Holmlia Love – på Oslos og OBOS’ sørside

En sammensatt og målrettet utvikling

Som landskapsarkitekt er det tydelig for meg: Holmlia er en konkret og viktig sak for fremtidens Oslo. Jeg heier på OBOS og Oslo kommunes planer – Holmlia er på mange måter en perle.

Utviklingen er tydelig: OBOS har åpnet et nytt kjøpesenter med OsloMet-campus på taket – en smart kobling mellom sosiale dimensjoner, næring og utdanning. De har også satset på uteområdene, og som landskapsarkitekt gleder det mitt hjerte. Takk til SOLA landskapsarkitekter.

Svømmehallen er totalrenovert, og fremstår nå som et moderne og inkluderende fritidstilbud, integrert i fjellets indre. Det nyoppussede biblioteket – tegnet av Rodeo arkitekter – har blitt et estetisk og sosialt løft for Holmlia sentrum. Et samlingspunkt, særlig for barn og unge – og ikke minst: med verdens kuleste bibliotekar. Det var i hvert fall det som møtte meg.

Dette handler ikke bare om bygg, men om strukturer og tjenester som aktiverer, samler og skaper eierskap.

Holmliaparken er et annet konkret tiltak som nå oppgraderes. Kommunen investerer i aktivitetsanlegg for barn og unge, og styrker det sosiale rommet mellom boligene. Slike grep merkes i hverdagen. Det gror – bokstavelig talt – i parsellhagene. Urbane dyrkingsprosjekter, felleshager og parsellbruk har etablert seg og bidrar til nærmiljø og tilhørighet. Ikke langt unna ligger Søndre Aas gård og miljøsenter – en urban perle som gir barn og unge erfaring med dyr, natur og landbruk midt i byen.

Holmlia stasjon – et arkitektonisk knutepunkt

Holmlia ble etablert i 1932 og fikk sin nåværende form i 1982 – tegnet av Arne Henriksen for NSB Arkitektkontor. I 1988 ble stasjonen tildelt Houens Fonds diplom – et forbilledlig eksempel på hvordan infrastruktur kan være både funksjonell og arkitektonisk meningsfull.

Med sin tydelige form, spir og åpne strukturer er stasjonen fortsatt et visuelt landemerke, sikkert etter arkitekturopprørets smak. Stasjonen har omtrent samme passasjertall som Lysaker og Drammen stasjon. Med Follotunnelen er forbindelsen til sentrum ytterligere styrket, med plass til flere lokaltog, og området har fått en attraktiv pendlerramme.

Jeg kjenner kontrasten fra vår tidligere hverdag. Det er noe annet å sette seg på lokaltoget og gli forbi fjorden, gamle villaer og grønne åser – i stedet for å stå på en full 37-buss i 90-graders svinger. Tiden det tar, er den samme – hvis bare toget går. Men følelsen av avstand og nærhet i byen har forandret seg.

Byliv og natur i balanse

Holmlia har en flott naturtilknytning. En gåtur fra stasjonen ligger Hvervenbukta – med svaberg, badeplasser og turstier i edelløvskog. For meg er dette en av Oslos fjordperler.

I tillegg er området omkranset av skog og grøntkorridorer som gir beboerne tilgang til rekreasjon og ro. Som landskapsarkitekt ser jeg et stort potensial: Her kan man videreutvikle de blågrønne strukturene. I en tid hvor mange andre bydeler preges av fortetting og hardgjøring, har Holmlia et rikt økologisk landskap – og en egen lokal bekk: Lusetjernbekken.

Boligpriser og sosialt mangfold

En kvalitet som ofte undervurderes, er boligmarkedet. Holmlia har fortsatt boliger til priser som gjør det mulig å bosette seg uten å sprenge økonomien. Det gir rom for ekte sosialt mangfold. Det merkes i nabolaget: Her bor folk som har vokst opp i gata og flyttet tilbake, og nye tilflyttere som oss – side om side. Vår korte erfaring tilsier: Her hilser folk. De spør. De bryr seg. Og det er plass til mer. Ny utvikling og boligprosjekter kan bidra positivt – så lenge de tar hensyn til konteksten og spiller på lag med landskapet, i stedet for å kopiere trange bymodeller fra sentrum. Hører dere, OBOS og Oslo kommune?

Oslo sør utvikles

Holmlia og Rosenholm representerer et nytt kapittel i Oslos bærekraftige utvikling – et område som vokser med sine egne kvaliteter i behold. Dette er ikke et klassisk transformasjonsprosjekt som starter fra et rensket grunn, men en videreutvikling – med respekt for historie, natur og identitet.

For byutviklere, arkitekter og beslutningstakere er dette et område det er verdt å følge tett. Jeg har allerede lagret snarvei til saksinnsyn hos PBE – som den engasjerte naboen jeg har blitt.

For oss som har flyttet hit, er det litt spennende å være tett på. Holmlia er i endring – og det skjer konkret, nært og foreløpig med kvalitet. Her skrives det nå en ny fortelling om hva en drabantby kan være – og hvordan utvikling kan skje med respekt for både fellesskap og sted.

Kanskje ses vi i Hvervenbukta i sommer. Vi får se om jeg allerede da omtaler meg som en Holmlianer. Jeg er i hvert fall klar for å oppdage hva som rører seg i sør – og gleder meg til å lære mer av Holmlias historie gjennom serien Holmlia Love, som snart kommer på skjermen.