Meninger / Debatt
Hva kan vi lære av Arnstein?
Av Ole Knagenhjelm Lysne
Fløybanens trasébelysning i Bergen, signert Norconsult, ble nominert til Norsk Lyspris i 2015, i kategorien Beste utendørsbelysning. Innleggsforfatteren er seniorrådgiver i lysdesign i konsulentfirmaet.
Foto: Roar SandeKhrono publiserte nylig en artikkel som understreker viktigheten av å bevare utdanningen innen arkitektonisk lysdesign ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Jeg ønsker å støtte denne appellen og understreke hvorfor lysdesign ikke bare handler om estetikk og teknologi, men er helt avgjørende for vår trivsel, helse og kvaliteten på våre omgivelser.
I artiklene «Kjedelig eller opplevelsesrik by? Lyset kan utgjøre forskjellen» og «Lys, liv og arkitektur: Våre omgivelser former vår trivsel og helse», har jeg tidligere fremhevet hvordan lys påvirker våre omgivelser og livskvaliteten vår på en grunnleggende måte. Godt lysdesign skaper tryggere byer, stimulerer sosial interaksjon og påvirker positivt folks psykiske helse og velvære.
Dette er aspekter av lysdesign som strekker seg langt utover ren estetikk eller teknisk effektivitet – det handler om å skape gode og trygge rom der mennesker trives og føler seg inkludert.
Når forfatterne av Khrono-artikkelen nå varsler at denne unike utdanningen i arkitektonisk lysdesign står i fare, er det et signal som bør tas alvorlig av både utdanningsinstitusjoner og beslutningstakere. Norge er et land med store variasjoner i lys gjennom året, noe som gjør kompetansen innen lysdesign ekstra viktig for byplanlegging, offentlige rom, bygg og helsesektoren for å nevne noe.
Uten en spesialisert utdanning innen lysdesign, risikerer vi å miste kritisk kompetanse som sikrer at disse viktige funksjonene ivaretas på en bærekraftig og helsefremmende måte.
Regjeringen via Kommunal- og distriktsdepartementet har nylig publisert en fagtemaartikkel om utebelysning, hvor de påpeker utfordringer knyttet til lysbruk, inkludert behovet for energieffektive løsninger, minimal lysforurensning og optimal visuell komfort. EU har også innført et direktiv om bærekraftige produkter som stiller stadig strengere krav til energieffektivitet, bærekraft og miljøpåvirkning. Denne økte oppmerksomheten og fremtidige krav understreker ytterligere behovet for en solid kompetansebase innen lysdesign.
I en tid med økende fokus på bærekraft, folkehelse og sosialt inkluderende byrom, er behovet for tverrfaglig lysdesignkompetanse mer aktuelt enn noensinne. Ettersom lys påvirker hvordan vi opplever trygghet, tilhørighet og funksjonalitet i både bygg og uteområder – og dette gjør fagfeltet til en viktig brikke i utviklingen av miljøer som støtter opp om menneskers trivsel og livskvalitet.
Fagfeltet er tverrfaglig av natur, og krever samarbeid mellom arkitekter, interiørarkitekter, byplanleggere og teknologer. Utdanningen ved USN har vært en sentral leverandør av nettopp denne helhetlige kompetansen, som stadig etterspørres mer i både private og offentlige prosjekter. Det er derfor avgjørende at denne utdanningen ikke bare opprettholdes, men styrkes og videreutvikles.
Vi trenger lysdesignere som har kunnskap om hvordan man skaper miljøer som fremmer helse, trygghet og trivsel samtidig som de møter fremtidige krav til bærekraft og miljøhensyn. Dette er ikke en luksuskompetanse, men en nødvendighet for fremtidens by- og samfunnsutvikling. Nedleggelse av lysdesignutdanningen vil bety et stort tap for hele bransjen, og en svekkelse av vår evne til å utvikle bærekraftige, attraktive og helsevennlige omgivelser.
Jeg oppfordrer derfor sterkt arkitekturbransjen til å ta til orde for en styrket utdanning av lysdesignere i Norge. Dersom USN og ansvarlige beslutningstakere velger å avvikle studiet, bør andre institusjoner ta over ansvaret. Naturlige alternativer kan være AHO eller NMBU, som begge har kompetanse og kapasitet til å sikre at fremtidens lysdesignfag består – til beste for kommende generasjoner og vår felles trivsel.
