Meninger / Debatt
Heia «Bilby til Boligby»!
Av Even Bakken
Lappet landskap
Sist helg lappet mormor favorittgenseren min - og viste meg gleden av å ta vare på ting som kan få nytt liv gjennom reparasjon.
Av Even Bakken
Sist helg lappet mormor favorittgenseren min - og viste meg gleden av å ta vare på ting som kan få nytt liv gjennom reparasjon.
Av Even Bakken
Even Bakken er gruppeleder for park og uterom i Norconsult.
Foto: privatDet godt bevarte er ofte det som gjenbrukes i dag, enten det gjelder klær eller arkitektur. Men ombruk og reparasjon er viktige grep for fremtidens samfunn. Det er både godt for miljøet og bra for den sirkulære økonomien vi alle skal og må bli en del av.
Miljødirektoratet definerer sirkulærøkonomi slik: «I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen.»
Sist fredag på landskapsarkitekturdagen presenterte Norske landskapsarkitekters forening sin første eksempelsamling av prosjekter med gode sirkulære eksempler. De 9 utvalgte prosjektene av 38 innsendte skal bidra til et økt fokus og forståelse av en sirkulær tankegang. Det eldste prosjektet var over 20 år gammelt og viser at vi som fag lenge har hatt tradisjon for å bruke om igjen. Eksempelsamlingen vil utvides over tid og bli et verktøy for fremtidige prosjekter og mulighetsstudier.
Hver morgen på vei til jobb går jeg oppover hele Norges handlegate: Karl Johan. Det er et utstillingsvindu for våre verdier og siste skrik i konfeksjonsbransjen. Klesindustrien har lært oss å handle nytt i stedet for å ta vare på tingene våre. Et mønster som viser seg vanskelig å bryte.
Like naturlig som at fuglene kvitrer om morgenen, kommer lastebiler med tonn av varer til butikkene i morgentimene. Ut velter nye lass av sesongens plagg til butikkene. Vekten av klærne er ikke bare en miljøbelastning av dimensjoner - de knuser også granittheller på dens vei - til landskapsarkitektens store fortvilelse.
Der arkitekten ser opp, og passer godt på fasadene, har vi landskapsarkitekter en tendens til å se ned. Bygulvet er på mange måter vårt ansvar. Vi skal få strømmen av mennesker på føtter og hjul til å flyte mellom byggene. Den populære gaten har ikke tålt tidens forbruksmønster og med de mange knuste og hullete granittplatene kunne handlegaten trengt en real oppgradering.
Tradisjonen kintsugi kommer fra Japan, der knust porselen fikk nytt liv ved å reparere og sette sammen bitene med gull.
Foto: Guggger/WikimediaDen gamle tradisjonen kintsugi kommer fra Japan, der knust porselen fikk nytt liv ved å reparere og sette sammen bitene med gull. De reparerte objektene ble skatter og kjære samleobjekter. Det er en fin tanke som kan overføres direkte til gaten med oppgraderingsbehov.
Kintsugiteknikken kan skape mening i vår landskapsarkitektur. Folk kan med denne få øyene opp for verdien i å ta vare på det man allerede har.
Karl Johan kan bli et landskapsarkitekturprosjekt som endrer måten vi ser på ødelagte omgivelser. Fra å være en utfordring og et problem til å bli en kvalitet. Vi trenger arkitekturprosjekter også på gulvet i de sentrale byrommene våre som speiler samfunnet vi ønsker for fremtiden. Lapping er ikke bare en nyttig evne lært av en mormor, det er en viktig verdi i vårt samfunn.
Om Karl Johans sprekker og hull blir fylt med gull gjenstår å se. Personlig håper jeg på blått, herdet glass fra våre egne koboltfjell.
