Danske AO svarer Tina Larsen: Byplanleggingen er steril og historieløs, og arkitektene bærer ansvaret

Arkitektenes visjoner er håpløse. I Danmark hadde vi fra 1200-tallet og frem til første verdenskrig en byggetradisjon skapt av mesterbyggere, som utviklet seg uavhengig av de arkitektoniske stilene. Det går en linje fra de eldste bodene (for eksempel de i Næstved) gjennom Nyboder, Nyhavn, husene i København etter brannene i 1728 og 1795 og bombardementet i 1807, og rekkehus i kjøpstedene til Gammelholm og brokvarterene i de store byene fra slutten av 1800-tallet. En stille og harmonisk utvikling forankret i vårt land. 

Husene har en umiskjennelig dansk karakter. I årene før første verdenskrig var det tegn til at de to sporene, arkitektsporet og byggmestersporet, ville møtes. Ledende arkitekter som Kaj Fisker og Aage Rafn tegnet for eksempel den fine Gudhjem stasjon. Jeg vil kalle det tidløs arkitektur. Den er verken moderne eller gammeldags. Tiden vil aldri renne ut for den.

I den perioden kom Skønvirke-bevegelsen, som pekte i samme retning. Det kunne ha endt veldig bra. Men verdenskrigen snudde alt på hodet, og Le Corbusier fikk arkitektyrket til å endre kurs.

Du skriver: «Men fra deg, en arkitektonisk innovatør, kommer spørsmålet ofte til oss arkitekter: «Hvorfor tegner dere så stygge bygninger?» Svaret er enkelt: Dårlige oppdrag, stramme budsjetter, korte tidsfrister og for lite rom for designkvalitet. Utbyggere som bytter arkitekt midtveis, presser ned kostnadene og ber om mest mulig for minst mulig.»

Mener du at arkitekter ikke har noe ansvar i det hele tatt? Prøv å se på planene som finnes for Jernbanebyen på Vesterbro i København og Kløverparken på Amager. Dette er arkitektenes visjoner, utbyggerne har ennå ikke innført noen restriksjoner, men planene viser håpløs, triviell forstadsbygging uten attraktive byrom.

Du nevner en lang liste med ting vi er enige om å ønske oss. Men vi mangler det viktigste på listen din: gode, nye byrom. Nesten ingen slike er skapt (om noen i det hele tatt) de siste 75 årene. Byplanlegging har vært preget av en linjal og et tegnebrett. Den har vært uorganisk, steril, umenneskelig, rotløs og historieløs. Den har skapt levende maskiner, slik Le Corbusier foreslo. 

Men han tok feil. Han ønsket velvære og komfort i hjemmet med lys, luft og nærhet til naturen. Men han glemte å tenke på byrommene og beliggenheten. De fleste ønsker å bo i koselige og trygge byområder. Det er derfor boligprisene i de eldre delene av byen har økt og er så høye. Og det er derfor vi har en uheldig fragmentering av befolkningen, og de med mindre ressurser er konsentrert i forstadsområdene. Det handler om å skape helheter.

Prøv å se på et bilde av amfiteaterplassen i Lucca. Det er fantastisk. Men se så på de enkelte husene. De er nære ved å være stygge. Det er de forskjellige husene som sammen danner en harmonisk helhet. «Merverdi» skapes: Verdien av helheten er større enn summen av verdien av de enkelte husene. Læres det på arkitektskolene?

Du har rett i at vi er 80 prosent enige. Og når arkitekter legger modernismen bak seg og blir bedre til å skape nye byrom, kan vi bli 100 prosent enige. Utbyggerne vil sannsynligvis følge etter, de er tross alt forretningsmenn og vil investere i noe som kundene etterspør. Det trenger ikke engang å være dyrere. Betong kan være greit hvis det er pusset. Utbyggerne har bare fått dårlige råd.