samme avgnagde beinet, så blir det alles kamp mot alle - selv om «sharing is caring» og man alltid vil stå sterkere om man jager i flokk enn lusker ensom rundt i kratt og busk i jakten på et lite bytte.

Konklusjon: Et opprop til handling. Vi må bare innse at vi har blitt satt godt og grundig på hylla bakerst i lagerrommet. Og hvis vi skal klare å grave frem en revitalisert aktualitet, så må vi alle ta et skippertak.

Min oppfordring er hermed at dere alle gjør et lite bølgeskvulp for å snakke opp arkitektur og bidra til folkeopplysning. Poenget med mitt manifest er at varige positive forandringer får man ikke ovenfra. Det starter med deg selv. Gå ut i solen og utbred budskapet!

Som jeg skrev i manifestet: Forestill dere en verden uten arkitekter. Den verden er her. NÅ!

Og til slutt en liten nøtt: Hvem kan finne løsningsordet som gjemmer seg bak denne gåten: «4xP3xL3xA2xR+ODG»

Jeg stiller en lunken dansk pils på høykant til vinneren!