Krav til den nye regjeringen om å innføre effektive tiltak i det «grønne skiftet»

I en nylig utgitt rapport fra EU bekreftes det nok en gang at nye og eksisterende bygninger står for rundt 40 prosent av det totale energiforbruket og for omtrent 36 prosent av det totale utslippet av drivhusgasser – tall som er langt er høyere enn innenfor eksempelvis transport, industri, og IKT. Undersøkelser i EU viser at byggebransjen selv mener at energieffektivisering vil være mulig å gjennomføre, og beregninger viser at så mye som 75 prosent av eksisterende bygningsmasse må oppgraderes, og at opp mot 87 prosent av offentlige bygninger må nå nullenerginivå for å oppfylle parisavtalen. Dette er klimatiltak som virkelig monner og som burde vært igangsatt for lenge siden – det er derfor vanskelig å forstå at politikerne nøler. Etter valget der klima- og miljø tross alt var høyt på agendaen, har NAL imidlertid høye forventninger om at en ny regjering tar tak.

Den største utfordringen i «det grønne skiftet» er premisset om at energiforbruket vil fortsette å øke, med tilsvarende økt forbruk av naturresurser. Senest 1. september uttalte Bellona-sjef Fredrik Hauge til NRK, at naturødeleggelser er en pris vi må betale for å hindre ekstrem global oppvarming. Det er en forutsetning med uoverskuelige konsekvenser, og snarer tvert imot er det stadig flere forskere som med tyngde fastslår at dette ikke er et reelt alternativ. Å tro at vi kan ’redde kloden’ ved å ødelegge naturen er en alvorlig feilslutning når biologisk mangfold, naturbevaring og klimaendringer uomtvistelig er sider av samme sak, og når naturtapet i seg selv en mulig trussel mot vår eksistens.

Allerede i 2018 kom det et EU-direktiv som påla Norge å utarbeide en nasjonal strategi for energieffektivisering, som også innebærer omfattende renovering av eksisterende bygningsmasse. Direktivet ble adressert til Olje- og energidepartementet, selv om dette departementet i utgangspunktet ikke har spesielle kunnskaper om bygninger og energieffektivisering. Etter tre år, som er lang tid i lys av temperaturmålene som er satt til 2030, har det ikke kommet vesentlige konkrete forslag til tiltak, men nå har saken nylig vært til høring. Som i resten av EU, er det også i Norge en betydelig bransjeforståelse rundt de problemstillinger direktivet løfter frem og det er et uttrykt krav fra flere aktører at direktivet må innlemmes. Et vesentlig argument fra bransjen er at det også vil være problematisk at de norske bygningsstandardene er ikke tilpasset de klimamål som Norge har sluttet seg til gjennom avtaler med EU. Når klimakrisen medfører et tydelig paradigmeskifte i byggebransjen, må naturligvis Norge henge med.

Parallelt med denne høringen er det også sendt ut en beslektet høring fra Direktoratet for byggekvalitet som omhandler et forslag til endringer i teknisk forskrift, TEK 17, der kravet for nye bygninger vil være både dokumentert klimaregnskap og nullenergistandard. Dette er endringer som bransjen har ventet på og som er viktige i seg selv, men samtidig er det en realitet at de fleste bygninger allerede eksiterer og påfører samfunnet store belastninger når det «grønne skiftet» skal gjennomføres. Det er derfor en naturlig følge av dette radikale skiftet at også eksisterende bygninger underlegges tilsvarende krav.

Mellom ulike politiske fraksjoner flyr påstander i alle retninger om det «grønne skiftet» er mulig eller om det hele er en luftig fantasi. Et det bare en fantasi, betyr det at vi alle kan se ganske mørkt på fremtiden, og er det mulig å gjennomføre, som tross alt mange mener, er det fremdeles stor usikkerhet knyttet til hva det faktisk vil innebære av endringer for samfunn og natur. Uansett vil det bety at vi trenger alle de kreative krefter som finnes, da vi, som Albert Einstein lakonisk har påpekt, ikke kan regne med å løse problemene med de samme metoder som har ført oss opp i uføret. Nye og dristige tanker og konkrete eksperimenter må derfor i langt større grad enn i dag stimuleres gjennom økonomiske insentiver og politiske beslutninger.

Norske arkitekters landsforbund mener at energieffektiviseringsdirektivet viser hvor stor betydning effektive tiltak for redusert energiforbruk i byggenæringen og for eksisterende bygningsmasse kan ha. I tillegg vil det gi arkitekter og bransjen som helhet ny og viktig kompetanse om energieffektivisering og bygningsrenovering. Det er selvsagt mange utfordringer knyttet til ombygging, tekniske løsninger og kulturvern som må løses, men samtidig vil implementering av direktivet være et svært tydelig signal om at vi ønsker reelle endringer i bransjen, og at det er en reell politisk vilje til å ta rasjonelle valg til fordel for tiltak som virkelig monner i kampen mot naturødeleggelser og global oppvarming.

Kai Reaver, fagrådgiver Norske arkitekters landsforbund

Gisle Løkken, president Norske arkitekters landsforbund

(Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen i en forkortet utgave)