Fra motsetning til unnsetning: natur og by hører sammen

Økosystemers kollaps

Oslofjorden er ikke helt død, men det er heller ikke så langt ifra. Økosystemer kan rett og slett kollapse om vi ikke planlegger for natur og flere arter. Dette handler ikke bare om hva vi gjør under havoverflaten, men også om hva vi slipper ut av forurensing i fjorden.

«Hvis de urbane økosystemene skal fungere, må vi planlegge og optimalisere dem med samme presisjon som vi gjør med vannforsyning, avløp og energisystemer. […] Naturen må inn i byens struktur, ikke som pynt, men som livsgrunnlag» sa Rune Skeie, landskapsarkitekt i Asplan Viak, på Teknas seminar Naturmangfold i byplanlegging.

Økosystemene og «livets sirkel» er viktig i seg selv, men urbane økosystemer kan også tjene mange andre hensyn. Grønn infrastruktur som grønne tak, trær, marker, regnbed, 100-meterskoger og permeable flater kan absorbere store mengder vann, redusere flomskader og hindre overvann og vann fra byens kloakksystem å renne urenset ut i fjorden.

Naturen har en egen evne til å håndtere og rense overflatevann. Asfalt og betong har en evne til å ikke håndtere vann - særlig ikke når det blir mye av det. Vi trenger ikke bare noen naturbaserte overvannstiltak her og der, men et helt ny standard der naturbaserte løsninger er sentrale.

Derfor er det et viktig skritt i rett retning når klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har fremmet en lovproposisjon som gir kommunene mulighet til å kreve lokale overvannstiltak i stedet for eller før vannet når avløpsnettet. Dette kan potensielt skape en ny æra, et helt nytt system og en ny finansiering av naturbaserte overvannsløsninger.

Klima har vært på agendaen lenge, naturen kom nettopp

Klima har vært på agendaen lenge. Naturen kom først for fullt med NRK for ett år siden, til tross for at vi er midt inne i FNs tiår for restaurering av økosystemer.

I går kom nyheten om at Oslo, Trondheim og Stavanger blir Mission-byer som skal gå foran i å vise hvordan byene kan bli klimanøytrale innen 2030. Byene skal fortettes, men det bør ikke bety at byene teppelegges av asfalt og betong.

I Norge bruker vi store og nødvendige summer på å redde regnskogen fordi den binder enorme mengder CO₂. Det er mindre fokus på at på våre nordlige breddegrader lagres store mengder CO₂ under bakken, i jordsmonnet. Når vi erstatter natur med harde dekker, ødelegger vi for jordsmonnets evne til å lagre og ta opp CO2.

Finansminister Jens Stoltenberg har nå nedsatt et utvalg som skal se på prisen for de klimagassutslippene som oppstår ved nedbygging av natur. En pris på nedbygging av natur rykker nærmere. Ikke bare trengs det insentiver til å begrense nedbygging av natur i utkanten av byer og tettsteder, men kanskje kan også slike rammer erstatte asfalt og betong i byene.

Selv om det fortsatt er kontroversielt i Norge, er ikke pris på nedbygging av natur en revolusjon. I London har de endret lovverket slik at utbyggingsprosjekter må generere 10% mer natur enn det som bygges. Det betyr at 110% av arealet som bygges ned må restaureres et annet sted. Resultatet er at restaurert natur har blitt så attraktivt at noen aktører har begynt å lage banker med natur som kan kjøpes av utbyggere. Dette må være bank for deg, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen!

Hva venter vi på?

For å få velfungerende økosystemer, også i byene, må vi begynne å planlegge for natur og andre arter. Dette vil gi mer robuste byer som takler klimaendringer, og som tar opp og lagrer CO2. Samtidig peker stadig mer forskning på hvor bra natur er for mennesker og helsa vår.

Norske landskapsarkitekters forening venter på at regjeringen skal innføre lover som disinsentiverer nedbygging av natur og som belønner mer natur og kvalitet i våre felles uteområder.

Vi venter på at byrådene i de store byene skal kreve mer grønne og permeable flater enn asfalt og betong, at mellomrommene skal fylles med natur og økosystemer.

Men vi venter ikke med å tilby kompetanse om urban villgjøring og naturinkluderende stedsutvikling. Om byene våre skal gå fra grå og harde til grønne og permeable, trenger vi å lære hvordan vi planlegger for det.