Mitt første arkitektoppdrag

Selskapet har en rammeavtale med en større offentlig aktør, noe som betyr at vi er i en pool med andre arkitektkontorer og at vi får tildelt oppdrag på rundgang. Og nå var vi nestemann ut! Og jeg skulle jobbe med prosjektet! Hva kunne det være som lå i den store, offentlige julegaveposen vi nå skulle trekke en pakke fra? Kanskje en ny brannstasjon? Ny fasade på et bydelssenter? En barnehage? 

Svaret var … et rør.

I en helseinstitusjon er det nemlig et kjøleanlegg i en kjeller som ikke fungerer, så det må byttes sånn at bygget kan kjøles ned om sommeren. Enkelt og greit. Men: I sånne kjøleanlegg er det en gass som pumpes rundt - et såkalt kjølemedium. Og denne gassen må tilfredsstille kommunens miljøkrav, derfor må det nye anlegget benytte propan. Propan er et naturlig forekommende hydrokarbon, så når den etterhvert slippes ut, så er det ikke så gærent for miljøet.

Problemet er at propan er både eksplosiv og brennbar - vi bruker jo det i grillen og primusen. Derfor må man passe på at dersom det blir en lekkasje i kjøleapparatet, så må gassen komme seg ut. Og hva trenger man da? Jo, et rør.

Så oppdraget mitt er å tegne et rør som kommer ut av en vegg, noe som betyr at fasaden endres. Og det må man søke om. Røret må også en liten sveiv innom en nabotomt, så da må det søkes dispensasjon. Og det må varsles til naboene:

«Hva synes De om et nytt rør på nabofasaden, Fru Hansen?»

Som nyutdannet arkitekt tar jeg selvfølgelig denne oppgaven på aller høyeste alvor. Jeg skal på befaring for å forstå konteksten til røret: Hvordan ser byggene og landskapet ut rundt der røret faktisk kommer ut?

Røret har også en iboende kompleksitet; det er rundt i tverrsnitt, men enten vertikalt eller horisontalt i utstrekning. I tillegg har røret ofte en varierende diameter med korte, faste intervaller, noe som både gjør det konstruktivt mer robust mot bulker og deformasjoner, men som også skaper overganger og retningsendringer der rørets overflate nærmest blir både elliptisk og hyperbolsk paraboloide – altså både konkav og konveks på samme tid.

I tillegg til det konstruktive og iboende paradoksale i rørets natur, er det også flere kontekstuelle forhold som gjør oppgaven utfordrende. Den brannfarlige gassen skal ut i friluft, men fasaden hvor rørets naturlige bane ligger, ender i en balkong – en røykebalkong.

Dersom røret ikke avsluttes på riktig sted, kan det i praksis fungere som en fastmontert flammeutgang, ikke helt ulikt de utstrakte armene på en plattform i Nordsjøen, hvor overflodsgass brennes av som fyrtårn over det moderne oljeavhengige Norge. Det er en effekt man naturligvis ønsker å unngå på helseinstitusjoner rundt omkring.

Som vi har lært på AHO, skal jeg nå gå inn i en lang periode med analyse, stedsforståelse og ikke minst fordype meg i rørets historie, fra de første dokumenterte bygningsintegrerte rørsystemene i Indus-sivilisasjonen cirka 3000–2600 f.Kr.

Stedet skal oppleves in situ, gjerne være på tomten et helt døgn, som vi ble oppfordret til i første klasse. Ta med telt, oppleve fasaden, omgivelsene, ta stedets ånd inn, hva er rørets genius loci?

Jeg ser frem til å komme på AHO, gjøre foredrag, skrive små innlegg på LinkedIn om røret, kanskje første slide bare er serviett-skissen: en vegg med et rør. 

Så komplekst, men så underlig vakkert i all sin enkelthet.