... men hva skal vi bygge dem med?

Et materialspørsmål

Materialvalg er et uttrykk for verdier, og det bør også prege boligdebatten, boligpolitikken og det vi til slutt bygger. For hva slags bygningskultur ønsker vi å videreføre og bygge opp under? Materialene vi velger i dag, bestemmer både karbonavtrykket til byggene vi oppfører og livsløpet til dem som kommer etter oss. De sier noe om hva vi anser som varig, reparerbart og sunt, og hva vi aksepterer skal bli stående som avfall i landskapet når bygget en dag rives.

Dagens byggeskikk er sterkt preget av petrokjemiske produkter og en engangslogikk. Gipsplater, plastmembraner, silikon, mineralull og sementbaserte mørtler er, for å nevne noen, blitt standardrepertoar. De er billige og godt innarbeidet i entreprenørenes praksis. Men de er ikke nøytrale standarder. De bidrar ofte til konstruksjoner med høy teknisk kompleksitet og store utslipp gjennom livsløpet.

Spørsmålet er derfor ikke bare om 130 000 boliger skal bygges eller om eksisterende bygg skal oppgraderes, men hvordan – og med hva?

Materialvalg som kultur og praksis

Å detaljere et bygg er også å definere en materialkultur. Arkitekter, prosjektledere, rådgivere og byggherrer sitter med større handlingsrom enn vi ofte erkjenner. Valg av blokk, mørtel, plate, ventilasjonsprinsipp og overflatebehandling styrer ikke bare byggets kostnad og ytelse, men også hvilken byggeskikk vi bygger videre på. De former fremtidens byggeskikk og designkultur.

Materialvalg handler også om arbeidsmiljø, kompetanse og ikke minst estetikk. Biobaserte materialer inviterer håndverkeren til å arbeide med materialer som kan formes, repareres og tilpasses på stedet. Dette påvirker ikke bare detaljene i et bygg, men selve arbeidsflyten, verdsettelsen av håndverk og forholdet mellom materiale og menneske.

I Norge finnes det både et voksende nettverk av produsenter og leverandører som arbeider med biobaserte materialer og betydelig lokalkunnskap i håndverksmiljøer som sjelden får plass i dagens industrialiserte byggemodell. Å bygge broer mellom disse miljøene kan være det mest transformative grepetfor å utvikle en ny materialforståelse.

Et skifte i perspektiv: Hva koster egentlig hva?

Pris er alltid et tema, og ofte den dominerende unnskyldningen som brukes mot slike materialer. Men mye av merkostnaden skyldes ikke selve materialet, men usikkerheten rundt å gjøre noe annerledes, lite erfaring hos entreprenørene og mangel på standardiserte løsninger. 

Ofte sammenlignes materialer utelukkende på kvadratmeterpris, uten å ta hensyn til monteringstid, kompleksitet, vedlikehold eller levetid. Her er det stort potensiale for biobaserte materialer.

I praksis er mange biobaserte materialer både enkle å bearbeide, raske å montere og lette å reparere. Når man også regner inn færre lag, lavere energibehov i drift, bedre inneklima og redusert miljøbelastning over tid, endrer regnestykket seg. Å jobbe med biobaserte materialer forutsetter derfor et blikk for helheten—ikke bare prislappen på produktet, men kostnadene og gevinstene gjennom hele byggets livsløp.

Nøyer vi oss med halvveis løsninger? Definitivt. Kanskje kommer materialdiskusjonen rett og slett for sent inn i prosessen. Når materialstrategien ikke etableres tidlig, blir den lett redusert til en justering i etterkant – og da forsvinner både handlingsrommet og gevinsten.

Det er sjelden tekniske argumenter alene som holder oss tilbake, men en forestilling om at det vi alltid har gjort, er det tryggeste. Men materialkunnskap utvikles kun når den tas i bruk. Og små skritt kan skape store endringer.

Små valg, stor effekt

Store endringer begynner i det små. Skal vi utvikle et mer bærekraftig samfunn med plass for alle, krever det en endring av dagens praksis. Det krever nysgjerrighet, og vilje til å stille spørsmål ved materialene vi tar for gitt. 

Hvis vi begynner å se boligpolitikk også som materialpolitikk, åpner det for en ny måte å bygge på. Små skift i materialvalg kan derfor få store konsekvenser. Bytt ut gips med leireplater, plastmaling med leire- eller kalkmaling, og mineralull med fiberisolasjon eller hampbetong. 

Vi trenger ikke snu hele bransjen på hodet for å begynne. Det holder å starte med én vegg, ett rom, ett prosjekt. For i møte med både boligkrise og klimakrise er det ikke bare et spørsmål om hvor mye vi bygger – men hva vi bygger med.