Fra regelverk til virkelighet: Tilfluktsrommet må testes

Dette er nettopp øyeblikk som dette regelverk sjelden beskriver.

Ikke kvadratmeter. Ikke stykkpris. Men hvordan det faktisk oppleves å presse et helt fellesskap inn i en bunker og be dem vente.

Hvis tilfluktsrom igjen skal bli et krav i boligbygging, må vi forstå hvordan de fungerer i praksis: under stress, over tid og for svært ulike brukere. Vi trenger kunnskap om hva som gjør slike rom brukbare, humane og inkluderende i en reell krisesituasjon. . Tilfluktsrom kan derfor ikke bare spesifiseres forskriftsmessig som en skrivebordsøvelse, de må testes.

Regjeringen har foreslått å gjeninnføre plikten til å bygge tilfluktsrom, med en modell der bygg over 1 000 kvadratmeter omfattes. Samtidig har Stortinget bedt regjeringen både om å gjennomføre kostnadsreduserende forenklinger i relevant regelverk og å avslutte det midlertidige unntaket når nye regler og kriterier er vedtatt.

Denne uken ble beredskap igjen løftet i offentligheten. Samtidig har debatten om tilfluktsrom vist en tydelig avstand mellom politisk alvor og romlig virkelighet. Det er i dette gapet arkitekturen blir avgjørende.

Kostnad er allerede et hovedstridspunkt. I Dagens Næringsliv har OBOS anslått en merkostnad på rundt 100 000 kroner per leilighet. Norsk Eiendom har på sin side advart mot at kravet kan bli for kostbart for utbyggere, og pekt på at den samlede byrden ikke kan skyves over på boligkjøperne alene.

Som svar initierer vi i Comte Bureau et tverrfaglig designeksperiment, og inviterer utbyggere, designere, tekniske fagmiljøer og andre bidragsytere til å være med på å revurdere hvordan tilfluktsrom utformes og reguleres. Prosjektet søker å samle arkitekter, designere, sosiologer, psykologer, leger, ingeniører og tekniske spesialister rundt et annet spørsmål:

Hva må et tilfluktsrom være, utover sin minimumsfunksjon?

Hvis tilfluktsrom skal bli en varig del av ny boligbygging, kan ikke dette spørsmålet besvares gjennom regelverk alene. Det må testes.

Det som må undersøkes, er ikke bare teknisk utførelse, men hvordan rommet faktisk fungerer når det tas i bruk:

– Rom under press: Hva er et humant minimum når usikkerhet og panikk, støy, barn, voksne  og et kjæledyr presses  inn i samme rom?

– Logistikk: Hvordan skal mat, vann og medisiner lagres, vedlikeholdes og distribueres?

– Verdighet: Hvordan sikre hygiene, privatliv, bevegelsesfrihet og nødvendig omsorg mens man er innesperret?

– Atferd under press: Hvilke romlige grep kan redusere uro og styrke samhold og samarbeid?

– Tilgjengelighet og tilrettelegging for alle: Hvordan fungerer disse rommene for barn, eldre, dyreeiere, nevrodivergente og mennesker som lever med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse?

Det er derfor testing angår både arkitekter, utbyggere og byggenæringen. Hvis tilfluktsrom er i ferd med å bli et nytt grunnkrav, er nå tidspunktet for å påvirke hva dette kravet faktisk skal innebære. De som kommer tidlig inn, kan være med på å definere hva «godt nok» betyr før det stivner i standardiserte spesifikasjoner. Vi håper derfor bransjen blir med oss på dette initiativet. 

Tidlig testing kan gi innsikt som forankrer fremtidige krav i dokumentert erfaring fremfor antakelser. For utbyggere og bransjeaktører handler dette ikke bare om etterlevelse, men om risiko, kostnad, troverdighet og muligheten til å påvirke.