Meninger / Debatt
Enhetsbasert estetikk – en teoretisk vrangforestilling
Av Paul Grøtvedt
Regjeringen har alt å vinne. Det handler om mer enn murstein. Det handler om ansvar. Om verdiforvaltning. Og om framtidstro, skriver Øystein Aurlien i Tullinsamarbeidet.
Regjeringen har alt å vinne. Det handler om mer enn murstein. Det handler om ansvar. Om verdiforvaltning. Og om framtidstro, skriver Øystein Aurlien i Tullinsamarbeidet.
I 2012 ble det vedtatt å bygge det nye Nasjonalmuseet på vestbanetomta. Tretten år senere står det gamle Nasjonalgalleriet fremdeles tomt.
Foto: Øystein AurlienDet er nå seks år siden Nasjonalgalleriet stengte dørene. Det skjedde i påvente av det nye Nasjonalmuseet, vedtatt i 2008. I 2012 ble det vedtatt å bygge det på vestbanetomta. Tretten år senere står det gamle galleriet fremdeles tomt – ett av Norges viktigste kulturbygg, uten plan, uten innhold og uten retning.
Dette hadde aldri skjedd i privat sektor. Ingen ansvarlig eier ville latt et signalbygg forfalle i tomhet, med årlige kostnader på 6 millioner kroner og null avkastning i form av aktivitet, engasjement eller byliv. Det er på høy tid at regjeringen viser samme ansvarlighet.
For mens ideene har vært mange, har viljen vært fraværende. Daværende kulturminister Trine Skei Grande bestilte i 2019 en mulighetsstudie om etterbruk. Resultatet ble overlevert i to omganger – «Fortellingen om Norge» i 2020 og «Nye Historier» i 2022. Begge havnet i skuffen.
I stedet lanserte Anette Trettebergstuen ideen om å grave ned en ny teaterscene for Nationaltheatret på Tullinløkka. I dag – tre år senere – frarådes denne løsningen i en ny rapport. Vi er tilbake til start. Spørsmålet er: Hva nå?
Statsbygg forsøker nå å få hjelp til å fylle huset, og erkjenner at de ikke har kapasitet selv. Det er en ærlig sak. Men det bør ikke frata regjeringen – og spesielt statsrådene Karianne Tung og Lubna Jaffery – ansvaret for å ta grep. Det trengs politisk vilje og retning for å utforske ny og fremtidsrettet bruk.
Forslaget er enkelt: La oss bruke de neste tre årene til å teste ut et nytt, offentlig tilgjengelig kultur- og kunnskapsprosjekt i Nasjonalgalleriet. Et pilotprosjekt for vår tid – for nye fortellinger, ny skapekraft, og ny tillit til kunnskap og kunst. I en tid der demokratiet utfordres, er det nettopp slike åpne rom for refleksjon og fellesskap vi trenger.
Øystein Aurlien, daglig leder for Tullinsamarbeidet.
Foto: privatTullinløkka – selve byrommet Nasjonalgalleriet åpner mot – har vært en krangleplass i 175 år. Statsbygg har flere ganger innrømmet at dagens utforming er et kompromiss, nettopp for å holde mulighetene åpne. Hva om løsningen nå kan komme nettopp innenfra – fra det tomme galleriet? Kanskje kunne vi fått den kunnskapsparken mange har foreslått?
Da vi etablerte Tullinsamarbeidet var visjonen å gjøre Tullin til Oslos nye sentrum for skapekraft. Det skjer allerede i området i dag. Men Nasjonalgalleriet kan bli selve katalysatoren. Et levende pilotprosjekt vil kunne inspirere, tiltrekke og vise vei – og gi både bygget og byen en ny identitet.
Regjeringen har alt å vinne. Det handler om mer enn murstein. Det handler om ansvar. Om verdiforvaltning. Og om framtidstro.
Meninger / Debatt
Av Paul Grøtvedt
Meninger / Debatt
Av Anja Bache-Wiig Solberg
Meninger / Debatt
Av Ketil Moe
Meninger / Debatt
Av Line Oma
Meninger / Debatt
Av Tina Larsen
Meninger / Debatt
Av Mats Langeid