Meninger / Debatt
Byrådet gjør det vanskeligere å bygge ut loftsleiligheter
Av Sigrid Z. Heiberg og Herman Søndenaa
Jeg er stolt av å være arkitekt!
«Bare vent til dere kommer ut i bransjen!», får vi høre. Vi primes for faglig nederlag. Men jeg lar meg ikke kue, skriver Magnus Ravlo Stokke.
Av Magnus Ravlo Stokke
«Bare vent til dere kommer ut i bransjen!», får vi høre. Vi primes for faglig nederlag. Men jeg lar meg ikke kue, skriver Magnus Ravlo Stokke.
Av Magnus Ravlo Stokke
Magnus Ravlo Stokke studerer Master i Arkitektur ved AHO og er vert for Arkitektpodden.
Foto: byAkselArkitektutdannelsen min nærmer seg målstreken – nå gjenstår det bare en spurt inn i en knakende god diplomoppgave! Gjennom årene på skolen har jeg fått høre hvor fantastisk det var å være arkitekt i gamledager: Akk, hvor herlig da arkitektene hadde makt, ble lyttet til og fikk betalt for sine tjenester mens de formga våre omgivelser med skjelvende pennestrøk på en serviett!
I dag er vi visst redusert til operatører i skvis mellom utviklere, tekniske tegnere med to-ukers brevkurs som tar halv pris, KI og en generell handlingslammelse fordi vi ikke får bestemme noen ting. Ikke engang fargen på fasaden får vi bestemme – det tar byråden for utvikling seg av.
«Bare vent til dere kommer ut i bransjen!», får vi høre. Vi primes for faglig nederlag. Men jeg lar meg ikke kue.
Vi har fått se bilder av Mies van der Rohe på enden av bordet med sine lydhøre disipler (politikere og utviklere), og hørt om Sverre Fehn som i månedsvis fakturerte kunden for å finjustere høydene på pidestallene på Storhamarlåven. Igjen og igjen får vi høre at slik er ikke verden lenger – at arkitektene kastes ut så snart rammen er godkjent, at alle de faglige disiplinene presser oss inn i et hjørne hvor rommet for arkitektur er redusert til en «fin brukerundersøkelse» som legges i skuffen når volumene skal hamres inn hos PBE.
Og som om ikke det var nok, får vi knapt ha ordet arkitekt i fred. Jeg har hatt et automatisk søk på Finn.no: «Ledige stillinger som arkitekt». Resultat: IT Specialist (krav: 2–3 års IT-støtteerfaring), Temaarkitekt (programmeringsjobb), Løsningsarkitekt (forstår samspill mellom applikasjoner).
La oss bare fastslå at arkitekt i praksis ikke lenger er en beskyttet tittel som krever fem års arkitekturutdannelse.
Tenk deg at du er ombord i et fly, og en utvikler på første klasse får beskjed om at kjøpet av en ny tomt i Bergen sentrum gikk gjennom. Hen roper: «Er det en ARKITEKT om bord??!» Hvem reiser seg da? IT-konsulenten? Den som forstår samspillet mellom applikasjoner? Eller lille meg, som – til tross for voldsom turbulens, kunne fått frem en løsning?
Så hva er egentlig en arkitekt?
Selv om alle kan kalle seg det, selv om Arkitekturopprøret benytter enhver anledning til å rakke ned på de tusenvis av timene som legges ned for å tegne alt som skal og må bygges, selv om man presses på Cheap, Fast, Good (pick any two), selv om det juridiske ansvaret lempes over på deg så du nesten bør være jurist for å unngå å bli bura inne hvis du bommer på TEK17 – så nekter jeg å glemme dette:
Som arkitekt må du forstå helheten, men også vite hvordan byggesteinene fungerer sammen.
Du må kunne materialer, konstruksjon, statikk. Du ser like mye på skygger som på lys. Du ser rom og bygg i sammenheng, ikke som enkeltstående enheter. Du vet at rom ikke nødvendigvis omsluttes av fire vegger – at romdannende elementer kan være alt mellom himmel og jord, bokstavelig talt. Du vet at følelsen man får i snøhulen, i entréen etter en lang dag, på et tak du sniker deg opp på, i katedralens sideskip eller dypt i katakomben hvor en lysstråle trenger inn – alt dette er arkitektur. Du må forstå hvordan nye familierelasjoner krever nye måter å møtes på, hvordan det er å ha røtter et helt annet sted enn der du forsøker å slå rot, og hvordan det bygde påvirker det grønne og det blå – positivt og negativt. Fy fader, jeg er stolt over å få stupe ut og ned i denne kompleksiteten. For en jobb!
Jeg er stolt av å være arkitekt.
Jeg skal gå ut i bransjen og bruke all min erfaring, faglighet og overbevisningsevne til å skape god arkitektur. Jeg skal lytte til opprørere og utbyggere, butikkeiere og persiennemontører. Jeg skal forstå de SFO-ansattes behov, hvordan demente kan trives i trygge omgivelser og leve gode liv. Jeg skal gjøre nødvendig infrastruktur vakker – jeg skal bygge torg, byer og havner! Jeg skal stå på enden av bordet, i svart høyhalset genser, runde briller og med Cæsarsk hånd peke mot serviettegningen på bordet og si:
«Slik skal bygget bli».
Ses i bransjen.
