Innovasjon med arkitekter eller designere? Ja takk, begge deler

Design og arkitektur er ulike fag, med forskjellige metoder og innganger til innovasjon. Norge trenger begge for å forme fremtidens samfunn, skriver Siri Holmboe Høibo.

Av Siri Holmboe Høibo

Design og arkitektur er ulike fag, med forskjellige metoder og innganger til innovasjon. Norge trenger begge for å forme fremtidens samfunn, skriver Siri Holmboe Høibo.

Av Siri Holmboe Høibo
Siri Holmboe Høibo

Siri Holmboe Høibo er leder for arkitektur, by- og stedsutvikling i Design og arkitektur Norge (Doga).

Foto: Doga
>

Den siste tiden har flere pekt på at arkitekter får for liten plass i de tidlige innsikts- og premissfasene i stedsutvikling, og at de holdes utenfor innovasjonsprogrammer der rammene for nytenking legges. «Skal vi være innovative, må vi også få lov til å delta i innovasjonen», skriver arkitekt og planlegger Ida Skogstad i Arkitektur.

Vi i Doga ønsker å være tydelige: Arkitekter skal delta i innovasjonen – ikke bare i formgivingen, men også i innsikt, utforsking og de strategiske valgene som tas i starten av et prosjekt.

>

Ja, vi vil hjelpe dere over gjerdet

På engelsk brukes ordet designer om både designere og arkitekter, noe som skaper misforståelser om hvor fagene skiller lag og hvor de overlapper. Begge er formgivende, men med ulike tradisjoner og tyngdepunkter. En designer vil ikke hevde at de kan gjøre arkitektens jobb; like lite bør arkitekter presses inn i en designmal som ikke passer deres fag.

I innlegget «Hjelp oss over gjerdet, da» beskriver Skogstad et «gjerde» der arkitekter holdes utenfor tidligfase. Dette er en viktig debatt. I Gnist, Dogas innovasjonsprogram for bærekraftig lokalsamfunnsutvikling, har det lenge vært et krav om tverrfaglige team som inkluderer både arkitekter og designere. 

Vi anbefaler også kommuner å ta Dybdekurset i designdrevet innovasjon som en modningsøvelse før de eventuelt søker Gnist. Kurset, som fasiliteters av erfarne designere, skal ikke erstatte stedsutviklingsfaglighet, men gi kommunene metoder for å jobbe mer strategisk og effektivt. Erfaringene er tydelige: Kommuner som har tatt kurset står sterkere i tverrfaglige innovasjonsprosesser.

Gnist er utviklet for at kommuner selv skal erfare verdien av å involvere arkitekter fra start når stedlige utfordringer skal forstås og løses. Sammen med partnere som Husbanken, Nasjonalt program for leverandørutvikling, Distriktssenteret og Riksantikvaren viser vi hvorfor arkitektkompetanse må inn langt tidligere enn i dag. Det er i tidligfase – når handlingsrommet er størst – at de mest avgjørende valgene tas.

En styrking av arkitekturfeltet

Regjeringen har i år gitt Doga et langt tydeligere oppdrag knyttet til arkitektur. Oppdraget skal bidra til å realisere Norges nye arkitekturstrategi, og gir oss bedre mulighet til å styrke og tilgjengeliggjøre kompetanse om kvalitet i de bygde omgivelsene. Strategien peker særlig på kommunene som nøkkelaktører, men understreker at økosystemet rundt stedskvalitet er bredt og tverrsektorielt. «Arkitektmiljøene har en særlig viktig rolle i å skape kvalitet, både i planlegging og formgiving,» heter det i strategien.

Det nye oppdraget styrker A-en i Doga og gir oss mulighet til å gjøre det mange har etterlyst: å gi arkitektur en tydeligere og mer virkningsfull plass i utviklingen av bærekraftige og attraktive steder. Arkitekturens betydning for komplekse samfunnsutfordringer – fra utenforskap og en voksende eldrebølge til konsekvenser av klimaendringer – blir stadig tydeligere.

Med det nye oppdraget har Doga bedre forutsetninger enn noen gang for å styrke arkitekturens rolle i innovasjon og tidligfase, og for å gi fagmiljøene mer plass, større tyngde og bedre verktøy. Takk til alle som har løftet debatten så langt. Vi ser frem til videre dialog og samarbeid, og håper mange vil være med på å forme dette arbeidet.

>
>
>